hits

Blogg

Trump isolerer seg

Det gr ikke helt Trumps vei om dagen. For si det forsiktig. Han tvitrer, tvitrer og tvitrer. Han lokker, truer og ljuger. Men de politiske seirene uteblir.

Jeg frykter at konsekvensen n blir at The Donald isolerer seg enda mer og kun vil omgs mennesker som sier at de elsker han i annenhver setning.

Det er ikke lett flge med p det som skjer i Washington om dagen. Det er s mye, s absurd og s vanskelig forst motivene bak, at man blir matt. Egentlig burde man bare slutte flge med. Det spiller jo ingen rolle hva europeere og andre mener. Men dessverre klarer en del av oss ikke slippe det likevel. Kanskje er det i en grenselst naiv tro p at det en dag skal skje en penbaring.

En av de mer populre selskapslekene for yeblikket er hvem skal ut? Er det justisministeren, er det utenriksministeren, er det stabssjefen eller er det Steve Bannon? Og kommer de i s fall til f fyken, eller velge si opp selv? De eneste som virker fullstendig fredet er familien.

Den seneste som forsvant var pressesjefen og fungerende kommunikasjonsdirektr Sean Spicer. Han etterlater seg ikke s mye mer enn ha vrt kilden til god satire. De siste mnedene fikk han s mye tyn fra Trump for jobben han gjorde at Spicer innfrte kameraforbud p de daglige pressebriefene slik at presidenten, som er glad i se p TV, ikke skulle ha mulighet til se hvordan Spicer hndterte de vanskelige sprsmlene.  Ganske spesielt kan man hevde.

Like interessant som hvem som skal ut, er likevel hvem Trump velger erstatte dem med.

Da Trump satte sammen sitt kjerneteam besto det i hovedsak av familie, folk han kjenner fra nringsliv og media, og strre og mindre tungvektere fra det republikanske partiapparatet. Mange han kjente godt og mange som han ikke kjente, men ble anbefalt ta med.

Jeg skal ikke insistere p at det er et mnster. Men jeg synes det er interessant at de som er ute og som det spekuleres i vre p vei ut, som justisministeren og stabssjefen i tillegg til den nevnte Spicer, alle kommer fra partiapparatet. Det er mennesker som trkket rundt p cocktailselskapene i Washington i en rrekke og som kjenner det politiske spillet. Mennesker som nok har minst likte mye lojalitet til partiet som til Trump personlig.

Trump hater tape og nr seirene n uteblir forstr nok ikke Trump hva han skal med erfarne partitopper i sin administrasjon s lenge de ikke kan overbevise partiet stemme slik Trump vil. Da vil Trump mye heller ha venner og bekjente som forsvarer han i tykt og tynt, som gjr seg godt p TV og som aldri legger skjul p at de er BIG FANS OF THE PRESIDENT.

Det ferskeste eksemplet er Spicers etterflger, Anthony Scaramucci. Den nye kommunikasjonsdirektren er en finansmann fra New York, veltalende og pen i tyet, og evnet si I love him om Trump fire ganger i lpet av sin frste opptreden fra det hvite hus. Det er slike gutter Trump liker. At Scaramucci egentlig ikke har noen vesentlig erfaring hverken fra kommunikasjon eller politikk er underordnet. Han tilfredsstiller det viktigste ansettelseskriteriet, han fremstr som blodfan!

Jeg tror vi vil se mer av dette etter hvert som det blir nye utskiftninger i staben rundt presidenten. Trump nekter innse at han selv er den viktigste grunnen til at situasjonen er som den er, og da vil han ikke ha folk rundt seg som hinter til at han kanskje br legge om stilen. Trump vil ha folk som lar Trump vre Trump, som Scaramucci sa det.

Dersom min analyse skulle vre riktig, vil vi se en president som blir stadig mer isolert i det hvite hus. En president som ikke fr de rlige rdene han trenger. En president som vil legge all skyld p de andre for at ting ikke fungerer.

Det er i s fall svrt drlige nyheter, og vil ikke redde hverken Trump eller det politiske systemet i USA. Det betyr bare at stynivet ker ytterligere, men at enda mindre skjer.

Jeg krysser fingrene for at jeg tar feil. Det siste verden trenger n er en president som isolerer seg bak en mur av familie og fans.

 

Bruk mindre tid p gjre narr av Trump

Mandatory Credit: Photo by Gutschalk Thorsten/action p/REX/Shutterstock (8847934e)
Donald Trump
G7 summit of State and/or Government, Taormina, Italy - 27 May 2017

Den som forsker holde seg oppdatert p hva Donald Trump holder p gjennom media, mter en jevn strm av saker som best kan kategoriseres som underholdning.

Selvsagt er det gy nr han gir folk et hndtrykk som kan medfre nakkesleng, nr han bryter seg vei blant statsledere og nr paven ved hans side virker like utilpass som en konfirmant ved alteret. Kjempegy er det nr verdens mektigste person, som skryter av at han ta kvinner hvor som helst, ikke fr lov til holde hustruens hnd. For nevne noe.

Jo da, han kan lage overskriver denne The Donald. Og p den nylige avsluttede utenlandsturen har det ikke gtt en dag uten noe le, bli forbannet eller forundres over. Mediene gasser seg og det er hytrykk p sosiale medier.

Problemet er bare at vi i vr iver etter f bekreftet at mannen er et selvsentrert fjols, blander underholdning og det som faktisk er viktig.

Denne uken har det i hvert fall skjedd viktige ting som jeg frykter drukner litt i alt tant og fjas.

Jeg er ikke 100 prosent sikker p at Trump selv forstr det, men jeg er overbevist om at de nylig avsluttede NATO og G7 mtene faktisk har forandret verden. Nr Tysklands Angela Merkel sier at det kan vre vanskelige tider i vente der gamle allianser ikke kan tas for gitt, s er det meget dramatisk.

