hits

mars 2015

AllerFirstHouse avslrt!



Denne uken ble jeg utsatt for sjikane av mennesker som jeg ikke vet hvem er. Slikgikk jeg frem for avslre dem.

17. mars ble twitterkontoen @AllerFirstHouse lansert. Raskt ble det kjent at menneskene bak bare var ute etter drive satire p bekostning av hardtarbeidende PR-rdgivere som meg selv. Det luktet mobbing, og at man skulle sparke nedover og ikke bare oppover.

Allerede 19. mars startet mobbingen av meg. Selve meg! Et faglig og velment blogginnlegg ble linket p et tweet fra dem med en svrt syrlig bemerkning. Det var personlig, det var vondt og jeg flte meg trakassert.

Men hvem sto bak?

Jeg gikk til sikkerhetsekspert Pl Thorshammer for hre om han hadde noen gode tips for hvordan jeg kunne g frem. Pl sitt rd omtalte han som Open Source Intelligence, og gikk ut p bruke glemt passord-metoden.

Mailadressen er i stor grad maskert, men jeg gjettet meg frem til at mailadressen var AllerFirstHouse@gmail.com. Dernest gikk til en annen Google-tjeneste ? Google+ ? for se om jeg kunne finne AllerFirstHouse her, hvilket jeg ogs gjorde ? og her fikk jeg bekreftet epost-adressen ogs. Det er med andre ord liten tvil om at jeg har gjre med de samme menneskene.

Forelpig hadde jeg kun mailadressen, men via Googles funksjon for tilbakestilling av passord fr jeg beskjed om taste inn telefonnummeret som er registrert for kontoen, og Google viser meg her at de 2 siste sifrene i nummeret er 21.

Jeg har n en epost-adresse og 21. Litt lengre, men fortsatt langt unna. For vre p den sikre siden trenger jeg hele telefonnummeret, for det er frst da jeg kan f autentisert epost-adressen mot mobilnummeret via Gmail.

Close, but no cigar som man sier.

Det hadde n gtt nesten et dgn siden mistanken min dukket opp. Det eneste som str igjen n er taste inn hele telefonnummeret via Google for kunne f verifisert hvem avsenderen er. Taster jeg inn feil telefonnummer fr jeg en feilmelding- taster jeg inn riktig telefonnummer fr jeg derimot opp en bekreftelse.

Det viser seg at nummeret er feil. Forsker igjen. Feil. Forsker igjen. Feil.

FAEN, tenkte jeg. Skal disse nettmobberne slippe unna enda en gang.

S fikk jeg tips av en kollega om sjekke en ofte glemt fane som heter Om oss.

Og DER, DER sto det! Idiotene som tenkte twitre anonymt sto der i fullt navn. Hvor dum gr det an bli tenkte jeg. Helt utrolig! 1-0 til meg! Det fles godt ha avslrt nettmobberne. Veldig godt.

Jeg har ikke bare gjort det for egen del, men for alle oss som blogger, eller som har stort selvbilde, eller som er hrsre. Eller som er alt dette.

N tar jeg helg med god samvittighet.

Jeg driter i hva du kan. Hvor mange venner har du p Facebook?

De store mediene har begynt diskutere om de kanskje bidrar vel mye til bygge opp de store aktrene i sosiale medier, som Facebook og Twitter.

Mediene bruker som kjent mye energi p spre sine saker p nettet for f lesere, engasjement og videre spredning. Enkelt sagt flest mulig klikk p sakene sine.

N er sprsmlet om denne strategien over tid vil svekke medienes posisjon og omdmme mer enn de kanskje selv har tenkt over s langt.

I mitt daglige virke som PR-rdgiver har jeg merket meg en annen konsekvens av denne strategien som ikke er udelt positiv.

Nr en sak har kommet p nettet, skjer det stadig oftere at journalisten mailer intervjuobjektet med link til saken og en veldig tydelig oppfordring om dele saken i egne digitale kanaler.

Den eller de som er intervjuet i saken blir gitt en rolle som distributrer.

P ett vis hyggelig og uskyldig, men vil ganske raskt fre til at journalister vil prioritere intervjue personer med et stort nettverk og stor synlighet i sosiale medier.

Journalister leter tradisjonelt etter folk intervjue som er kompetente, relevante for saken og som gjerne er talefre og litt tabloide. Og som tar telefonen nr journalister ringer. I tillegg nsker enkelte medier over tid balanse nr det gjelder kjnn, alder og geografi etc.

Med fokus p spredning i sosiale medier, kan fort intervjuobjektets digitale nettverk vre det aller viktigste nr journalistene skal beslutte hvem de vil snakke med.

nsker mediene g den veien? Jeg mener bestemt det vil fre en snever og svrt skjev intervju-pool.

Hvis mediene likevel nsker det, vil det pvirke min jobb ogs. Da m jeg nemlig passe p at alle mine kunder bruker mer tid p Facebook og dets like. Med ett ml for yet.

Slik at journalistene gidder snakke med dem.

PS! Siden jeg ogs er avhengig av spredning i sosiale medier for imponere mine venner i bloggredaksjonen hos Nettavisen, oppfordrer jeg alle til like og dele denne artikkelen s mye dere kan. GO! GO! GO!

#PR #Medier #Facebook #Twitter #Journalist #Spredning