hits

oktober 2014

Obamas elendige krisekommunikasjon



Neste uke gr amerikanerne til valgurnene. En ny kongress skal velges. Kanskje vil Republikanerne overta flertallet i Senatet, og gjre Obamas to siste r svrt vanskelige. Kanskje ikke.

Det som synes klart er at Obamas reaksjon vil vre avmlt og professoral. Uavhengig av om han er p vinner- eller taperlaget.

I can feel your pain, sa Bill Clinton med troverdighet. "I can hear you", skrek George W. Bush i ruinene etter 11. september. Uavhengig av hva man mtte mene om disse herrers politikk, de evnet ofte formidle at de forsto folkets frustrasjon.

Her sliter Obama. Big time, som de sier der borte. Too cool for Crises, for sitere en overskrift jeg s nylig. Uansett krise, uansett folkets rop, er Obama like rolig. Syria, IS eller Ebola- alt kan lses om bare de smarteste folka setter seg ned rundt bordet og snakker sammen. Det er ingenting ta snn p vei for. Hallo, slapp av folkens, professor Obama er p saken. Det er det etterlatte inntrykket mange har av sin president.

Dette er drlig krisekommunikasjon! En vesentlig del av kommunikasjonen i forbindelse med kriser dreier seg om anerkjenne flelsene folk har. Men Obama nekter, og fortsetter snakke til folks hjerne snarere enn deres hjerte.

Kanskje gjr Obama mye riktig nr det gjelder finne gode lsninger p krisene. Det vet ikke jeg. Men fordi folket ikke fler seg forsttt og anerkjent for sin frykt, straffer de ham med historisk lav oppslutning.

Det er et paradoks at mannen som ble president p grunn av sine talegaver, gr inn i historien som presidenten som ikke evnet kommunisere med sitt folk i krise.

Drlig krisekommunikasjon har en hy pris.



#PR #Krisekommunikasjon #President #Obama #Kongressen #USA #Valg

Nr toppsjefen plutselig gr.


Forrige uke var preget av sjefer som gikk av. Frivillig og ikke fullt som frivillig. Blant annet en helsetopp og noen profilerte nringslivsledere.

En slik plutselig endring p toppen frer umiddelbart til at eiere, ansatte, media og andre etterspr klar og tydelig kommunikasjon. Styreleder forventes ha svar p meste og utlmodigheten er stor.

En plutselig sjefsavgang har mange likehetstrekk med kriser som brann, ulykke og skandaler. Situasjonen oppstr helt uventet, oppleves ofte som kaotisk og det er mye flelser involvert. En slett krisehndtering kan sette organisasjonens omdmme p spill.

Den store forskjellen er at man ikke trener p sjefsavganger.

I de aller fleste krisesituasjonene en bedrift kan oppleve har eiere, styret, ledelse og ansatte felles interesse. Det er ingen som nsker en brann, at en kollega skal bli skadet, eller at det er en alvorlig feil med produktet. Dermed kan man lage beredskapsplaner og gjennomfre krisevelser som alle sttter opp om.

Her skiller et plutselig sjefsbytte seg fra andre kriser. Et lederskifte er en krise som noen alltid nsker. Styret eller sjefen selv. Man har ikke lenger felles interesse, og det er en situasjon det kan vre vanskelig trene p.

Likevel, jeg tror styreledere i store selskaper br begynne trene p nettopp dette. Man br ha tenkt igjennom hva man skal si til hvem, p hvilken mte og i hvilke kanaler. En kortfattet plan som oppdateres ved jevne mellomrom.

Det er en krise nr toppsjefen plutselig gr. Men det betyr ikke at man ikke kan vre forberedt.

PS! Jeg har helt bevisst ikke nevnt verken firma- eller personnavn i denne bloggen. Det er fordi jeg ikke p noen mte har til hensikt evaluere enkelttilfeller. Refleksjonene i denne bloggen er kun p generelt grunnlag.

