hits

juni 2014

Men svnen min fr du aldri!

Sleep your way to the top. Jeg har flt p det en stund, men etter intervjuet med redaktren Arianna Huffington i avisen Dagens Nringsliv lrdag, er jeg helt overbevist. N er det svnen som skal til pers.

Etter kologi, rawfood og mindfulness, er det svnen som skal definere om du er et fullendt menneske eller ikke. Svnen skal lftes opp til noe hellig, vakkert og mystisk. sove er ikke bare noe du skal gjre, men noe som skal planlegges, fokuseres p og snakkes om. Lenge.

Det er vel bare et tidssprsml fr folk legger ut soveselfies, tatt av partneren, for vise hvor harmoniske og lykkelige de ser ut nr de sover.

I cowboy-bkene jeg leste i oppveksten, nr de tffe gutta skulle sove p prrien med himmelen som dyne, var moralen at fr du ikke sove, er du ikke trtt nok. N er et slikt utsagn like moderne som vannseng.

Ikke misforst, det er ingen tvil om at svn er viktig. Livsviktig faktisk. Det er mange som sliter med f sove, og for dem er det over tid et alvorlig helseproblem.

Men gjennom opphye svnen til noe utenomjordisk, gjr man situasjonen verre for de som har svnproblemer. Nr tilsynelatende alle andre snakker om sin fantastiske svn, blir man bare enda mer stresset nr man selv ikke fr sove i det hele tatt.

Svn er flyttet fra bunnen av Maslows behovspyramide og helt til topps. Til og med over tilgang til Internett. (Joda, det er helt sant, bare les intervjuet med Huffington).

Jeg m innrmme at jeg blir litt matt.

Selv synes jeg nok at Frank Underwood i Netflix-suksessen "House of Cards", har sagt det mest presist: "I've always loathed the necessity of sleep. Like death, it puts even the most powerful men on their backs."

S til mulighetene. For de som jobber i svnmarkedet, uansett om det er madrassprodusenter eller foredragsholdere, venter gode tider. Og, hint hint, en drss med PR-muligheter.

Sov godt!

#Huffington #Svn #Selfie #HouseofCards #Maslow #PR

Reptilhjernen min vil ha belnning N!

Det er bare venne seg til det. Alt er blitt et spill. Ingen gjr noe som helst uten at de fr poeng. Og poengene skal komme raskt.

OK, det var kanskje en frisk pstand. Men sannheten er at de fleste under 25 r ser det slik, og at vi andre kommer etter.

Et godt eksempel er Facebook. Mange tror at man er p Facebook for ha dialog med andre mennesker. Og ja da, det er litt av det, men hovedsakelig er Facebook et spill hvor det er om gjre samle flest mulig poeng. Poeng som kan veksles inn i sosiale anerkjennelse. En Like gir et poeng, en kommentar gir flere poeng, og en deling gir masse poeng. Og ble det f poeng p det siste bildet av hunden din, begynner du raskt pnske ut hvordan du kan f den til se enda stere ut p neste bilde.

Grunnen til at denne mekanismen fungerer godt, er menneskets sken etter umiddelbar tilfredsstillelse, instant gratification. Et behov som har sitt tilholdssted i reptilhjernen. Reptilhjernenligger verst i nakken, i overgangen mellom hals og hode. Den styrer vre instinktive funksjoner, og tar i gitte situasjoner over styringen og gjr at vr adferd blir automatisk og forutsigbar.

Denne automatiserte atferden som det samle poeng frer til, kommer av behovet for stadige doser av dopamin, kroppens egen rus.

S hvor vil jeg?

Markedsfrere er i ferd med oppdage denne mekanismen, og hvordan digitale og sosiale medier kan brukes for f folk til gjre det man nsker. Nettopp ved gi kundene poeng og pflgende anerkjennelse. Jo mer riktig atferd, jo flere poeng. Og belnningen kommer raskt - instant gratification.

Forelpig er denne mekanismen mest kjent og brukt i skalt kroppsnr teknologi, eller wearables som det heter i de rette kretser. For eksempel apper og armbnd som mler lpeturene dine og gir deg poeng og mulighet for dele resultatene p nettet. Slik at du kan f velfortjent anerkjennelse umiddelbart etter lpeturen.

