hits

mars 2016

Clinton br heie p Sanders



Bernie Sanders vant i helgen demokratenes nominasjonsvalg i Washington og Alaska samt p Hawaii. Til sammen 142 delegater sto p spill, og Sanders tok brorparten av dem.

Sanders insisterer fortsatt p at han skal vinne bde nominasjonen og presidentvalget, og entusiastiske flgere gir rikelig av egen lommebok og bidrar til at Sanders kan fortsette kampen mot Clinton.

Ser man nkternt p tallene har Sanders i praksis ingen mulighet. Clinton har s langt skaffet seg 1712 av de 2383 delegatene hun trenger for vinne nominasjonen. Sanders har etter helgen 1004. I praksis m Sanders vinne 75 prosent av alle gjenvrende delegater for dra dette i land. Det kommer ikke til skje.

Hillary Clinton blir demokratenes kandidat om hun ikke snubler i egne ben eller blir innhentet av tidligere feilvurderinger og skandaler.

Likevel spiller Sanders n en nkkelrolle i Clintons presidentambisjoner. S lenge han ikke utgjr en reell trussel, er det avgjrende viktig at Sanders holder det gende s lenge som mulig.

Hvorfor?

For det frste, er det en ting denne valgkampen s langt har vist, er det at det er en solid sammenheng mellom mengden medieomtale og oppslutning. Det tydeligste eksempelet er selvsagt Donald Trump, men det gjelder ogs de andre kandidatene. Den som er mest p TV vinner.

Sanders er den eneste grunnen til at mediene fortsatt er opptatt av og dekker hva som skjer hos demokratene. I det yeblikket Clinton kres som vinner rettes ALL oppmerksomhet mot den republikanske gjrmebrytingen, og Hillary blir langt mindre synlig i mediebildet. Det vil redusere hennes mulighet til f ut sitt budskap og garantert vre negativt for hennes oppslutning i befolkningen generelt.

For det andre, Sanders nr ut til grupper som Clinton s langt ikke evner mobilisere. Det gjelder srlig unge. En del av dem vil nok la vre stemme i november om Sanders ikke er demokratenes kandidat. Men med Cruz eller Trump som republikaneres kandidat, vil en god del holde seg for nesen og stemme p Clinton tross alt.

Sanders har sledes vekket den politiske interessen hos velgergrupper som demokratene srt trenger for beholde det hvite hus. 

Til sist kan man ogs argumentere for at Clinton n viser at hun faktisk har gjort seg fortjent til vre demokratenes kandidat, og at hun ikke fikk nominasjonen servert p slvfat slik mange spdde hun ville f. Formelt spiller det selvsagt ingen rolle, men i praktisk politikk kan det ha en viss betydning fordi det styrker hennes maktbase i eget parti.

Clinton trenger Sanders. N m hun krysse fingrene for at han str lpet helt ut.

Er dette kvinnen som stopper Trump?

Nei, denne bloggen handler ikke om Hillary Clinton. Den handler ikke om en politiker i det hele tatt. Den handler om Megyn Kelly. For yeblikket USAs mest omtalte nyhetsjournalist.

Kelly er journalisten som i en av frste debattene mellom de republikanske kandidatene tirret p seg Trump spass at han mente hun mtte ha menstruasjon basert p hvor tpelige sprsml hun stilte. En av mange situasjoner hvor Trump har gtt langt over grensen for det anstendige uten at det p noen mte har skadet hans oppslutning. Tvert imot vil mange si.

N har Trump vrt ute igjen med flere Twitter-meldinger hvor han snakker svrt nedsettende om Kelly og hennes program. En fast og sikker oppskrift for The Donald til sikre seg medieoppmerksomhet og kt oppslutning vil mange si. At det har gitt ham oppmerksomhet er det ingen tvil om. Men flere stemmer? Vi fr se.