#Omdmme #PR #Krise #Toppleder #Styret #Styreleder

Er gratis pedikyr veien til de kvinnelige talentene?

Jeg er forvirret. Egentlig veldig forvirret.

Jeg er fdt p slutten av 60-tallet og har fulgt feminismen og likestillingen gjennom flere faser. Selv om jeg aldri har gtt i tog for saken, har det alltid vrt selvsagt for meg at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene. Bde p hjemmebane og i arbeidslivet.

Denne helgen leste jeg at noen av de store konsulentselskapene i USA n tilbyr manikyr- og pedikyrarrangementer for tiltrekke seg unge kvinner. De mest talentfulle p de beste universitetene mottar ste rosa invitasjoner til events hvor de kan f fikset neglene og treffe representanter fra selskapet i samme slengen.

Opplegget er visst spass vellykket at andre bedrifter n flger etter.

Hva er det som skjer?

Min arbeidsgiver, Gambit H+K, som Norges strste PR-byr, nsker selvsagt tiltrekke seg de beste unge talentene. Vi deltar p karrieredager, og viser frem mulighetene vi tilbyr s ofte som vi kan. Tanken p lokke kvinnene med neglefiksing virker derimot fjern, for si det veldig forsiktig.

Er det jeg som ikke henger med i likestillingstimene? Har jeg ikke forsttt at unge moderne blstrmper, for bruke tittelen p en nylig publisert bok, tenker helt annerledes ennmer tradisjonellefeminister? Er det rett og slett nhelt greit for en arbeidsgiver tilby kjnnsspesifikke opplegg og ting som gr direkte p utseendet?

Hadde noen, for bare f r siden, spurt om hvorvidt gratis pedikyr var veien til de kvinnelige talentene, ville det blitt tolket som et retorisk, grovt usaklig eller spydig sprsml. Er det n plutselig blitt et klokt og legitimt sprsml, ogs i Norge?

Jeg er forvirret. Hper noen unge norske kvinner der ute kan oppdatere meg.

#PR #Rekruttering #Pedikyr #Gambit #Blstrmper #EmployerBranding #karriere #Kommunikasjon

Se til Nettavisen!

Aftenposten har i dag en lengre artikkel knyttet til at stadig mer av reklamen kler seg ut som redaksjonelt stoff i mediene. En utvikling mange medieledere misliker sterkt.

Jeg burde ikke skrevet om dette. Jeg vet det. Jeg jobber i et selskap som leverer denne typen tjenester. Min egeninteresse er i overkant tydelig.

Synes likevel jeg kan f lov til skryte litt av Nettavisen.

Nettavisen har ftt mye pepper fordi de har satt sammen et produkt med bloggere, redaksjonelle saker og reklame p nye mter. Andre mediehus har vrt kritiske og beskyldt Nettavisen for bde det ene og det andre. Sannheten er likevel at leserne av Nettavisen har lrt seg se hva som er hva. Format og merking er tydelig og forutsigbar. Stadig hyere lesertall sier det meste.

Nr andre mediehus, ogs de mest serise i bransjen, n fler seg tvunget til bli mer kreative for spe p inntektene fra et fallende annonsemarked gr det ikke like bra. Artikkelen i Aftenposten refererer blant annet til flere uheldige saker i The New York Times. Det er ingen bakgrdsavis.

Der Nettavisen har gtt skritt for skritt, forsker andre medier n gjre alt i et kjempeskritt. Tilbake str forvirrede lesere og lurer p hva som skjer.

Folk er ikke livredde for kommersielle aktrer. De leser gjerne interessante saker selv om avsenderen er en bedrift- eller en blogger med tydelig egeninteresse.... Det folk ikke aksepterer er bli lurt.

Se til Nettavisen!

PS! Gambit, og vr nye satsing Bisqit, er nevnt i artikkelen jeg refererer til i Aftenposten.




#Nettavisen #Innholdsproduksjon #Bisqit #Gambit #PR #Aftenposen