Mandag kveld slapp spillselskapet Betsson nyheten om at Tone Damli Aaberge har blitt mamma på bloggen sin. Når saken raskt ble referert til av de store mediene var det med Betsson som nyhetskilde.
En genistrek av Betsson mente noen. At nyhetsredaksjonene må bruke kommersielle aktører som nyhetskilder fordi de har betalt for å publisere nyheten først, er en trist medieutvikling mente andre. Betsson selv hevder at de bare var først ute med å publisere nyheten og aldri har betalt for å få den eksklusivt.
Jeg vet ikke hva som er sant.
Det viktige er at dette kommer til å skje i stadig større omfang. Det er bare å venne seg til at bedrifter og merkevarer i blant er først ute med nyhetene. Kommersielle aktører leter i stadig større grad etter unikt innhold til sine egne kanaler. Innhold som driver kundene til nettsteder, blogger og sosiale medier som bedriften selv kontrollerer. At sponsorene da for eksempel er først med nyheter i sine kanaler av typen Tones fødsel vil vi se mer av.
Man må gjerne kalle det innholdsmarkedsføring på lavmål. Så lenge det fungerer kommersielt er fristelsen stor.
Tones fødsels-PR er et tegn i tiden. Mer kommer. Mye mer.
Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til selskapene eller enkeltpersonene nevnt i denne bloggen.
Jeg har tidligere skrevet at Facebook er kongen på haugen i sosiale medier. Siden den gang har de styrket stillingen ytterligere. Det er bare å ta av seg hatten for hva de har fått til.
Samtidig har Facebook's suksess, og dreiningen mot at bedriftene i stadig større grad er avhengig av å kjøpe annonser for å få synlighet rundt budskapet sitt, ført til at særlig små- og mellomstore bedrifter ser etter andre muligheter i sosiale medier.
En slik mulighet nå er Twitter.
Denne uken har jeg lest om tre små bedrifter utenfor Norge, en blomsterbutikk, en pub og en restaurant som alle har økt kundegrunnlaget gjennom effektiv bruk av Twitter.
Det de har til felles er at de bruker Twitterformatet effektivt, og med glimt i øyet. De legger ikke ut dagens rett eller en anbefalt rosebukett. De formidler ting som følgerne synes er verdt å lese og som skiller dem fra konkurrentene. I tillegg legger de ikke bare ut egne tweets - de kommenterer og kommuniserer med andre på Twitter.
Jeg mener bestemt at flere norske bedrifter bør vurdere Twitter, og se om man kan utvikle en tone og en stil som kler bedriften og som skaper oppmerksomhet i Twittersamfunnet. Men da må man være litt modig - slik de tre bedriftseksemplene over definitivt er.
Jeg er fullt klar over svakhetene med Twitter sammenlignet med Facebook. Blant annet er det langt færre som er aktive på Twitter, og det er en overvekt av journalister, politikere og folk i min bransje. Men det oppveies i noen tilfeller av pris, opplevd enkelhet og et lavere støynivå.
Dersom:
- Deler av målgruppen er på Twitter
- Bedriften våger å være morsom, fiffig og iblant kanskje også litt spydig
- Bedriften har en gruppe av medarbeidere som kan oppdatere Twitter med jevn frekvens. Og som har, eller raskt kan få, mandat til å kommentere saker i nyhetsbildet.
Da er Twitter en markedskanal å vurdere. Og det gjelder å være tidlig ut før så mange gjør det at man drukner i støyhavet.