Det som gjr denne saken pikant er at Kelly er den nest strste profilen, mlt i antall seere, p FOX News Network. Selv om FOX er et betydelig mediehus, er de utskjelte og latterliggjorte i store deler av USA og omtales av mange som en gjeng konservative grninger som bedriver propaganda snarere enn journalistikk. FOX har lenge vrt mange konservatives favorittkanal, og alle de republikanske presidentkandidatene har ftt og fr mye taletid. Trump er innom minst ett av programmene hver eneste uke.

FOX er sledes en kanal som i utgangspunktet er srlig positive til republikanske politikere. FOX er stedet hvor de fr snakke uavbrutt og iblant med stttende eller rosende kommentarer fra journalisten som intervjuer.

Kelly har jobbet i FOX siden 2004, og har n sitt eget daglige show, The Kelly File, som er et av FOX mest sette nyhetsprogrammer. Hun er uredd, utvilsomt smart og har et ego som er en superstjerne verdig. Du kdder ikke med Megyn Kelly. Det er ingen tvil om at hun har et konservativt ststed politisk, men hun har liten tlmodighet med lettvinte lsninger eller usammenhengende resonnementer.

Det er to elementer som gjr at jeg lurer p om Trump har gtt akkurat litt for langt denne gangen:

  1. Hans sjofle Twitter-meldinger har tvunget mektige krefter som i utgangspunktet er sympatiske til mye av det han str for, blant annet FOX selv, til kritisere ham. En ting er legge seg ut med en journalist som ville kappet av seg armen heller enn stemme p en republikansk presidentkandidat. Noe helt annet er kritisere, i svrt usaklige ordelag, en av stjernene i din egen andedam.
  2. Trump bommer grovt i personkarateristikken. Nr han i sin tid sa at Jeb Bush var low energy satte han ord p det veldig mange flte. Nr han sier at Kelly er average in so many ways, s kan ingen tenkende mennesker vre enige.

Men HALLO!!!! tenker du n. Trump kom jo glatt unna med beskylde dama for ha mensen, hvorfor skulle det n plutselig vre et problem si at hun er mindre begavet.

Og det er det herlige som gjr denne historien s interessant. For det var nemlig akkurat den debatten, hvor Trump i etterkant alts kom med sin kommentar om at det kom blod ut av henne, som lftet Kelly til virkelig superstjerne. Over natten fikk hun flere millioner nye faste seere til programmet sitt og noen mneder senere var hun p forsiden av Vanity Fair. N vet alle politisk interesserte i USA hvem Megyn Kelly er. Forskjellen er alts at Kelly i praksis er langt mektigere n enn hun var under den frste debatten.

Dersom Trump skal ha noen som helst mulighet til bli president trenger han et vennligsinnet FOX. Der blir han behandlet med respekt, han fr snakke om det han selv er opptatt av og han treffer de republikanske kjernevelgerne. Da er det undvendig klnete legge seg ut med en av de mest profilerte programlederne.  

Kelly kan selvsagt ikke stoppe Trump, men hun kan bidra til at republikanske velgere heller blir hjemme p valgdagen enn stemme p Trump.

Det kan koste dyrt.

Tirsdag er det slutt for Rubio

Tirsdag er en ny svrt viktig dag i nominasjonskampen. Florida, North Carolina, Illinois, Ohio og Missouri skal stemme bde p republikansk og demokratisk side.

Status p republikansk side akkurat n er at Donald Trump leder med 460 delegater. Ted Cruz har 370, Marco Rubio 163 og John Kasich 63.

Det trengs 1 237 delegater for bli nominert som presidentkandidat, og de fleste yne er n rette mot Florida. I The Sunshine State str kampen om hele 99 delegater og vinneren fr alle sammen, i motsetning til mange andre stater hvor delegatene fordeles prosentvis.

For Marco Robio er det vinn eller forsvinn.  Rubio er fdt i Miami, og har vrt senator for Florida siden 2011. Dette er hans hjemmebane, og en stat han skal og m vinne. Tidligere i uken la han hodet p blokka med utsagnet Ingen kan bli president i USA uten vinne Florida.  

Dersom han taper gr han ikke bare glipp av 99 delegater han s desperat trenger. Like viktig er det at folk helt vil miste troen p at han kan vinne, og da er kampanjen over.

