hits

april 2016

Det er Cruz som er gal, ikke Trump

Folk spr meg fortsatt: kan den grningen bli president?

Selvsagt er det Donald Trump de refererer til. Hvem skulle det ellers vre?

Vel, nr sant skal sies er det Ted Cruz som er den virkelige grningen. De fleste Nordmenn har bare ikke oppdaget det enn.

La oss ta Trump. Ja, han er hyrstet, sier vanvittige ting og legger ikke veldig vekt p vre presis eller sannferdig i sine politiske utspill. Men Trump har ingen ideologi annet enn noen instinkter som sier det skal vre lov lykkes, staten skal ikke blande seg for mye inn i livet til folk og dersom noen kdder med deg m du sl knallhardt tilbake. Utover det er han egentlig ganske pragmatisk, selv om det ikke alltid virker slik. Men Trump vil vinne, og sier det han mener m til for vinne valget. S enkelt og s kynisk.

Han er for eksempel ikke veldig opprrt, tror jeg, over at amerikanske bedrifter flytter produksjonen til Kina. Ellers ville han vel ikke gjort akkurat det samme selv? Men han fr stemmer p anklage Kina for nrmest stjele arbeidsplasser fra USA. Dermed holder han p.

S til Ted Cruz. Han er definitivt en ideolog, og alt annet en pragmatisk. Han kompromisser sjelden og har mange synspunkter som kan kalles ekstreme. Her er et utvalg:

  • Han er en konsekvent motstander av abort, selv i situasjoner hvor graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

  • Han er en absolutt motstander av begrense retten og muligheten til bre vpen. Han mener at jo flere rettskafne borgere som har vpen, jo tryggere blir samfunnet.

  • Han er veldig opptatt av grunnloven og leser den bokstavelig. Han er uenig i at den skal forstes ut fra tidsperioden den ble skrevet i. S nr det alts str i paragraf to at alle har rett til bre vpen, vel s har man det. Over alt og hele tiden. Punktum.

  • I konflikten mellom Israel og Palestina, er han s godt som alltid 100 prosent p Israels side.

  • Han tror ikke noe srlig p menneskeskapte klimaforandringer og har lovet stoppe Obamas War on coal.

  • Han hater Obamacare intenst og har lovet avvikle det nrmest fr han har ftt hengt av seg frakken utenfor det ovale kontor.

  • Han vil gjre skattesystemet s enkelt at man kan fylle ut selvangivelsen p et postkort.

Cruz fremstr mer sympatisk fordi han snakker mer lavmlt, er forsiktig med personangrep, og fordi han ikke er like tabloid som Trump i utsagnene sine. Det er lett la seg lure.

Men nr det kommer til den reelle politikken, er det Cruz som er grn. President Trump vil tilpasse politikken etter hva som er i hans og Amerikas interesser. President Cruz har sin agenda og vil styre knallhardt etter den. Det er i hvert fall det han sier.

Trump har n 844 delegater mens Cruz har 543. Man trenger 1237 delegater for vinne i frste valgomgang p konventet.

Neste slag str p tirsdag hvor det avholdes valg i fem delstater. Pennsylvania og Maryland er de to viktigste, med hhv 71 og 38 delegater kjempe om.

S fr vi se om det er den gale eller den enda galere som stikker av med flest delegater.

Vil Trumps nabovarsel hjelpe p tirsdag?

Donald Trump vinner republikanernes nominasjonsvalg i New York p tirsdag. P meningsmlingene fr han rett over 50 prosent oppslutning. Kasich ligger p 20-tallet og Cruz noe lavere.

Trump fr alts definitivt flest stemmer. Det mer interessante er om han vinner nok delegater til virkelig kunne peke nese til sine rivaler. Det er ikke like sikkert.

Bde Cruz og Kasich har i lpet av de siste ukene beskt den fattigste delen av New York, det 15. distrikt i Bronx. Cruz har maulet ost og Kasich har langet nedp spagetti. Ved frste yekast ser det ut som om de begge vil fortelle alle statens innbyggere at de har et hjerte for de svake og at det er derfor de finner tid i en tettpakket agenda til reise innom nettopp denne delen av New York.

Feil. Dette dreier seg om matematikk, ikke hjertevarme.

Staten New York bestr av 27 valgdistrikter, og i hvert av disse skal kandidatene, helt uavhengig av antallet registrerte republikanere, kjempe om 3 delegater. Da er det nettopp de distriktene med f stemmeberettigede som blir viktig for Cruz og Kasich n i innspurten. Fordi f stemmer kan gi store utslag. I det 15. distrikt er det kun 13 000 registrerte republikanere. Det vil alts i praksis kun vre noen f tusen stemmer bak hver delegat. I de strre distriktene er det tte, ni, ti ganger flere stemmer som avgjr valget.

