hits

januar 2015

Start dagen med en disruptiv frokost!

Nei. Ikke gjr det. Jeg vet ikke engang hva det betyr. Likevel frykter jeg at noen snart skryter av at de starter dagen med en disruptiv frokost.

Disruptiv ser ut til bli et av de store moteordene i 2015. Det holder ikke lenger skryte av man er nyskapende, kreativ eller unik. N er det "disrupt or die"! Bedrifter, produkter, ja selv markedskampanjer og PR skal vre disruptiv.

Og merk. Ikke det fornorskede disruptiv, men DISRUPTIVE med s bred amerikansk uttale som mulig.

Jeg blir litt matt.

De matinteresserte vil huske at ordet gourmet engang duftet det ypperste av kjkkenkunst. S plutselig skulle alt vre gourmet, fordi det var tidens ord. Da gourmet-torsk kom for salg i frysedisken var bunnen ndd. I dag er det f av Norges beste kokker som noen gang smaker p det ordet. Det er utvannet og uinteressant.

Eller ordet innovasjon. En gang et ganske distinkt og avgrenset begrep. S ble innovasjon svaret p alle utfordringer og da var det selvsagt helt ndvendig omtale enhver liten forbedring eller et nytt initiativ som en innovasjon. Flekkefjord Kommune skryter av Innovasjonsprosjektet Ungdom p rett spor. Sikkert et flott prosjekt, men et godt eksempel p at innovasjon i dag betyr s mye at det egentlig ikke betyr noe som helst.

Disruptiv er i enn et ganske klart definert begrep. Det er bare sjekke Wikipedia. Uber og Airbnb er kjente eksempler p forretningsmodeller som er disruptive. De har en lsning som er helt annerledes enn det de tradisjonelle aktrene har, og de endrer bransjen fundamentalt.

Slikt vil vi se mer av. Og det fortjener definitivt bli omtalt som disruptivt.

Men jeg kjenner p meg at det vil g med disruptiv som med gourmet og innovasjon. Det vil bli hyperinflasjon i bruken. Gullstandarden p en god ide blir at den er disruptiv. Det motsatte er dll. Og det er det jo ingen som vil vre.

Jeg har et forsinket nyttrsforsett. Jeg liker nemlig ordet disruptiv. Derfor skal jeg kun bruke det nr jeg mener det kvalifiserer innenfor den tradisjonelle definisjonen. Jeg vet det er en kamp mot vindmller, men det fr heller vre.

Med to skiver grovbrd med gulost til frokost er jeg klar for hva som helst!

PS! Gambit har ikke noe kundeforhold til organisasjonene nevnt i denne bloggen.

#PR #Innovasjon #Disruptiv #Gourmet #Ord #Gambit

Norge. 2015. Narvesen. Livsfarlig. Det synker ikke inn.



Det har vrt populrt vre Charlie Hebdo i det siste. Ikke unaturlig. Den avskyelige terroraksjonen i Paris opprrer store deler av verden.

P fredag ettermiddag kom magasinet til Norge. Politi, vaktselskap og en usynlig men nrstende beredskap var p plass da Charlie Hebdo kom i salg kl. 17:00. De 170 eksemplarene ble utsolgt p 45 minutter uten annen dramatikk enn en lang og utlmodig k.

Gambit, hvor jeg jobber, har kontor like ved Narvesen p Continental. Ingen ville si nyaktig p hvilket tidspunkt magasinet kom til butikken, og nrmest ved en tilfeldighet etablerte noen kollegaer og meg selv derfor en liten vaktordning som var innom Narvesen litt sporadisk. Vi var jo interessert i f tak i et eksemplar.

Skjebnen ville det slik at jeg var i butikken nr det ble annonsert at magasinet var p vei. I lpet av f minutter ble en kordning etablert samtidig som pressen og menn med propp i ret ble svrt s synlige bde i og rett utenfor Narvesen. Jeg var blant de frste i ken.

En journalist fra Aftenposten som jeg ikke kjenner henvendte seg til meg og spurte hvorfor jeg sto i denne ken, hvor lenge jeg hadde sttt der etc. Utfallet ble at hun intervjuet meg og brukte et bilde av meg i avisen. Ganske udramatisk etter min vurdering.

S skjedde noe jeg ikke s komme. Ikke i det hele tatt.

Jeg fikk henvendelser fra folk. Ikke mange, men folk jeg kjenner og stoler p, som lurte p om jeg forsto hvilken risiko jeg n hadde utsatt meg for. Var dette virkelig gjennomtenkt? Var jeg bevisst p at radikale muslimer i Norge n kanskje hadde satt mitt navn p listen over folk de ikke regner som sine venner.