Meningsmlingene gr p ingen mte Rubios vei. De fleste av dem har Trump p rundt 40 prosent, og Rubio og Cruz p drye 20. Om ikke meningsmlingene er helt p jordet, og det har de riktignok vrt noen ganger i denne nominasjonsprosessen, vil The Donald vinne med soleklar margin. I verste fall ender Rubio p tredjeplass, noe som selvsagt vil vre et katastroferesultat for ham.

Utviklingen i Florida brukes av mange som atter et eksempel p at dersom man skal hindre Trump i bli republikanernes kandidat, m noen trekke seg slik at man unngr at anti-Trump stemmene fordeles p flere kandidater. S langt har ingen av kandidatene vrt villige til ofre seg.

Forslaget om at Cruz og Rubio skulle g sammen og nrmeste trekke lodd om hvem som skulle vre hhv. president- og visepresidentkandidat, har vel ingen helt trodd p. Men hvem vet hva som skjer nr stemmene er talt opp i Florida.

Skulle Marco Rubio sl tilbake og vinne Florida p tirsdag, vil det p nytt endre dynamikken i kampen om bli republikaneres presidentkandidat.

Jeg tror ikke det skjer dessverre.

Hillary Clinton sendte sndag formiddag ut denne meldingen til sine flgere: "Donald Trump could become the presumptive Republican nominee if he wins Ohio and Florida this Tuesday. If that happens, the only thing standing between Donald Trump and the presidency will be the Democratic nominee".

Fasiten er bare noen dager unna.

Men vil Trump egentlig?

En av flere gleder med vre en valgblogger er at folk gjerne benytter anledningen til lufte sine egne vurderinger av det som skjer i USA. Et av sprsmlene jeg oftest fr n om dagen er ulike varianter av kan denne idioten virkelig bli president?.

Det er selvsagt Trump de snakker om, og det er vanskelig svare noe annet enn ja p det sprsmlet. Klart han kan det, selv om han fortsatt er et godt stykke unna.

Jeg synes likevel et langt mer interessant sprsml er nsker Trump virkelig vre president? Det er ikke tilfeldig at jeg skriver vre, for det er helt penbart at han gjerne vil bli president i den forstand at han vil vinne. vinne betyr alt for Trump - alltid.

Trump vet samtidig at det vre president i USA betyr sitte p toppen av et gigantisk byrkrati. Selv som verdens mektigste person kan du du ikke bare kan spytte ut en ordre mens du legger morgensveisen og forvente at det skjer. Det er prosedyrer, politisk spill, egenrdige byrkrater, tyngdelover i kongressen, delstatenes selvstendighet etc. etc. som p ulike mter begrenser handlingsrommet til enhver sittende president.

Dette vet Trump, og det er en type byrkrati han misliker sterkt. I det daglig omgir Trump seg med en ganske liten og svrt lojal organisasjon som nok stort sett gjr det de fr beskjed om. Det kler Trumps temperament og stil. Presidentembetet gjr det ikke.

S selv om Trump svrt gjerne vil knuse sine motstandere, ser han nok ikke like lyst p hverdagen som president og det vre lst til det hvite hus de neste fire eller tte rene.

Et annet aspekt er at Trump definitivt heller ikke nsker g inn i historien som den som delte det republikanske partiet i to og deretter tapte for Hillary Clinton. Da vil historien dmme han hardt og han vil ha skaffet seg mange nye fiender som vil kunne vre deleggende for han som forretningsmann.

Min hypotese er at Trump selv ogs innerst inne, selv om han aldri kommer til innrmme det, er litt overrasket over at han n ligger an til bli republikanernes kandidat. Han elsker det og nyter det p alle mter han kan, men samtidig begynner det nok g opp for ham hva det faktisk betyr for han og bedriftene han leder.