Merkel, i motsetning til Trump, sier ikke ting for skape overskrifter eller for sette seg selv i sentrum. Det hun de facto helt nkternt sier er at hun ikke er sikker p at USA vil stille raskt og helhjertet dersom et annet NATO-land blir angrepet. Skulle det vre en riktig analyse er det bare for Putin sprette champagnen. Og for vrige NATO-land lage en plan B. Eller til og med en ny plan A.

P en mte har ikke Trump ftt p plass noe som helst s langt annet enn en konservativ hyesterettsdommer. Obamacare bestr, utfallet av budsjettforhandlingene kjenner ingen, muren er langt unna og et stort samferdselslfte virker fjernt. Over det hele svever hans og stabens forhold til Russland og mange advokater er p saken p begge sider. Trump fr ingen arbeidsro med det frste til gjennomfre politikken sin.

Men ser man p det med andre briller, er det ingen tvil om at Trump setter spor. Rett og slett fordi ord faktisk betyr noe nr man er verdens mektigste person. Det har vi sett veldig tydelig de siste dagene.

Dersom man er opprrt over det Trump sier og gjr, tror jeg det er viktig at vi begynner skille snrr og barter. Bruke mindre energi p gjre narr av ham og langt mer energi p de politiske konsekvensene av det han holder p med.

Det er lett tenke p Trump som underholdning. Men han er dessverre langt mer enn underholdning.

Det er p tide bruke mindre tid p gjre narr av Donald Trump.

Det er ikke bare medienes ansvar. Hver og en har et ansvar i det vi liker, deler og kommenterer p sosiale medier.

 

 

Photo by Gutschalk Thorsten/action p/REX/Shutterstock

 

Tar demokratene over i Det hvite hus?

Det er ikke noe nytt at det er harde maktkamper i Det hvite hus. Eller at mennesker m jobbe sammen for presidenten selv om de ikke tler trynet p hverandre. Abraham Lincoln ble kjent for bevisst ha et rivaliserende team rundt seg. Obama opererte p samme mte, og mente det var viktig for sikre at alle sider av en sak ble belyst.

Det vi n ser er likevel annerledes. Ikke minst fordi de endelse lekkasjene som kommer fra Trumps team gjr at omverdenen kan flge bataljene lpende. Nr de etablerte mediene omtaler konfliktene henviser de ikke til et par anonyme kilder, men gjerne til 15- 20 personer de har snakket med som kan bekrefte historien. Trumps stab str nrmest i k for tipse journalistene om det som skjer.

Det er flere ulike flyer og grupperinger i Trumps team, men den viktigste kampen str n mellom svigersnn og rdgiver Jared Kushner og sjefsstrateg Steve Bannon.

Kushner er en hflig, velutdannet og steinrik fyr fra New York. Han er gift med Trumps datter Ivanka og har over tid blitt en lojal og viktig rdgiver for presidenten. Kanskje den aller viktigste.

Jared Kushner er ingen rabiat, hyreorientert ideolog. Jeg tr vedde p at hver gang han har tatt kjernevelgerne til Trump i hnden, bader han lanken i antibac fr han springer tilbake til luksushotellet for nyte et glass Bordeaux med sine bereiste venner. Han har forretningsinteresser over hele verden og nsker garantert ikke noen handelskrig mellom USA og andre stormakter.

Han har sagt han beundrer Franklin D. Roosevelt og har et bilde av John F. Kennedy p kontoret. Det er f som betviler at Kushner har stemt p demokratene oftere enn p republikanerne.

Og Kushner er ikke alene med sitt politiske ststed. I tillegg til sin kone, som n har ftt eget kontor i det hvite hus, er ogs to sentrale rdgivere med bakgrunn fra Goldman Sachs, Gary Cohn og Dina Powell, p Kushner side. De er globalister, som motstanderne foraktelig kaller dem. De str for det motsatte av "America First".

Nr de mer hyreorienterte i Det hvite hus sender sms til hverandre og omtaler Gary Cohn, gjr det det ikke med navn men med en emoji av jordkloden. Litt gy da.

P motsatt side av bokseringen str Steve Bannon. En supersmart mann med grandiose ideer. P hans mest maniske dager sier han at han vil rive ned hele statsapparatet for s bygge det opp igjen. Han har vrt viktig for Trump og hjulpet The Donald med n den store gruppen desillusjonerte velger som forlanger noe langt mer enn kosmetiske forandringer i Washington.

De siste ukene er det ingen tvil om at Kushners innflytelse har kt blant annet p bekostning av Bannon. For de som ser etter slik har det vrt mange sm bevis. Blant annet at Kushner hadde en langt mer prominent plass rundt middagsbordet da Kinas president nylig stakk innom for f servert litt meget ordinr vin av avholdsmannen Trump.

Men det ble helt penbart denne uken da Trump distanserte seg fra Bannon og ba han fikse relasjonen til svigersnnen. Ellers truet Trump med selv lage orden i sysakene. Hva n enn det betyr.

De som er opptatt av politikken mer enn av maktkampen vil hevde at det ikke er et spor av Kushners antatte tenkning i noe av det Trump s langt har ftt gjennomfrt. Det lukter Bannon lang vei.

Men n str store politiske slag for dren, blant annet skattereformen og en stor satsing p samferdsel. Og kanskje en omkamp p helsereformen. Da m Trump danne en strre koalisjon i kongressen enn han fikk til da han floppet i forsket p fjerne Obamacare.

S tar demokratene over i det hvite hus? Vel, med Trump vet man aldri helt hva som kan komme til skje. Mannen har jo til og med blitt fan av NATO.

Men bli ikke overrasket om Bannon forsvinner ut og Trump beveger seg mot sentrum.

Og det er vel ikke det verste sett med norske yne?