Men dette er bare starten. Snart vil bensinstasjonen, nrbutikken, kjpesenteret og mange flere forske styre din atferd ved gi deg poeng som du oversiktlig samler p din smarttelefon. Poeng for kjpe, for prve og for rydde, for nevne noe. Poeng som kan veksles inn i goder og anerkjennelse.

Og du kommer ikke til kunne st imot.

Reptilhjernen vil ha belnning N og da er vi villige til gjre hva som helst. S lenge vi fr poeng.

#SosialeMedier, #SoMe, #Wearables, #Facebook, #Belnning

Glem Stones, i dag er Rove i by'n!

Karl Rove, en av historiens mektigste politiske rdgivere, str p scenen i Oslo i dag i regi av tenketanken Civita. For mange politiske nerder en langt mer spektakulr hendelse enn Rolling Stones p Telenor Arena.

I Norge er Rove kjent som han som gjorde George W. Bush til president i USA. Selve Bush' hjerne sier noen, eller arkitekten som Bush selv kalte ham. At Rove egenhendig fikk Bush valgt to ganger er selvsagt en alt for enkel analyse. At han har en stor del av ren, eller skylden, for at Bush junior ble president er det likevel liten tvil om.

Rove har fans i alle politiske leire. Uavhengig av hva man mtte mene om politikken, og Rove har vrt republikaner siden han gikk i barnesko, fascineres man av hvordan Rove planlegger og gjennomfrer valgkamper.

Rove har et briljant intellekt, han kan valgsystemet bedre enn de fleste, og han har en solid nese for hvilke saker som drar de mange ulike velgergruppene til stemmeurnen. I tillegg er han flink til skape drama som gagner hans kandidat, og han vet hvilke telefoner han skal ta for skrape sammen de mange millionene som en moderne valgkamp forutsetter.

Det som likevel srlig interesserer meg, og hvor Rove kanskje har noe lre alle som vil vinne valgkamper, er hans:

  • Disiplin og metode. Rove er en enorm tallknuser og overlater lite til mageflelsen. Han gjr hjemmeleksen, kan historikken og vet hvor mange stemmer man vinner og mister nr man flagger politisk ststed i en sak. Rove lar seg ikke rive med av flyktige stemningsblger slik politiske aktrer ofte gjr. Han forholder seg til det som faktisk flytter stemmer.
  • Budskapsutvikling. Rove lar seg ikke forstyrre alt for mye av ideologi eller partiets linje. Han utvikler budskap som gir hans kandidat flere stemmer enn konkurrentene. S enkelt, og s vanskelig. Dette er selvsagt kynisk, men sannheten er at hans konkurrenter er minst like kyniske. Forskjellen er at Rove mestrer denne disiplinen bedre enn de fleste.
  • Evne til gjre konkurrentens styrker til en svakhet. Dette er en klassisk manver fra Rove. Istedenfor utfordre konkurrenten p hans svakheter, gjr han det stikk motsatte. Et godt eksempel: ha deltatt i Vietnamkrigen var tidligere en meget god ting ha p CV'n nr man ville bli president. Rove, som skulle forsvare en kar som valgte ldrikking fremfor kriging, kom hele saken i forkjpet ved f deler av debatten til dreie seg om hvilke mentale svekkelser deltakelse i krig kan medfre. Han fikk velgerne til sprre seg om en vietnamveteran egentlig har psyken som skal til for vre president. For mange ble svaret nei.

Rett skal vre rett. Ved det siste presidentvalget i USA traff Rove's analyser ganske drlig, og mange mener han n er over toppen.

Men nr man har satt sitt tydelige preg p historien, stiller fansen opp. Enten det er Rolling Stones eller Karl Rove som str p scenen.

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til personer eller organisasjoner nevnt i denne bloggen.

#KarlRove #Rove #AmerikanskPolitikk #Civita #Kommunikasjon #GeorgeWBush #PR #Valgkamp #Politikk