hits

februar 2016

Hvordan blir Trump som president?

Jeg er vettskremt p menneskehetens vegne.

Det var i stolheisen i Oslo Vinterpark jeg overhrte denne kommentaren. Jeg sa ingenting. To voksne menn satt og snakket om den amerikanske valgkampen, og snart dreide alt seg om Trump. Det gjr ofte det nr man snakker om USA i disse dager. De s ikke srlig lyst p at Trump kanskje overtar verdens mest kjente kontor. Slikt sett snakket de som nordmenn flest.

S kom jeg til tenke p en ganske sterk opplevelse jeg selv hadde p barneskolen. Det var november 1980, og Ronald Reagan hadde akkurat vunnet valget. P vei inn fra friminuttet forteller en av kompisene mine at n blir det helt sikkert atomkrig. Jeg husker jeg ble dritredd. Vi visse alle hva en atomkrig ville bety.

Det var stemningen i Norge p den tiden. Basert p det som ble sagt i valgkampen mot velmenende Jimmy Carter mente mange at Reagan var en gal krigshisser. De s svrt mrkt p at den aldrende skuespilleren skulle bli president. Det mtte ende i katastrofe.

Det er dog ikke uvanlig at politikere tenker at de frst m vinne valget, og s fr de utforme politikken nr de har overtatt kontorene. Kall det gjerne kynisk, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Man sier det man m for vinne. Det betyr ikke at man faktisk tenker gjennomfre alt man sier. P ingen mte.

Donald Trump sier og foreslr mye rart. Ogs ting som han garantert ikke vil kunne gjennomfre som president. Enten fordi det er lovstridig, spektakulrt kostbart eller praktisk helt umulig. Jeg tror han vet det selv, men han ser det fungerer. Folk elsker hre om deportasjoner og murbygging, og Trump har alltid vrt en mann som gir folket det de vil ha. Han elsker bli elsket og sier det som m til for ha energi i forholdet.

Hva han s vil gjre den dagen han eventuelt flytter inn i det, for ham, noe stusselige hvite huset er det ingen som vet. Jeg tror ikke han vet det helt selv heller. N dreier det seg om vinne valget, og s tar han politikken senere.

Det vi med stor sikkerhet vet om Trump er at han har et stort ego, liker fatte beslutninger raskt og at han er en dyktig forhandler. Men ogs at han har et stort temperament og at han kan vre uforutsigbar. Vi vet ogs at han ikke har noen erfaring med lede store komplekse organisasjoner.

Alle som kan sin presidenthistorie vet at flere tidligere presidenter har hatt mange av de samme personligstrekkene. Ego, temperament og uforutsigbarhet er ikke akkurat nye nytt hos personer som trekkes mot verdens viktigste jobb.

I sum er det egentlig vanskelig si noe om hvordan Trump eventuelt blir som president; hva han vil gjre, hvordan han vil prioritere og hvilken stil han vil legge seg p. Vi vet ikke, og det er ikke gitt at det ender i katastrofe. Vi behver ikke bli vettskremte riktig enn.

Men kan han virkelig bli president? Selvsagt kan han det, selv om jeg fortsatt holder det som mindre sannsynlig. Jeg tror ikke han er s sugen selv heller. Han vil bare dra det s langt at han kan hevde at han ville blitt president dersom han virkelig hadde hatt lyst. Historien viser at han er godt fornyd s lenge han er en vinner i sin egen historiefortelling.

Vi vet mer tirsdag kveld, lokal tid, nr valglokalene stenger p den skalte Super-Tuesday. Historisk interesserte vil vite at ingen har, som Trump, vunnet bde New Hampshire og Sr-Carolina og s tapt nominasjonskampen.

More to come!

Ville blekkspruten Paul tippet Sanders?

Blekkspruten Paul, som dde i 2010, holdt til i akvariet Sea Life i Oberhausen i Tyskland. Paul var bermt for sine psttte evner til forutsi resultatene av fotballkamper som Tysklands fotballandslag spilte. Under VM i Sr-Afrika fikk han srlig mye oppmerksomhet, etter som han i tur og orden valgte rett, bde i gruppespillet og helt frem til finalen.

Flaks og tilfeldigheter selvsagt, men iblant god underholdning. Omtrent som nr eksperter p amerikansk politikk i disse dager bringer sine valganalyser til torgs.

Det er mulig lesere med bedre hukommelse enn min vil arrestere meg. Likevel, jeg vger den pstand at det i moderne tid aldri har vrt mer uavklart, p dette tidspunktet i prosessen, hvem som til slutt blir ny president enn det er n.

Det er to grunner til det. Den ene er at det er pent i begge partiene hvem som vinner nominasjonen. Den andre grunnen er at de to som s langt leder for sine respektive partier, Trump og Sanders, begge er vanskelig se for seg som president.

P lrdag braker det ls igjen. Clinton og Sanders skal slss om de demokratiske stemmene i Nevada, mens de gjenvrende seks republikanske kandidatene mtes til mannjevning i South Carolina.