Det som ogs gjr denne delen av New York interessant er at over halvparten av republikanerne er Hispanic, og det er en gruppe som Trump sliter med begeistre.

Cruz har n en eneste agenda, og det er hindre at Trump fr de ndvendige 1237 delegatene han trenger f bli republikanernes kandidat i frste valgomgang p konventet i Cleveland i juli. Slik at Cruz kan sl tilbake i de pflgende valgomgangene nr delegatene str friere til stemme p hvem de vil.

Skal Trump n 1237 m han vinne cirka 60 prosent av de gjenvrende delegatene. Da m han ha alle marginene p sin side, og det starter med en overlegen seier p hjemmebane p tirsdag.

Det holder ikke f 50 prosent av stemmene. Han m sope med seg de fleste delegatene ogs.

Trump har spkefullt sagt at han vil flytte fra byen om innbyggerne ikke gir ham en overlegen seier. Det er vel det man kan kalle et nabovarsel Trump-style.

Trump har god utsikt til Bronx fra sin fasjonable leilighet p Manhattan. S vil resultatene vise om opplevelsen er at de ser opp til han eller at han ser ned p dem.

Sanders seiersrekke betyr lite

Bernie Sanders vant i natt som ventet Wyoming, den aller minst viktige delstaten med kun 14 delegater kjempe om. Han har n vunnet tte av de siste ni delstatsvalgene, og totalt vunnet 16 delstater mot Clintons 18.

Etter denne seiersrekken, og basert p overskriftene i enkelte aviser, skulle man tro at han n hadde hentet inn forspranget Clinton tidligere hadde. Det har han ikke. Han har redusert gapet med omtrent 100 delegater, og det monner ikke s veldig mye.

For forst hvorfor m man ha litt kjennskap til valgsystemet og delegatfordelingen.

Valgsystemet i USA er uoversiktlig og jeg skal ikke p noen mte pst at jeg kan det fullt ut. Hvert parti i hver stat har sine prosedyrer og regler. Det er srlig knyttet til hvem som kan stemme, hvordan avstemningen foregr og hvordan delegatene fordeles nr resultatet foreligger.

Det man skal merke seg er at alle nominasjonsvalgene p demokratisk side fordeler delegatene prosentvis. Det betyr at fr man 52 prosent av stemmene, fr man ogs 52 prosent av delegatene. Med andre ord, selv om man vinner fr man ndvendigvis ikke s mange flere nye delegater enn konkurrenten. P republikanske side derimot er det i noen stater slik at den som vinner, uansett hvor marginal seieren er, fr alle delegatene. Da blir en seier selvsagt ekstremt verdifull, som da Trump stakk av med alle de 99 delegatene i Florida.

Langt over halvparten av statene Sanders har vunnet er sm stater med relativt f delegater og hvor det gjennomfres skalte caucus-valg. Denne noe gammeldagse mten kre en vinner p gjres p den mten at velgere med stemmerett mtes fysisk. S gjennomfres det en hndsopprekning eller velgerne samles i hvert sitt hjrne avhengig av hvem de sttter.

I slike caucus-valg er det i praksis en svrt liten gruppe som bestemmer hvem som vinner.  Fordi f deltar. For kandidatene dreier det seg om f folk til gidde vre med p denne litt tidkrevende seansen, og sikre at de ikke bytter hjrne underveis fordi noen lokker med varme cookies. Sanders har vrt meget dyktig p dette og srlig ftt engasjerte studenter til delta.

Dette betyr i sum at selv om Sanders n har vunnet flere valg p rad, er han ikke i nrheten av lukke gapet til Clinton nr man ser p delegatfordelingen.

Sanders har n totalt 1068 delegater (inkludert 31 superdelegater) mot Clintons 1756 (inkludert 469 superdelegater). Og man m som kjent ha 2383 delegater for vinne. PS! Jeg vet at mange mener det er feil inkludere superdelegatene fordi de uten forvarsel kan bytte side, og fordi nettopp det skjedde i 2008 da Obama slo Clinton. Jeg forstr argumentet, men mener man fr det beste yeblikksbildet gjennom ta med disse.

Det er ingen tvil om at Sanders n har et momentum, og at han evner skape langt mer trbbel for Clinton enn forventet. Men han er fortsatt lang unna faktisk bli demokratenes kandidat.

Dersom Sanders skal sl Clinton m han vinne New York, California og Pennsylvania med relativt stor margin. Og/ eller m en del av superdelegatene som n sttter Clinton, bytte side.

Teoretisk kan det selvsagt skje. Jeg tror ikke noe p det, selv om jeg mener det er i Clintons interesse at han str lpet ut.

Sanders gjennomfrer en formidabel valgkamp, og har definitivt sikret seg solid innflytelse i partiet og en plass i historiebkene.

Men president blir han ikke.