Da tenkte jeg p det journalisten hadde fortalt meg, nemlig at mange av dem hun hadde henvendt seg til i ken ikke ville snakke med henne og p ingen mte bli tatt bilde av eller filmet. De ans det som for risikabelt.

Jeg har tenkt mye p denne saken i helgen.

Det er s absurd. At det skulle vre en risiko handle p Narvesen. Jeg vet at dette magasinet er et srlig unntak p alle mter, men likevel. Norge. 2015. Narvesen. Livsfarlig. Det synker ikke inn.

Jeg skal ikke gjre meg til dommer over andres handlinger. Ytringsfriheten innebrer ogs retten til holde kjeft og skjule sitt ansikt.

La det vre sagt. Ytringsfrihet er ikke sjikaneplikt. Man skal ikke latterliggjre noe eller noen bare fordi man kan. Man skal sl oppover og ikke nedover, som en norsk tegner formulerte det. Personlig synes jeg Charlie Hebdo gr langt over streken, men jeg vil alltid forsvare deres rett til gjre nettopp det.

For meg har denne saken vrt en vekker. Ytringsfrihet er ikke lenger et abstrakt begrep, men noe som knytter seg til noe s hverdagslig som kunne fortelle en journalist hva man har handlet p Narvesen. Jeg innrmmer at jeg har tatt det for gitt.

Skal man ikke det?



Hvem vil sette agendaen i 2015?


Nytt r og nye muligheter. En av de tingene jeg har grublet p i juleferien er hvem som kommer til sette agendaen for samfunnsdebatten i r. Her er mine konklusjoner. Tre vinnere og tre tapere.

La oss ta taperne frst. Og bare s det er sagt, vre taper p denne listen betyr selvsagt ikke at man ikke vil sette agendaen, bare at man vil gjre det i noe mindre grad enn i tidligere r.

  1. Politikerne. Kall det gjerne et demokratisk problem, men politikernes evne til sette agendaen vil forringes ytterligere i 2015. Den viktigste grunnen til det er at mediene dekker politikk p en stadig mer tabloid mte, og politikerne sliter med finne nye effektive mter kommunisere p.
  2. Mediene. Ved jevne mellomrom klarer de store mediene sette dagsorden etter grundig forarbeid. Den ferskeste saken er Aftenpostens avslring om mobilspionasje rett fr jul. Likevel vil vi se frre slike saker i 2015. Rett og slett fordi det er for dyrt bedrive den formen for journalistikk.
  3. Statlige autoriteter. I Norge har vi en rekke etater og rd som har som oppgave fortelle Nordmenn hva de br gjre. Disse sliter i den moderne medieverden fordi de ofte m ta mange hensyn og fremst moderate og nyanserte. Et eksempel er p ernring. Der lytter vi etter hvert noe mindre til statens anbefalinger og stadig mer til kjendiser, bloggere og selvoppnevnte eksperter.

S til vinnerne.

  1. Tenketankene. Hyresidens tenketank Civita med Kristin Clemet i spissen har ved jevne mellomrom klart sette agendaen. I 2014 kom ogs venstresidens Agenda mer p banen med ny leder i Marte Gerhardsen. Begge disse og flere slike vil hre godt fra seg i 2015.
  2. Kjendisene. Enkeltpersoner vil i enda strre grad sette agendaen i 2015. Alt fra klassiske TV-kjendiser til bloggere og folk med sterke meninger og et stort nettverk. En ny medievirkelighet er en av grunnene til dette.
  3. Bedrifter og organisasjoner. Stadig fler ser at det er mulig vre en tydelig stemme i samfunnsdebatten om man er godt forberedt og har noe melde. Jeg er ganske trygg p at mange vil bruke denne muligheten i 2015.

S vil noen sikkert hevde at den viktigste trenden er at det i stadig mindre grad finnes en felles samfunnsdebatt i Norge. Hovedsakelig p grunn av et mer fragmentert mediebilde. Jeg kjper ikke helt den analysen. Norge er fortsatt et lite land, og bde journalister og for s vidt bloggere har en lei tendens til lpe i flokk nr noe skjer.

2015 er sauens r i flge den kinesiske kalenderen. Kanskje betyr det at vi fr mindre skrik og mer ull i r. Den som leser blogger fr se.

PS! Gambit H+K jobber ikke for noen av organisasjonene nevnt i denne bloggen.

#Samfunnsdebatt #Kommunikasjon #Civita #Agenda #KristinClemet #MarteGerhardsen #Aftenposten #2015