hits

mars 2014

PR i smilefjesets tid

Vi lever i smilefjesets tid. Det heies, likes og roses som aldri fr. Srlig i sosiale medier. Det er tidsriktig vre positiv, mens surpompene lever i skyggenes dal.

Det interessante er at dette fenomenet n ogs kan skimtes blant journalister. Mange PR-rdgivere vil fortelle deg at journalister er konfliktskere, og at det er tanken p drama, krangel og spetakkel som fr dem ut av sengen hver dag. Og det er en del sant i det.

Faktum er uansett at det er blitt noe frre av dem. Det er drevet dels av medienes konomi siden konfliktstoff ofte krever mer research og tar lengre tid. Men jeg tror den viktigste grunnen er at leserne i strre grad vil ha ting som er nyttige, informative og underholdende. Kort sagt, man vil ha positive saker heller enn ting som gjr en nedstemt, frustrert og verste fall redd. Lengst har det gtt i USA hvor det n finnes nettaviser som utelukkende har positivt stoff.

Vi lever i smilefjesets tid.

For bedrifter og organisasjoner som sker synlighet p redaksjonell plass er dette hovedsakelig godt nytt siden det oftest er positive nyheter man nsker bringe til torgs. Nr mediene i strre grad sker, og bruker plass p positive nyheter gir det muligheter for de som vet benytte dette p en edruelig mte. Og for de som vet nr, hvor og hvordan slike nyheter skal danderes.

Bare s det er klart. Jeg er ingen nyfrelst rdgiver som plutselig bare ser godhet rundt meg. P ingen mte. Jeg bare ppeker en tidsnd det er verdt reflektere over. En tidsnd jeg mener pvirker alle som jobber med PR.

Vi lever i smilefjesets tid.

Enn s lenge.

Mens vi venter p Tsjernobyl

Du kommer til restauranten hvor flere hundre mennesker sitter og spiser lunsj. Du bestiller det du vil ha p en skjerm ved inngangen og finner et tilfeldig ledig bord hvor du slr deg ned. 10 minutter senere kommer servitren diskret med maten.

Hvordan var det mulig? Hvordan visste servitren akkurat hvor du satt?

Velkommen til MyMagic+, et gigantprosjekt fra Walt Disney, hvor en milliard dollar n investeres i teknologi som gjr det mulig samle inn og bruke data p helt nye mter. Kjernen er bndet du har rundt hndleddet nr du besker en av temaparkene. Dette bndet bruker du til bestille, betale og identifisere deg. Og Disney bruker det blant annet for vite hvem du, hva du kjper, hva du liker - og hvor du er. Kort fortalt et Big Data prosjekt som opplevelsesindustrien verden over n flger med argusyne.

Mange spr at 2014 vil bli preget av diskusjoner om hvor mye informasjon man er villig til dele med kommersielle aktrer, hvem som eier hvilke personlige data og nr vi som forbrukere sier at nok er nok. Og analysen kan hende at er riktig. For noen utvalgte miljer. Men for folk flest? Jeg tviler.

Det har ikke manglet p sterke kritikere av Disneys store prosjekt. At temaparken for eksempel vet hvor du til enhver tid er, minner for mange mer om et fengsel enn en ferieopplevelse. Likevel ser Disney ut til og lykkes. For de vet selvsagt hva de gjr, og de passer p at brukerne av MyMagic+ fr eksklusive fordeler i parken. Og er det ikke verdt oppgi noen private data for spare noen timer i k i lpet av dagen? Mange viser i handling at svaret er ja.

N om dagen ser jeg at kommersielle aktrer strekker seg langt, og passer p, gi kundene akkurat den lille fordelen som skal til for at kundene blir med p reisen. Selvsagt er det mange som bommer, og da kommer reaksjonene garantert - og det raskt.

Men for at pendelen virkelig skal snu, tror jeg vi trenger vi et datamessig Tsjernobyl. En plutselig og stor katastrofe som viser for alle og enhver hva som kan skje nr store mengder private data kommer p avveie. Noen mener sikkert at Snowden-saken har vist dette allerede, men det er forskjell p statshemmeligheter og mine hemmeligheter. Skandalen i USA i fjor hvor data fra en tredjedel av alle kredittkortbrukene kom p avveie, er kanskje det nrmeste vi har vrt.

Mens skeptikerne diskuterer, tar de aller fleste for seg av de fordelene de fr ved tillate at bedrifter og organisasjoner vet litt mer om dem. De som hper og tror at folk flest gradvis vil bli mer og mer skeptiske og en dag sier nei takk, vil bli skuffet. Dataskeptikerne har nok ikke noe annet valg enn vente p Tsjernobyl. I mellomtiden vil alle andre smile og si ja takk.

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til selskaper nevnt i denne bloggen

Hva er det med papiret?

