hits

februar 2014

Twitterstorm i et vannglass

Det er blitt en populr velse blant journalistene lage saker som tar utgangspunkt i hvordan en sak eller hendelse kommenteres i sosiale medier. Srlig basert p de spontane kommentarene som ruller over Twitter. Og skulle det vre en overvekt av negative kommentarer, finner ordet Twitterstorm raskt sin naturlige plass i overskriften. NRK-serien Mammon og reklamepausene under OL er to aktuelle hendelser.

For nringsliv og organisasjoner som blir omtalt er det ikke alltid enkelt vite hvordan en slik sak skal hndteres og hvilken beredskap som kreves. De som er aktive p Twitter representerer ikke et gjennomsnitt av Norges befolkning, noe journalistene litt for ofte overser nr de lager sine saker. Faktum er at det ofte ikke er mer representativt enn Fem-p-gaten spaltene man finner i lokalavisene.

Likevel, nr en sak har funnet veien til avisene m den hndteres. (Bare s det er sagt, den m selvsagt ogs hndteres selv om den kun lever i sosiale medier, men det er ikke tema for dette blogginnlegget.)

Det er derfor viktig ha en beredskap for flge kommentarene p Twitter. Bde for kunne svare og for forberede seg dersom man vurderer at saken kan finne veien til avisspaltene.

Jeg tenker at det er spesielt tre omrder man br vurdere alvorlighetsgraden ut ifra:

1. Hvem kritiserer?

Twitter er full av opinionsledere, som politikere og mediefolk. Kritikk fra dem ker sannsynligheten for at saken plukkes opp av journalistene.

2. Hvor mange kritiserer?

Det vil alltid vre en liten gruppe som skriker for alt de legger merke til og alt de oppfatter som annerledes. Slik er det bare. Men i blant har denne lille gruppen et godt poeng. Dersom enda flere kaster seg p, kan dette vre et symptom p en bredere oppfatning blant folket. Da er saken fort interessant for journalister.

3. Hvor negativ/skadende er kritikken?

Svrt negativ kritikk er gjerne ogs et symptom p at selskapet vekker store reaksjoner. Noen kan sikkert da ogs vre positive, men sannsynligheten for at de fleste er likegyldige til situasjonen er mindre. Dette er et varsko og risikoen er stor for at saken plukkes opp av tradisjonelle medier.

Man skal ikke alltid la seg styre av Twitterstormen, men man skal alltid lytte til den. I blant er det en storm i et vannglass. Andre ganger er det et symptom for noe viktig, noe strre eller noe journalistisk interessant. En god beredskap og en lpende vurdering av det som skjer p Twitter br derfor vre obligatorisk for enhver organisasjon som er opptatt av sitt omdmme.