Meningsmlingene viser ddt lp mellom de to demokratiske kandidatene, mens Trump har en klar ledelse p de vrige republikanerne.

Det absolutt eneste lille man med sikkerhet kan sp n, er at lrdagens resultater ikke kommer til avklare noe som helst. Kanskje, kanskje, vil en av de republikanske kandidatene med lavest oppslutningen kaste inn hndkleet om det gr riktig drlig, men det vil ikke endre noe vesentlig.

Det betyr dog ikke at resultatene i disse statene er uviktige, fordi det kan bygge momentum foran den skalte supertirsdagen 1. mars hvor det er valg i flere stater. Nr disse resultatene s foreligger vil vi med en viss sannsynlighet se konturene av hvem som vil trekke det lengste stret i hvert parti. Eller kanskje ikke.

Som dere alle skjnner er det ingen lett oppgave aksle rollen som ekspert p amerikansk presidentvalgkamp i disse dager. Man kan raskt se veldig dum ut om man er for bastant i sine konklusjoner, noe eksperter som kjent ofte er.

S jeg ber pent om lesernes tlmodighet.

Noen eksperter vil selvsagt i etterkant kunne si at de traff med hvem de mente skulle bli president. Til det er bare si at blekkspruten Paul ogs traff iblant, men han var ingen fotballekspert av den grunn.

Ville blekkspruten s tippet Sanders som vinner p lrdag? Det fr vi dessverre aldri svaret p. 

Derfor hater de Hillary

Hillary Clinton fikk seg en real nesestyver i New Hampshire. Kun 38 prosent stemte p henne, mens den selverklrte sosialisten Bernie Sanders fikk solide 60 prosent. Selv om Hillary vant knepent i Iowa, er det ingen tvil om hvem som n har mest vind i seilene p demokratisk side.

Hillary Clinton er ganske sikkert de fleste nordmenns favoritt. Vi klarer nok ikke helt ta inn over oss hvorfor det er s mange amerikanske kvinner og menn, ogs langt inn i demokratenes rekker, som virkelig ikke kan fordra henne. Hardtarbeidende, smart, opptatt av de svake og med lang politisk erfaring. Hva er problemet liksom, utover at hennes mann har tatt seg noen ekteskapelige friheter som Hillary neppe kan lastes for?

Saken er at problemene str i k. Noen har hun skapt selv, noen bidrar familieaktivitetene til og noen str hennes kjre brdre for.

Av det hun har skapt selv er det hennes e-postvaner som utenriksminister som n rir henne som en mare i mediene. Hun beskyldes for ha sauset sammen hva som er private e-poster og hva som er offisielle og svrt konfidensielle e-poster. S langt er hun ikke tatt for ha gjort noe ulovlig, men det skapes tvil om hennes dmmekraft. Og nr denne saken nevnes i media blir folk minnet om tidligere skandaler som mange husker Clinton-duoen for da Bill var president. Nye skandaler brster stvet av de gamle.

S er det Clinton Foundation, som er familiens filantropiske prosjekt, som fr mye ros og som utvilsomt har skapt imponerende resultater. Familien reiser verden rundt og samler inn penger til blant annet klimakampen, AIDS-forskningen og konomisk utvikling i u-land. Problemet for Hillary er at det er mange av de samme rikingene og bedriftene som gir penger bde til Clinton Foundation og til organisasjonene som finansierer Hillarys presidentambisjoner.

Aller mest problematisk blir det nr myndighetene i land som Oman og Kuwait, som ikke har lov donere penger til amerikanske valgkamper, gir rikelig til Clinton Foundation.

Slikt skaper naturlig nok grobunn for spekulasjoner om at mange av de som gir penger til familiens prosjekter, ene og alene gjr det for sikre seg innflytelse over Hillary den dagen hun eventuelt blir president. Igjen kommer sprsmlet opp om hun er til stole p, og hvem hun egentlig vil lytte til skulle hun flytte inn i det ovale kontor.

At Hillary har to brdre, Hugh og Tony Rodham, leser vi lite om i norske medier. Men de er til massivt bry for henne fordi deres forretninger ikke alltid tler dagens lys og fordi de oppleves bruke sine familire relasjoner uten blygsel og kun for egen vinnings skyld. For eksempel gjennom ta seg fett betalt for opptre som mellommenn for de mange som nsker komme i kontakt med den innerste sirkelen av Clinton-svren. Selv om Hillary ikke kan lastes for brdrenes forretningsmoral, bidrar det inntrykket av en familie du ikke ville kjpt bruktbil av.

S derfor sier alts hele 53 prosent av amerikanerne at de ikke stoler p Hillary Clinton. De mener rett og slett hun er urlig dame som det ikke er mulig ha tillit til.

Bush er tilbake



Jeb Bush har hatt en elendig valgkamp s langt, selv om han gjorde det ganske bra under lrdagens debatt mellom de republikanske kandidatene. Store budsjetter, mektige venner og lang politisk erfaring har ikke hjulpet stort. I Iowa fikk han stusselige 2,8 prosent av stemmene, og brukte 2800 dollar p hver stemme han endte opp med f. Money can't buy you everything.

