hits

november 2015

Meningen med bedriftslivet

"What kind of company are we going to be? The kind where everyone has a summer house?"

Mange vil dra kjensel p denne replikkvekslingen i TV-serien Mad Men mellom Don Draper og Roger Sterling. Don filosoferer over hva som er meningen med det hele. For Roger er svaret penbart, tjene meste mulig penger. Dette var midten av 60-tallet. Ville Roger svart det samme i dag?

I novemberutgaven av Harvard Business Review offentliggjres rangeringen av The Best-Performing CEOs in the World. Det interessante med rets oversikt er at de for frste gang har lagt vekt p noe mer enn avkastningen til investorene. Det teller fortsatt solide 80 prosent, men de vrige 20 er basert p selskapets ESG-indeks - Environmental, Social and Governance performance.

Uansett hva man mtte mene om slike rangeringer, og de er penbart enkle kritisere, ligger det en fundamental erkjennelse til grunn nr et milj som Harvard har kommet til at selskapets samfunnsbidrag, ut over tjene penger, er viktig nr man skal vurdere topplederens innsats.

Da er det ikke alene nok utvikle og kommunisere unike produkter og lsninger, men faktisk st for noe som angr mer enn bedriften. rets vinner, Novo Nordisk med CEO Lars Srensen i spissen, har en hy ESG-indeks blant annet fordi de tilbyr insulin til sterkt rabatterte priser til utviklingsland, og fordi de har en strengere policy enn loven plegger dem nr det gjelder teste medisiner p dyr. Novo Nordisk viser tydelige holdninger p viktige samfunnsomrder. Mener alts Harvard Business Review.

I stadig strre grad blir bedrifter avkrevd et svar p hva som er MENINGEN med dens eksistens. Hvilket bidrag gir den til samfunnet og hva slags arv vil den etterlate? Kunder, ansatte, potensielle ansatte, partnere, myndigheter og interesseorganisasjoner - alle er de blitt mer opptatt av denne dimensjonen. My only business is business, sier du? Beklager, det holder ikke om du vil ha lojale kunder, de beste partnerne, de smarteste medarbeiderne og myndigheter som sikrer deg stabile og gode rammebetingelser.

Denne meningsdimensjonen skal og m eies og frontes av topplederen. Dette dreier seg ikke om HR-direktrens personlige engasjement for regnskogen eller markedsdirektrens brennende nske om bygge skoler i Afrika. Dette er ikke en sum penger man avsetter til gode forml, eller avlat som det ogs kalles. Dette handler om bedriften, hvordan den opererer og de forretningsmessige beslutningene man tar.

Selv om dette grunnleggende dreier seg om hva bedriften faktisk gjr, er forretningsverdien i svrt stor grad knyttet til hvordan man evner kommunisere dette til interessentene. F de til lytte, anerkjenne budskapet og respondere p det i form av kjpe bedriftens produkter, nske jobbe der eller ha forstelse for endringer i rammebetingelsene. Det er en anerkjennelse man m gjre seg fortjent til i en medieverden med enormt styniv, hyperkort konsentrasjonsevne og en grunnleggende skepsis blant mange til det private nringslivet.

Dette setter penbart helt nye krav til topplederkommunikasjonen. At hun er synlig, p de riktige arenaene og med den rette agendaen. At hun fremstr troverdig, profesjonell og relevant.

I dag m topplederne ha en mer helhetlig, langsiktig og tydelig plan for sin synlighet. Det holder ikke bare med en opportunistisk tilnrming hvor man forsker komme i media hver gang man har et nytt produkt selge. Man m utvikle et narrativ, en hovedhistorie, som fungerer bde internt og eksternt, og som man evner kommunisere over tid og i flere kanaler. En hovedhistorie som bde tar innover seg hva bedriften gjr for sine kunder og ansatte, men like mye hva bedriften gjr og vil gjre for samfunnet.

Topplederne, og vrige ledelse, m legger mer vekt p og bruke mer tid p kommunikasjon. Det gjelder i dag, og i enda strre grad fremover.

What kind of company are you going to be?

Denne sto frst p trykk i Kapital nr. 19 - 5. nov 2015