Trump i trbbel

N er det kun 36 prosent av amerikanerne som synes Donald Trump gjr en god jobb. Det er veldig lavt. Med et par unntak har riktignok alle presidenter etter 2. verdenskrig i sine svarteste stunder vrt p 30-tallet, men aldri s tidlig i presidentperioden. Det historiske gjennomsnittet er over 60 prosent "approval rating" etter noen f mneder i det ovale kontoret.

Trump er penbart i trbbel.

Det strste nederlaget s langt kom i forrige uke. Da ble republikanerne, som alts har flertall bde i representantenes hus og senatet, tvunget til trekke den planlagte avstemningen for den nye helsereformen som etter planen skulle erstatte Obamacare.

Rett og slett fordi et antall av republikanerne nektet stemme for forslaget fra Trump.

Det er spektakulrt at republikanerne, som n har mast i syv lange r om at de skal erstatte Obamas helselov med noe langt bedre, virker s uforberedte nr de endelig fr muligheten. sitte foran TV-skjermen fredag kveld og flge dette live var for meg som en god, men p et vis lite troverdig episode av Netflix-serien "House of Cards". Det kommer til bli skrevet bker om dramaet som garantert utspilte seg bak lukkede drer i kongressen og i det hvite hus disse timene.

For de mange nordmenn og andre som misliker Trump er det lett gasse seg i skadefryd. The Donald, som har presentert seg som "forhandleren", "avtalemakeren" og forfatteren av boken "The Art of the Deal" klarte ikke engang samle sine egne. Ha, ha, ha!

De kanskje tre mest interessante observasjonene ta med seg for oss som ser dette p avstand er for det frste at republikanerne er veldig splittet og at frontene er steile. Fremover m kanskje Trump strekke ut en hnd til moderate demokrater for f det ndvendige flertallet.

For det andre er det helt penbart at samarbeidsklimaet i det hvite hus ikke er det beste. Lekkasjer viser at maktkampene er harde og at mange som trenger samarbeide, hater hverandre. Og tilsynelatende hater de hverandre stadig mer. Ikke bra.

Det tredje, som kanskje ikke er noen overraskelse, er at Trump kjeder seg nr de politiske detaljene skal diskuteres. Han snakker i store linjer og forventer at andre lser detaljene mens han selv tar seg en runde golf. Det gjr ham til en mindre effektiv salgsmann av egen politikk til kongressmedlemmene. Rett og slett fordi han ikke har et tilstrekkelig godt svar nr han blir utfordret p teknikaliteter og spissfindigheter som politikk er s mye mer fylt av enn folk flest er klar over.

Det er likevel alt for tidlig avskrive Donald Trump. Virkelig ALT for tidlig.

Han viste i nominasjonskampen at han lrer raskt og har evnen til justere seg nr han m. Det kommer han til vise fremover ogs, selv om han de neste ukene m bruke tiden p brannslukking og en evaluering av hvordan han drifter det hvite hus.

Ingen blir overrasket om en eller flere av de sentrale rdgiverne blir vingeklippet eller erstattet. Det er tross alt begrenset hvor mange store egoer i fri dressur han kan omgi seg med.

Det er ogs viktig huske at Trump ikke er noen ideolog. For ham er det ikke noe nederlag samarbeide med de moderate demokratene om det er det som skal til. Jeg tror ogs han er ganske fleksibel nr det gjelder politikken. Han kan godt justere seg litt s lenge han kan selge det som en seier. Og det er i hvert fall en gren han behersker til fingerspissene.

Trump er i trbbel. Men han har fortsatt godt med tid til komme tilbake.  

Vi har nok enda noen tusen twitter-meldinger i vente fr endelig dom kan felles.

 

Endelig er Trump igang



Verdens yne er rettet mot Washington. Donald Trump er innsatt som USAs 45 president. Kommentarene er mange, og flelsene spenner over hele skalaen fra frykt og sinne til intens glede. Mange er avventende og lurer p hva som n egentlig kommer til skje.

For de av oss som er interessert i amerikansk politikk, og ikke bare det politiske spillet, har de siste mnedene vrt frustrerende. Rett og slett fordi det har vrt vanskelig f ye p politikken til Trump. Joda, han har kommet med flere veldig konkrete utspill i valgkampen, men de fleste av disse er enten juridisk umulige (deportere millioner av innvandrere), ekstremt dyre (bygge en mur som fr den kinesiske til fremst som puslete) eller uten reell substans (erstatte Obamacare).

At mange av forslagene ogs har blitt skutt ned av hans viktigste ministre under de obligatoriske senatshringene underbygger at ikke alt kanskje har vrt like gjennomtenkt. Eller, mer korrekt. Det har vrt veldig gjennomtenkt, men da kun som grep for vinne valget. Og siden Trump ikke er en tradisjonell republikaner, er det ikke noen srlig ideologi kunne bruke som rettesnor i analysene heller.

Nr Utenriksminister Brge Brende fredag sier at "den nrmeste tiden vil gi et klarere inntrykk av hvilken politikk som utmeisles" viser det med all tydelighet at ogs vre toppdiplomater sliter med forutsi hva som kommer. Selv om de garantert ikke har gjort annet enn forske forst Trump de siste mnedene, og brukt alle tilgjengelige kanaler for skaffe seg innsikt.

Det eneste vi vet er at Trump har en svrt aggressiv stil, har et avslappet forhold til fakta og at han uten skrupler setter grupper opp mot hverandre hvis han mener det er i egen interesse. Talen fredag var intet unntak. Dessverre.

Derfor er jeg glad for at Trump endelig har tatt med sin velkledde og logrende familie og flyttet inn i det hvite hus.

Ikke misforst, jeg er ingen Trump-fan. Jeg er ikke i festhumr.