Ferske leser- og opplagstall for 2013 fra Mediebedriftenes Landsforening, MBL, taler sitt tydelige sprk. Avisenes samlede opplag sank med 4,4 prosent i fjor. Superlokale aviser og nisjeavisene klarer seg best. Av dagsavisene er det bare Klassekampen som kan vise til opplagsvekst.

Tallene overrasker de frreste og bekrefter for de fleste spdommen om at papirets tid snart er over.

Jeg er skrudd sammen slik at nr alle mener det samme, tenderer jeg til mene det motsatte. S ogs nr det gjelder papirpublikasjonenes fremtid. N skal det sies at kombinasjonen av ha passert 40 r og tale for papirets fortreffelighet er en meget skummel velse. Som regel ender man da opp med merkelappen dum eller avleggs. Eller helst begge deler. Det fr st sin prve.

For belegge mitt syn bestemte jeg meg for beg litt forskning av den anerkjente typen. Jeg utpekte en fokusgruppe bestende av meg selv og satte meg som en ring for besvare flgende sprsml: Hvilke fortrinn har papirpublikasjonene sammenlignet med de elektroniske utgavene?

Og det ble i grunn en ganske bra liste etter hvert. Listen er uprioritert. Noen av punktene gr i hverandre. Og noen av elementene er definitivt mye viktigere enn andre. Likevel, her er mine uhytidelige funn kort beskrevet:

  • Fremstr over tid litt mer gjennomarbeidet. Det gr fort p nett. Det er den store styrken. Men en gang i blant gr det p bekostning av struktur, sprk og lesbarhet.
  • Sakenes vekting fremstr tydeligere. P papir har man alt fra saker som gr over flere sider til korte en-spaltere. Redaktren forteller meg hva hun mener er viktigst. P nett fremstr stort og smtt ganske likt.
  • Bedre rytme. En avis har en fast og gjennomtenkt struktur. Det er ikke tilfeldig hvilken rekkeflge sakene og temaomrdene kommer i. Det gir en god rytme med en begynnelse og en slutt. Nettet har ingen rytme. Kanskje kan man lage den selv, men det har ikke jeg ftt til.
  • Frre distraksjonsmomenter. Det er veldig lett spore av nr man er p nett eller mobil. Man flger en link eller blir fristet til sjekke Facebook innimellom. ha denne friheten er fint, men krever stor selvdisiplin og konsentrasjon.
  • Flere sanser i aktivitet. Papir kan lukte. Det kan sverte. Det lager lyd, og du tar p det. Det gir en strre og bedre leseropplevelse fordi man bruker flere sanser. Det rasjonelle mennesket vil kanskje le av dette argumentet, men jeg tror det er undervurdert.
  • Ofte bedre bilder/ bildegjengivelse. Sammenlignet med mobil og nettbrett, fremstr de fleste bilder mye bedre p papir. Ikke minst i magasiner.
  • Lukket format. P papir kommer man til en avslutning. Man har lest det man mente var interessant. Den (gode) flelsen fr man aldri p nett. Det er alltid mer man kan lese, noe som iblant kan vre veldig stressende.
  • Kan kombineres med mat. Okey, dette er litt srt. Men ligge i sofaen med nettbrettet og et par skiver med majones og annet snadder er klnete. Man ender opp med smre plegget over hele skjermen. I hvert fall de av oss som ikke spiser brdskiver med kniv og gaffel.
  • Du kan se at du faktisk har lest. Nr stuebordet er fullt av aviser som tydelig er bladd i, er det et bevis p at du har lest. Det gir en flelse av vre oppdatert. Et avsltt nettbrett gir meg aldri den samme flelsen.
  • Man vet hva andre leser. lese er ofte en sosial aktivitet. Man sitter flere og leser samtidig i ulike publikasjoner. Nr alle sitter med papir har man en viss oversikt over hva de andre leser og kan kommentere nr de kommer til en artikkel du har lest. Med nettbrett og PC er alle mer i sin egen verden. Man vet ikke om de andre leser nyheter, oppdaterer Facebook eller leser e-post. Hele det sosiale aspektet ved lese forsvinner.
  • Raskere. Faktum er at det er mye raskere bla igjennom en papiravis enn en tilsvarende i en elektronisk utgave dersom du vil ha med deg mer enn overskriften. Blant annet fordi papiravisene har et fast oppsett som gjr at du hele tiden vet hvor i avisen du befinner deg.

Bare s det er sagt: Jeg abonnerer p The Economist p iPad, jeg leser minst 3-4 nyhetsnettsider p PC og mobil hver dag og jeg flger nyhetsbildet p Twitter. Og jeg blogger p en av Norges strste nyhetsnettsider. Og ja penbart, det elektroniske har noen store fortrinn som ikke er omtalt i denne bloggposten.

Likevel, nr vi gjr opp status om fem r kommer vi til vre overrasket over hvor mye og hvor ofte vi fortsatt leser p papir. Og grunnen til at vi tok s feil, var at undervurderte viktige aspekter ved det lese.

Er du enig eller uenig? La meg hre det!