Mange har allerede avskrevet Jeb Bush, og mener de moderate republikanerne, som ogs Bush henvender seg til, n samler seg rundt Marco Rubio for stoppe Ted Cruz og Donald Trump. Bush selv jobber ufortrdent videre, og har ikke sendt ut et eneste signal om at han vurderer kaste inn hndkle.

Da Jeb Bush lanserte sin kampanje var det med logoen Jeb! Inkludert et utropstegn han har ftt mye tyn for. Og sant skal sies, det grafiske uttrykket oste ikke akkurat av 2016.

Det mest interessante var dog at Bush-navnet var tonet ned, og familien holdt p behrig avstand. Det var Jeb som ville bli president, ikke en ny Bush som fortjente embetet fordi han skulle viderefre arven etter sin far og sin bror. For oss oppleves det selvsagt ligge lavt med at man er en Bush, siden bror George W. Bush ikke ligger an til f noen gater oppkalt etter seg i de europeiske hovedstedene med det frste. For si det p den mten. I USA er det ikke like selvsagt. Bush, srlig far men ogs bror, har definitivt sine fanskarer.

Men n, i oppkjring til tirsdagens nominasjonsvalg i New Hampshire er Bushklanen tilbake for alt remmer og ty kan bre. Frst hentet Jeb sin mor Barbara, og brukte henne til introdusere seg selv p diverse folkemter. Og den gamle damen holder penbart fortsatt koken nr familieren str p spill.

S, mer overraskende, dukket ogs George opp i en stttevideo betalt av en av de mektige organisasjonene som jobber for f Jeb valgt. En skalt Super-PAC, som kan bruke ubegrensede budsjetter p en kandidat, men som ikke har lov til vre en del av kandidatens formelle valgkamp.

Det er nesten s man kan lure p nr Bush Senior, som har passert 90, rulles inn p scenen.

Plutselig er det Jeb Bush og ikke Jeb! som er kandidaten.

Mange vil garantert si at dette viser at Jeb Bush er desperat, og at han i mangel p andre og bedre ideer ser seg ndt til bruke familien i et siste forsk p f et spass godt resultat i New Hampshire at han er med videre.

Hvem vet, kanskje funker det. Alternativt blir det stende som beviset p at Bush-raen n definitivt er over.

Uansett, akkurat n er Bush tilbake. S vil tiden vise hvor lenge.

Trump har allerede vunnet



I natt norsk tid er vi endelig i gang. Mange fler sikkert at den amerikanske valgkampen har pgtt lenge, og det har den p et vis. Men n er det alvor. Endelig skal velgerne faktisk stemme, og ikke bare si hvem de liker nr de blir spurt.

I Iowa leder Trump republikanernes nominasjonskamp foran Ted Cruz og Marco Rubio. I tillegg er det flere som fortsatt ikke har kastet inn hndkle, blant annet Jeb Bush som mange hadde hye forventninger til. Hos demokratene er det tilnrmet ddt lp mellom Hillary Clinton og Bernie Sanders.

Det er ingen tvil om at dette blir spennende.

Resultatene fra Iowa kommer ganske sikkert til avvike ganske kraftig fra meningsmlingene. Det viser erfaringene fra de siste rene. sttte en kandidat er ikke det samme som at man gidder mte opp og faktiske avgi sin stemme. Jeg tror vi skal vre forberedt p en overraskelse eller to.

Men en person har allerede vunnet.

Donald Trump.

Uansett utfallet av presidentvalgkampen, har han bygget seg en plattform som han kommer til utnytte for alt det er verdt de kommende rene. Det er nemlig merkevareeksperter som mener at Donald Trump n er i ferd med bli verdens mest verdifulle merkevare. Glem Apple, Google og Microsoft, som har en samlet markedsverdi p noen fantasilioner. Snart blir de forbigtt av Trump, ikke bare i USA, men over hele verden.

De pengene han har brukt av egen lomme i valgkampen, kommer han i s fall til f igjen mange mange ganger. le hele veien til banken vil f en helt ny betydning.

For forst verdien av dette m man kjenne til forretningsmodellen til Donald Trump. Han eier nemlig ikke s mye som han liker gi inntrykk av. Av de 17 eiendommene p Manhatten som har Trump p taket, eier han selv kun fem. De vrige 12 er lisensierte hvor andre eiendomsbesittere betaler masse penger for kunne kalle det en Trump. Rett og slett fordi det gjr eiendommen mer langt mer attraktiv for potensielle leietakere.

I tillegg str det Trump p mer enn 200 ulike produkter, fra skjorter og slips til l og steaks. Trump er gull verdt.

S langt har Trump i hovedsak vrt et amerikansk fenomen. Men med presidentvalgkampen blir plutselig hele verden et nedslagsfelt. Verdien av merkevaren ker tilsvarende, og f kan hndverket med omgjre dette til klingende mynt enn folka rundt Donald Trump.

Uansett hvilken kontoradresse Trump har om et r, har han p et vis vunnet.