Likevel, endelig m Trump og hans team, faktisk begynne levere konkret politikk. One-liners m erstattes med mysommelige politiske prosesser og beslutninger det er mulig forholde seg til. Det holder ikke lenger si at han skal bygge den vakreste muren verden har sett. N m han si om han skal gjre det, hvordan den skal se ut, hvordan det skal finansieres, nr den skal st klar etc. etc. Og det p hundrevis, for ikke si tusenvis, av politikkomrder.

Det skal bli enormt befriende! Og s kan vi kanskje begynne snakke om politikk igjen. Det er lov hpe.

Endelig er Trump igang! 

 

P tide puste med magen

- N blir det atomkrig!

Det er november 1980 og Ronald Reagan har akkurat vunnet over sittende president Jimmy Carter. Jeg er 12 r og verden er skremt. P vei inn i klasserommet etter et friminutt faller ordene fra en av min kamerater. Han hadde hrt fra sine foreldre at det f Reagan i det ovale kontor var ensbetydende med tredje verdenskrig.

Mange i Norge, og resten av verden, var helt overbeviste om det.

vkne til nyheten om at Donald Trump ser ut til bli USA's neste president var sjokkerende, selv om det tidlig i gr kom signaler som gikk i den retningen. Et raskt sk i sosiale medier viser at veldig mange akkurat n er sjokkerte, sinte og redde. Og det er definitivt ikke vanskelig finne argumenter for vre akkurat det!

Det som har vrt en av veldig mange frustrasjoner med Trump i valgkampen har vrt at han aldri har fortalt hva han vil gjre eller hvem han vil omgi seg med eller lytte til. Mantratet har vrt: "everything is going to be great, just trust me".

Akkurat n er det p et rart vis en trst. Det er jo faktisk en teoretisk mulighet for at han vil omgi seg med noen smarte folk og gjre noe riktig.

Det er i hvert fall lov hpe.

Jeg tror ikke Trump innerst inne trodde han ville bli president da han lanserte sitt kandidatur. Kanskje hadde han ikke engang lyst. Han gjorde det litt p faen og tenkte at prosessen uansett vil gjre merkevaren Trump, som jo er produktet han lever av, mer kjent over hele verden.

Nr han n fr overlevert nklene til verdens mest kjente kontor er han plutselig i en helt annen situasjon. Han har selvsagt et sterkt nske om lykkes som president og kunne peke nese til alle de som har dmt ham nord og ned.

Han nsker bli gjenvalgt om fire r og han nsker at kongressen har et flertall som sttter ham. Leverer han ikke, kommer han til bli dmt meget hardt og ganske raskt vre i en situasjon hvor han ikke fr gjort noe srlig mer i det hvite hus enn posere med familien.

Det som er 100 prosent sikkert er at nattens resultat kommer til fre til store forandringer bde hos demokratene og republikanerne. Clinton-raen er n definitivt over og ledelsen p republikansk side m g i seg selv finne ut hvor det gikk galt. Blant mye mye annet. Det kommer ikke til bli mindre interessant flge amerikansk politikk fremover.

Trump er ingen Reagan. Men n har vi ikke noe annet valg enn nske The Donald lykke til.

Kanskje gr ikke verden av hengslene selv om det virker slik akkurat n.

P tide puste med magen. 

Jeg orker ikke en analyse til

Jeg sitter i glasshus og burde holdt kjeft. Jeg vet det. Men det holder n. Det holder s til de grader.

rets utgave av kampen for det hvite hus er av det bisarre slaget. Jeg skal ikke pst at det er den mest skitne i historien, det har vrt noen slik gjennom tidene, men definitivt den styggeste i moderne tid.

Veldig mange nordmenn flger, snakker om og kommenterer den amerikanske valgkampen. Spydige tunger har sgar psttt at det er blitt en hel liten industri av folk som lever av kommentere en valgkamp som er langt borte og som ndvendigvis ikke har s stor innvirkning p hverdagen til nordmenn flest. Tross alt. Men mener gjr vi og gy er det.

Men n m vi slutte analysere. Rett og slett fordi det ikke er mulig. Man kan kalle seg USA-kjenner s mye man vil, men faktum er at dette valget ikke flger noen som helst standarder. De vanlige analyseverktyene er ubrukelige, og historien kan ikke fortelle oss noe av verdi.

Om du lurer p om det er Clinton eller Trump som stikker av med seieren om en uke, kan du like gjerne sl kron eller mynt som lese hva en ekspert mener. sl kron eller mynt har i tillegg den fordelen at det gr raskere.

Jeg kjenner jeg n burde skrevet noen ord om at Clintons ledelse har skrumpet inn etter at hennes energiske e-post vaner igjen er p agendaen. At Trump faktisk kan vinne. At de begge lider under at veldig mange synes de er ufordragelige mennesker. At alt n dreier seg om hvem som best mobiliserer sine sympatisrer til faktisk g og stemme.

Det kunne jeg skrevet mye og lenge om. Jeg kunne ramset opp de viktigste vippestatene, sltt leseren i hode med meningsmlinger og jeg kunne skrytt p meg kunnskap om tidligere valgkamper. Det er jo det man gjr nr man er en ekspert.

Men faktum er at det ikke har noen verdi utover at noen kanskje kunne funnet det underholdene.

Fordi det er ren spekulasjon.

Det som er reelt er at dette kan blir en utrolig jevn batalje. Men like gjerne kan det ende med at Clinton vinner ganske overlegent. Eller at Clinton-raen avsluttes med et valgresultat s skuffende at det demokratiske partiet m bygge seg opp p nytt.

Ingen vet. Ingen har filla peiling akkurat n. Selv har jeg mest lyst til g og legge meg og st opp nr valgresultatet er klart.  

Men det gr ikke. Til det er dette valget alt for spennende selvsagt. Og noen m jo skrive om det.

