I Gambit, hvor jeg jobber, er det ikke populært å levere fra seg noe som inneholder skrivefeil. Slik er det sikkert i de fleste PR-byråer. Du kan være ganske trygg på at en kollega plukker det opp, og da vanker det en verbal rapp over snuten.

Jeg holder fanen høyt, selv om det sikkert er en feil eller to i alle mine blogginnlegg. Jeg er opptatt av at det skal være korrekt. Selv når jeg sender sms er det punktum, store bokstaver og andre rariteter som de fleste har sluttet med for lenge siden.

Det er ingen tvil om at vi som er opptatt av språket har vært på defensiven lenge. Er e' så nøye a', tenker visst mange. Det viktigste er vel at folk får med seg budskapet.

Jeg hater å si det, men slurverne har nå styrket sin stilling ytterligere. Og det så sågar forskningsbasert.

En artikkel i magasinet Wired viser til forskere som mener at skrivefeil er en naturlig konsekvens av måten hjernen jobber nå. Når vi konsentrerer oss om å få frem et budskap, blir hjernen mindre opptatt av detaljene. En skrivefeil er ikke et tegn på slurv, men på at man er konsentrert på det man vil formidle. Hjernen klarer ikke begge deler samtidig, og prioriterer det viktigste først.

Det skal legges til at løsningen er ganske enkel, dog litt upraktisk i hverdagen. Få en annen person til å lese igjennom det du har skrevet. Eller skriv ut og les korrektur på papir heller enn på skjermen. Da vil man lett få luket ut de fleste skrivefeil. Kanskje finner man en bedre måte å formulere budskapet på også, slik at det blir enda enklere å forstå.

Uansett, neste gang du finner en skrivefeil i en av mine blogger, ta det som tegn på at jeg har vært opptatt av budskapet mer enn av bokstavenes plassering. Det er bare sånn hjernen min er!

Skriveleifene har fått sin hevn. Synd, mne sant!

#Språk #Skrivefeil #PR #Kommunikasjon #Wired #Forskning

Det franske kjøkken gikk i graven 15. juli 2014. Helsetilstanden har blitt gradvis dårligere de siste årene. Døden inntraff dagen merkeordningen «Fait Maison», hjemmelaget, ble innført på restaurantene.

Det mener i hvert fall mange franskmenn. Og jeg er enig.

Utgangspunktet er at maten på franske restauranter har blitt stadig dårligere. Ferdigmat og storindustri har tatt over for de tidligere så stolte kokkene som laget mat fra bunnen basert på råvarene i eget distrikt. Selv på spisesteder som tidligere bare var hakket under stjernerestaurantene, får man nå ofte mat som er produsert et annet sted og så bare varmet opp på restauranten.

Franske politikere, og mange andre, har lenge ment at noe må gjøres. Og løsningen ble en nasjonal merkeordning hvor restauranten kan sette et lite emblem på menyen på de rettene som er laget på restauranten - «Fait Maison».

Men hva skal til for å kalle noe for hjemmelaget? Jo, et betydelig regelverk følger ordningen og beskriver i detalj hva som er ok, og hva som ikke er det. Det er for eksempel lov å kalle pommes frites som er skrelt og kuttet et annet sted et annet sted enn på restauranten for hjemmelaget. Så frem de ikke har vært frosne. Ja vel.

Det er minst tre grunner til at slike merkeordninger oftest ikke fungerer:

1        1. Man lager en ordning som dekker hele markedet, og som helt overser at det er mange ulike segmenter som er opptatt av forskjellige ting. Noen er opptatt av næringsinnhold, noen av dyrevelferd, noen av kortreist mat etc. Merkeordningen svarer ikke på det kundene vil vite.

2       2. Man undervurderer kommunikasjonen. Det krever store ressurser over lang tid for å etablere en slik ordning i kundenes hode. Det kreves enkelt sagt meget god kommunikasjon og store budsjetter.

3       3. Det vil alltid være sterke krefter i sving for å undergrave slike ordninger. De som lever av å selge ferdigmat vil selvsagt gjøre det de kan for å skape forvirring om og latterliggjøre hele merkeordningen.

I stedet for å ta tak i problemet, håper man at en merkeordning over tid vil styre markedets usynlige hånd i riktig retning. Oftest blir det dessverre bare med usynligheten.

Jeg håper at det franske kjøkkenet står opp fra de døde. En god start vil være å slutte å diskutere byråkratiske spissfindigheter i en merkeordning, og børste støvet av det som en gang var kjøkkenet store deler av verden så opp til.

#Sertifisering #Frankrike #Restaurant #Mat #Matmerk #Merking #Kommunikasjon