Jeg tror derfor at Trump n vurderer om det er mulig for han komme ut av dette som en soleklar vinner, men samtidig unng faktisk bli president. Med tanke p alle de overraskende vendingene denne nominasjonsprosessen har bydd p s langt, m vi vre pne for alt. Det er ingen penbar mte Trump kan oppn dette p, men jeg blir ikke overrasket dersom han og noen kloke hoder i partiet finner en lsning dersom de vil det nok.

Noen vil sikkert hevde at denne lille analysen tyder p at jeg er i fornektelsesfasen, og at jeg som de fleste nordmenn ikke kan utst tanken om Trump som president. Og dermed koker sammen historier uten noen som helst rot i virkeligheten.

Kanskje er det sant, og da vil jeg st igjen som tulling nr fasiten foreligger. Den risikoen lever jeg godt med.

Jeg synes uansett at denne muligheten er verdt lufte.

Clinton eller Trump, pest eller kolera?

I dag er det Super Tuesday, en av de store mileplene i nominasjonskampen. Det er valg i en rekke stater, og bildet pleier bli tydeligere nr resultatene fra disse valgene foreligger. Ikke fordi det ndvendigvis kres en endelig vinner, men fordi noen av de som ikke nr opp kaster inn hndkleet. Enten av egen vilje eller fordi bde donorer og frivillige som har stttet dem, mister motivasjonen og finner seg andre kandidater med hyere vinnersjanser.

Meningsmlingene tyder uansett n p at Donald Trump til slutt blir republikanernes kandidat og at Hillary Clinton klarer f ristet av seg Bernie Sanders og st igjen som vinner hos demokratene.

Det betyr i s fall at valget vil st mellom to kandidater som begge er hyt elsket og ganske s intenst hatet. Ser man landet under ett, er begge mer hatet enn de er elsket. 54 prosent sier de har et ufordelaktig bilde av Clinton. 40 prosent er positive. Tilsvarende tall for Trump er 58 og 37. Resterende er hverken eller.

Nr Aftenposten mandag presterer overskriften Clinton har gjenvunnet velgernes tillit, s er det oppsiktsvekkende upresist. Noen vil si at det er en blank lgn.  Ja, hun knuste Sanders i det seneste nominasjonsvalget i Sr-Carolina, men det endrer ikke det store bildet vesentlig. Det er nok mer basert p Aftenpostens intense nske om ha en demokrat i presidentstolen.

S langt jeg har klart finne ut har valget aldri tidligere sttt mellom to kandidater som begge er s polariserende. For store velgergrupper blir det et valg mellom pest og kolera, eller sitte hjemme p valgdagen. Mange moderate republikanere som ikke kan fordra Trump, ville aldri finne p stemme p Clinton. Og det er tilsvarende vanskelig se for seg at demokrater som ikke har tillit til Clinton skulle gi sin stemme til Trump.

I et mer vanlig valgr ville jeg sagt at Clinton tross alt er favoritten av de to. Men dette er alt annet enn et vanlig valgr. Det seneste beviset p uforutsigbarheten var da tidligere kandidat Chris Christie gikk ut og stttet Trump. De som pstr de s den komme, de lyver mest sannsynlig. Christie er en politisk erfaren og ganske moderat republikaner med mange fans ogs i Norge. se han p scenen omfavnet av Trump var surrealistisk for svrt mange.

I dette valget kan virkelig alt skje. Og nr alt kan skje er det vanskelig sp. Likevel drister jeg meg til oppfordre mine lesere til gjre seg klare for Trump 2.0, en ny og oppgradert versjon.

Trump er ikke dum, og han har nok et godt grep om Excelark. Dermed ser han selvsagt det samme bildet som oss.  I det yeblikket han i praksis er republikanernes kandidat vil han, tror jeg, legge om stilen rlite. Akkurat nok til at han blir spiselig for flere, og nok til at han kan sl Clinton. Han vil bli litt mer moderat i politikken og formelt knytte til seg personer som kan gi ham kt troverdighet. Det gir ikke hye odds tippe at Christie kan vre en slik.

Men frst m Trump og Clinton komme ut av denne dagen som seierherrer.

S fr vi ta det derfra.