Som sagt, jeg sitter i glasshus. Jeg vet det holder med analyser n. Det er mer enn nok allerede.

Men jeg klarer ikke la vre!

Kvinnen Trump ikke vger rre



Valgkampen har i det siste, som vanlig, handlet mest om Trump. Nylig har gamle opptak fortalte oss noe vi har visst veldig lenge. Donald Trump ser p seg selv som guds gave til kvinnen. De kvinnene innenfor hans radius som ikke har forsttt det, lever i konstant fare for f en hnd bde her og der. Selv hevder han at ingen mann har strre respekt for kvinner enn han selv. Han om det.

Trump skryter gjerne av sin strategi som "counterpuncher", en som alltid slr umiddelbart tilbake nr noen prver seg. Og alltid litt hardere. Listen over politikere, journalister og andre som har ftt kjenne Trumps vrede er lang. Og det spiller ingen rolle om utfordreren er kjent eller ukjent, viktig eller uviktig, demokrat eller republikaner, alle skal merke at man ikke pirker borti Trump uten f en nesestyver tilbake.

Men det er en kvinne Trump ikke har vget rre. Selv om hun n har gitt ham et presist verbalt spark i genitaliene.

Michelle Obama.

FLOTUS, First Lady of the United States, har tlmodig og klokt bygget seg en plattform for de sakene som hun brenner for. Innenfor rammen av det som er mulig for presidentens kone. Utdanning er en av Michelle Obamas mange hjertesaker sammen med kampen for bedre ernring og mot overvekt hos barn.

Over tid har hun ogs vokst som taler, og mange mener at hennes tale var den aller beste p demokratenes landsmte i sommer. Hun har en annen talestil enn sin mann. Mer direkte, men p mange mter like effektiv. Og hun leverer med en oppriktighet som f evner.

Sist torsdag tok hun i en tale et kraftfullt oppgjr med Donald Trump. Hun nevnte ikke hans navn en eneste gang, men ingen tvilte p hvem hun snakket om da hun blant annet sa: "A candidate for president of the United States has bragged about sexually assaulting women. Let's be very clear: Strong men, strong men - men who are truly role models - don't need to put down women to make themselves to feel powerful."

Hadde dette vrt omtrent hvem som helst andre enn Michelle Obama, hadde Trump spydd eder og galle p Twitter og ethvert talkshow han tok seg tid til delta p.

Men n holder han klokelig kjeft.

Grunnen er at Michelle Obama evnet lfte dette ut av politikken. Hun gjorde det til noe personlig, hun snakket som mor og kvinne. Hun artikulerte det slik at det traff kvinner (og menn) p tvers av partilinjene. Det er briljant retorikk, og fordi det er det fremstr 100 prosent ekteflt, blir det vanskelig angripe. Og med den standingen hun n har blant amerikanerne, med en "approval rating" p solide 64 prosent, blir det tilnrmet umulig.

Men Trump kommer ikke til flge Michelle Obamas rd om dempe seg. Tvert imot tror jeg. Det er n f dager til valget og Trump er p defensiven p meningsmlingene. Han kommer nok bare til spytte i alle retninger, og ikke minst fortsette hamre ls p Hillary Clinton som en korrupt, skruppells og komplett udugelig kandidat.

Godt det snart er over egentlig.

 

 

 

Flg min kanal om norsk og amerikansk politikk, House of Simen, p YouTube og Facebook:

https://www.youtube.com/channel/UCjWRj3mmOU9m0xbXN6sTnCQ
www.facebook.com/houseofsimen

Mandag avgjres presidentkampen

Mandag kveld amerikansk tid braker Hillary Clinton og Donald Trump sammen p scenen. Det er klart for den frste debatten. Alt tyder p at det kommer til bli den mest sette politiske debatten noen sinne. Rekorden er fra 1980, da 80,6 millioner fulgte debatten mellom Jimmy Carter og Ronald Reagan.

Selv om forskerne er uenige om hvor viktige disse debattene er for det endelige utfallet, forbereder kandidatene, og store deler av media, seg som om det str om liv og dd.

Det er ingen tvil om at debatten denne gangen er viktigst for Clinton. Det er henne det stilles hyest forventninger til. Dette er hennes mulighet til vise for alle og enhver at hun har den kunnskapen og erfaringen som Trump mangler. Hun er ogs en langt mer erfaren debattant, og det forventes det at hun kan bruke til sin fordel.

De tre valgte temaene for debatten er America's Direction, Achieving Prosperity og Securing America. Men kandidatene denne gangen forbereder seg nok ikke s mye p politikken som man ellers pleier.

Ganske enkelt fordi begge kommer til ha som strategi forske f den andre ut av fatning. F den andre til bli irritert, miste hodet et lite sekund og si noe minneverdig, men ikke ndvendigvis klokt.

Trump kommer til male p med at Clintons politiske karriere har vrt en vandrende katastrofe, at hun ikke er til stole p og at hun har brukt posisjonene til berike The Clinton Foundation.

Clinton kommer til vise til at Trump p ingen mte er noen vellykket forretningsmann, at han egentlig ikke har noe politisk program og at han er langt mer opptatt av seg selv enn det folket han nsker representere.

Debatten kommer nok til bli underholdende, men jeg er usikker p mye velgerne egentlig kommer til lre om kandidatenes politikk. Dette blir en kamp om hvem som har de beste svarene p de mange personlige anklagene de kommer til slynge mot hverandre. Det kommer ikke til bli vakkert og kommer neppe til bidra til at amerikanere flest fr strre tillit til sitt politiske system.

Likevel kan debatten representere begynnelsen til slutten for en av kandidatene. Clinton m overbevise politisk og retorisk for stoppe den positive trenden Trump har hatt de siste ukene. Trump m vise antydninger til statsmannstakter for f flere moderate republikanske velgere over p sin side.

Kanskje avgjres presidentkampen mandag kveld.

Det som er helt sikkert er at det ikke kommer til bli kjedelig.

 

Interessert i norsk og amerikansk politikk? Flg ogs min nystartede YouTube-kanal "HouseOfSimen"

 

 

3 + 1 grunner til at jeg n blir en Vlogger



Jeg har lykkes ganske godt som blogger. OK, det m vre lov komme med litt selvskryt i en sdan stund. Man kommer liksom ingen vei som blogger om man sitter med hendene i lua.

Mitt absolutt viktigste suksesskriterium er et nrt og godt samarbeid med Nettavisen. Alle mine innlegg om den amerikanske presidentvalgkampen har vrt p forsiden av Nettavisen og hver seg hatt mellom 3 000 og 15 000 lesere. Som min datter Louise ville sagt det: det er kult!

Og n har jeg alts bestemt meg for ta det til neste niv og bli en videoblogger. Det kan selvsagt bli en gigantisk flopp, men man kan ikke la seg styre av frykten for feile.

Her er hvorfor jeg kanskje kan f noen seere, tross alt:

  1. Video er fremtiden

Man fremstr neppe som noe orakel nr pstr at video er fremtiden. Det er drevet av oss som konsumenter, men ogs av gigantene Facebook, Google og andre.

Financial Times rapporterte 30. juli flgende fra Facebook?s kvartalspresentasjon: Mr. Zuckerberg said this week that Facebook was remaking all its apps and services with video in mind, and suggested that in about five years video may be the main way users want to communicate, socialise and be entertained.? Noen vil sikkert sp at det vil g raskere enn fem r.

P YouTube i dag er det grovt tre kategorier som lykkes med egne kanaler: gamere, artister og komikere. Hovedmlgruppen er i alderen 16-25 r. 

Jeg er helt overbevist om at det kommer til forandre seg og at flere kategorier og flere mlgrupper vil komme til. Jeg er nok litt tidlig ute, men det gir meg ro til prve og feile litt. Det kommer garantert til bli mye feiling.

  1. Tradisjonelle medier prioriterer ikke politikk

Norske medier str midt i en enorm omstilling og m kutte kostnader i et tempo og et omfang som ryster i grunnvollene. Dette rammer ogs, i noen tilfeller srlig, de politiske avdelingene. Stadig frre holder seg n med journalister som lpende kan flge det indre livet i regjeringen og p stortinget. Det blir for dyrt og politikk er sjelden noen klikkvinner. P TV er det nesten ingen politiske debattprogrammer igjen.

Dette pner for andre som finner nye mter dekke politikk p. Fordi politikerne fr frre muligheter til synlighet i tradisjonelle medier, tror jeg ogs de vil vre nysgjerrige p slike som meg.

  1. M finne nye mter kommunisere politikk p

Mitt konsept heter House of Simen - Politikk p 7 minutter. Her ligger det flere lfter til seerne. Blant annet at gjestene kommer hjem til meg, og at ingen av programmene skal overstige 7 minutter. Gjerne kortere, men aldri lengre. Syv minutter er leeeenge.

Det er heller ikke tilfeldig at jeg har med navnet mitt. Dette blir en viderefrelse av bloggen. Jeg skal ikke leke journalist med alt det medfrer. Jeg er mitt tabloide jeg, har mine meninger og kommer til ta opp temaer som opptar meg. Akkurat som p dagens blogg. 

MEN skal jeg lykkes m jeg utnytte mulighetene som video gir. se en person snakke inn i en skjerm er i utgangspunktet K J E D E L I G. Jeg har mange tanker om hvordan man kan visualisere politikk p mter du ikke ser p TV i dag uten at det blir teit. Dette skal vre en politisk kanal, ikke et underholdningsprogram med politikere.

Det er ogs viktig for meg at politikerne skal vite at dette handler om diskutere politikk p en tydelig og lettfattelig, men likevel grundig mte. Med glimt i yet selvsagt. Jeg kommer til forske forst folk, ikke ta dem.

Ogs har jeg lyst til se om jeg kan f det til

Jada, det ligger ogs en lyst til f det til selvsagt. Det er mange som har bedre forutsetninger enn meg for lykkes med dette, men med hardt og tlmodig arbeid kan man komme langt.

Tanken har modnet over et par r. Siden jeg ikke fr det ut av hodet har jeg ikke noe annet valg enn gjre et forsk.

Allerede n kan du flge #houseofsimen p Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Og det du s helt verst var min blodferske logo.

Send meg forslag p hvem jeg br invitere og hvilke saker jeg br ta opp.

Kjr debatt!

Det er i ferd med glippe for Hillary

Presidentkandidater fr ofte et byks p meningsmlingene umiddelbart etter sitt eget konvent. Slik sett er det ingen stor overraskelse at Donald Trump kan sl i bordet med rekordoppslutning akkurat n.  Likevel, om man graver seg litt ned i tallene, er det ingen tvil om at Trump virkelig er i ferd med feste grepet.

Kort sagt, republikanernes konvent i Cleveland forrige uke var en suksess for Trump. Srlig har Trump styrket seg blant uavhengig velgere. I flge CNN sier 43 prosent av disse independents at det n er mer sannsynlig at de vil stemme p Trump. Han har ogs styrket seg ytterligere i sin kjernemlgruppe, hvite velgere med lite eller ingen videregende utdannelse. Hele 62 prosent av disse sttter n Trump. Fr konventet var det 51 prosent.  

Selv Trumps kone, som holdt en tale som kun vil bli husket for at den inneholdt formuleringer som hun hadde rappet, har gjort et voldsomt hopp. 43 prosent sier n at de har et godt inntrykk av henne, opp fra 27 prosent.

Alle piler peker riktig vei for tiden.

Denne uken er det Hillary Clintons tur nr demokratene holder sitt konvent i Philadelphia. Hun sliter. Big Time.

Formidable 68 prosent av amerikanske velgere er n enige i at Clinton is not honest and trustworthy. I flge CNN har andelen som ikke stoler p henne aldri vrt strre.

P papiret er Clinton kanskje den mest kvalifiserte presidentkandidaten noen gang. Men det hjelper jo ikke nr folk ikke stoler p deg.

I tillegg har hun et annet problem. Hun driver en moderne, massiv og velorganisert valgkamp. Samtidig fremstr den p et vis ganske tradisjonell, selv om Trump med all mulig tydelighet viser at det er det utradisjonelle som er p moten i r.  

De politiske tyngdelovene er for yeblikket opphevet, men Clinton durer p som hun alltid har gjort.

Jeg tror det er p tide at Clinton overrasker, og da mener jeg ikke med en ny skandale. De har hun nok av. Jeg mener at hun overrasker med utspill, angrep eller politiske forslag som bryter med det forventede. Noe som gjr henne mindre forutsigbar og sledes langt farligere for Trump.

Amerikanske velgere kjenner Hillary og vet hva hun str for p godt og vondt. De vet hun er erfaren, hardtarbeidende og at hun, i motsetning til Trump, setter seg inn i sakene fr hun konkluderer. N tror jeg de nsker se en ny side av henne. Et tydelig signal som viser velgerne at hun har forsttt at mange er sinte p og frustrerte over p den politiske eliten i Washington.

Denne uken er hennes store mulighet til nettopp det.

Ellers blir det Trump-bonanza.

Det haster n. Det er i ferd med glippe for Hillary.

Er Trump republikanernes redning?

I dag starter det republikanske konventet i Cleveland. Donald Trump skal krones som republikanernes presidentkandidat. Det blir garantert et politisk show av de sjeldne med et presseoppbud uten sidestykke.

Sammen med visepresidentkandidat Mike Pence skal han fronte partiet som tradisjonelt snakker varmt om gud, familien og hver mann sin egen revolver.

Trump har ftt et rikt utvalg diagnoser siden han lanserte sitt kandidatur. Mange i retning av at han er en selvdiggende grning med tynn hud og et ordforrd som en 10-ring. For de som sttter Trump er han den vellykkede forretningsmannen som de hper kan gjre vei i vellinga og endelig f tatt et oppgjr med den etablerte politiske eliten i Washington. Ja, og s f bygget den muren da. Fortere enn svint.

Uavhengig av om The Donald blir president eller ikke, og jeg hper ikke, kan han vre mannen som redder det republikanske partiet.

Her er hvordan.

Det republikanske partiet har blitt srere de siste 10 rene. Srlig den skalte teaparty-bevegelsen har bidratt til det. Ideologisk renhet langt til hyre for midten har gradvis blitt viktigere enn faktisk f til noe. ske felles politiske lsninger med demokratene, som the Grand Old Party tradisjonelt har vrt pne for, er n like aktuelt som inng et pakt med satan.

P den mten har partiet sttt fra seg konservative velgere som er opptatt av noe mer enn grunnloven, abortmotstand og vpen. Mange er ogs veldig trtte av det uendelige maset om at staten nesten alltid hevdes vre roten til folks problemer.

Ovennevnte er selvsagt ikke eneste grunn, men faktum er at partitilhrigheten i USA sannsynligvis aldri har vrt svakere. 39 prosent definerer n seg selv som uavhengige, og sledes pne for lytte til begge partiene fr de bestemmer seg. Dette er den hyeste andelen Independents Pew Research har registrert siden de startet disse mlingene for 75 r siden.

Og det er her Trump kommer inn. Trump er ingen ideolog og som newyorkere flest lever han nok fint med homofili, abort og noen begrensninger i vpentilgangen. Det viser uttalelser han kom med fr han ble kandidat. Selv om han n selvsagt har falt ned p rett side i de sprsmlene, ettertrykkelig bekreftet gjennom valget av Pence, for unng at det blir et tema med kjernevelgerne.

Min analyse er at Trump har en langt bedre nese for hva folk er opptatt av enn eliten i det republikanske partiet. Selv om Trump ogs fremstr som ekstrem s er det i andre saker enn de vi vanligvis forbinder med republikanerne. En godt bevis p det er at mange av de som har stttet demokraten Bernie Sanders sier de heller vil stemme p Trump enn p Clinton i november. Blant annet fordi bde Trump og Sanders er kritiske til de internasjonale handelsavtalene som de mener skader USA og flytter arbeidsplasser til lavkostland.

avfeie Trumps suksess som at det kun handler om kynisk spille p rasisme er lettvint og farlig. Joda, han gjr det ogs penbart, men dette dreier seg om noe mer grunnleggende. Blant annet at globaliseringen, ideologien den tradisjonelle eliten i den vestlige verden sverger til, skaper nye skjevheter som ingen p toppen ser ut til bry seg om.

Trumps gjennomslagskraft br vre vekkeren det republikanske partiet trenger og p mange mter fortjener. P sitt beste er partiet et bredt pragmatisk folkeparti som favner mange ulike grupper, og som er opptatt av skape et tryggere og bedre liv for folk flest. Slik det var da Reagan styrte, vil kanskje endel hevde. Det er ikke det generelle inntrykket av partiet slik det fremstr i dag.

Det er jo trist at det mtte en Trump til fr partiet forsto at de var i grov utakt med store velgergrupper.

Men om Trump viser seg vre republikaneres redningsmann er det kanskje verdt det. I hvert fall dersom vi slipper slite med ham som president.

 

Trump er nordmenns soleklare favoritt

40 prosent av Nettavisens lesere heier p Trump. Overrasket?

Tidligere i uken skrev jeg en blogg om hvordan Trump n modererer sine tidligere utspill som en del av forberedelsene til sl Clinton i november.

Samtidig ba jeg leserne stemme p hvem de tror stikker av med nklene til det hvite hus. Responsen var formidabel. Takk til alle de mer enn 2100 som svarte p denne uhytidelige underskelsen. Takk til DEG om du var en av dem.

Resultatet er forblffende. Hele 40 prosent sier at de er fans av Trump og at de tror han blir USAs 45 president. Det er dobbelt s mange som de som mener at Clinton er det beste kandidaten. Tar vi med de som ikke liker Trump, men som likevel mener han vinner, tror over halvparten at Trump drar dette i land.


Jada, jada, slapp av. Jeg er fullstendig klar over de mange metodiske svakhetene med denne underskelsen. Utvalget, sprsmlsstillingen, kontrollsprsmlene etc. etc. Det er lett avfeie det hele. Det er ikke vitenskap.

Men smak p det. 4 av 10 av de som har svart har alts sagt at de nsker The Donald i det ovale kontoret. Det er mye. Det er veldig mye. Selv halvparten ville mange ment var mye.

Det reiser to interessant sprsml: hvorfor sttter s mange nordmenn Trump og hvorfor er andelen p 40 prosent egentlig overraskende?

Det frste sprsmlet er ikke lett for meg svare p, og jeg hper p mange saklige og gode forklaringer i kommentarfeltet. Er det innvandringsmotstanden, fordi man liker stilen, et opprr mot den politiske eliten. Eller noe helt annet?

Det andre sprsmlet er langt enklere. Den norske samfunnseliten, med topp-politikerne og journalistene i spissen, sttter ikke Trump. De kjenner personlig ingen som heier p Trump. Faktum er at de nesten ikke kan forestille seg at noen kan finne p si ett positivt ord om den mannen annet enn at han har et misunnelsesverdig stort fly.

Det preger den offentlige samtalen. Over tid fr man et inntrykk av at Trumps fanklubb i Norge kan f plass i en maxitaxi. Det er feil. Selv om det nok ikke er 40 prosent av alle nordmenn som sttter Trump, er det en meget stor andel som gjr det.

Jeg oppfordrer Trump-fans til delta i debatten og kreve plass i den offentlige samtalen. Trump kan faktisk snart besitte verdens mektigste jobb. Det er verdt diskutere med et annet utgangspunkt enn at velgerne ikke vet sitt eget beste. Fordi det er ikke en forklaring jeg kjper.

PS! I valget mellom Trump og Clinton, heier jeg p Clinton. S vet alle hvor de har meg.

Kjr debatt.

Trumps nye ansikt

Nei, The Donald har hverken vrt hos frisren eller tatt en plastisk operasjon i pinsen. I hvert fall ikke som jeg har ftt med meg.

PS! Svar p underskelsen nederst p bloggen. Hvem tror du blir president?

Derimot har han gjort noe som er politisk langt mer interessant, nemlig gi flere intervjuer hvor han sier at alle de utspillene han har kommet med s langt i nominasjonen m sees p som forslag. Fredag sa han blant annet flgende p NBC:

"Look, I'm not the president, everything is a suggestion. No matter what you say, it is a suggestion. No, I'm not softening my stance at all but I'm always flexible on issues."

"Always flexible on issues"? Det er jo ikke akkurat det vi forbinder med Trump, men det bekrefter kanskje min tidligere pstand om at Trump ikke er dum.

Det er minst tre grunner til at Trump gr ut med dette budskapet n nr han i praksis er republikanernes presidentkandidat.

For det frste m han bevege seg litt nrmere det politiske sentrum for utvide velgergrunnlaget, slik nesten alle kandidater gjr nr de har sikret seg nominasjonen.

For det andre pner det for forhandle med eliten i partiet uten at det fremstr som et kompromiss eller et nederlag.

For det tredje gir det han handlingsrom dersom han blir president, siden han selvsagt har ftt med seg at den amerikanske presidenten i praksis ikke er i nrheten av kunne opptre som en diktator.

I februar skrev jeg en blogg om hvordan Trump blir som president. Konklusjonen var at det er umulig sp. Det gjelder minst like mye n. Trump har ingen ideologisk plattform og han har skiftet standpunkt blant annet p grunnleggende sprsml som abort, vpentilgang og handel. Hva han vil prioritere i det hvite hus er ikke godt si.

For meg er dette en trst. S rlig m jeg vre. En trst at han kanskje ikke mener eller nsker gjennomfre det han faktisk har sagt i klare og STORE bokstaver.

Kanskje blir vi litt klokere p hva Trump egentlig vil nr vi ser hvilke folk han velger til bekle viktige posisjoner i de komiteene som n etableres for forberede kampen mot Clinton og en evt. overtakelse av det hvite hus. Og ikke minst hvem han velger som sin visepresidentkandidat. Det er visstnok fem personer igjen p listen over aktuelle kandidater, og det eneste han har sagt er at han vil ha en person som kjenner og forstr kongressen.

Ellers kanskje blir vi ikke klokere i det hele tatt. Trumps veier er uransakelige. Og ansiktene er mange.

Stay tuned.

Hvem tror du blir president?

Nettavisen har n ftt p plass en lsning hvor vi kan gjre enkle, uhytidelige og HELT UVITENSKAPELIGE underskelser om hva leserne mener. Her er den frste fra meg.

 

Det er Cruz som er gal, ikke Trump

Folk spr meg fortsatt: kan den grningen bli president?

Selvsagt er det Donald Trump de refererer til. Hvem skulle det ellers vre?

Vel, nr sant skal sies er det Ted Cruz som er den virkelige grningen. De fleste Nordmenn har bare ikke oppdaget det enn.

La oss ta Trump. Ja, han er hyrstet, sier vanvittige ting og legger ikke veldig vekt p vre presis eller sannferdig i sine politiske utspill. Men Trump har ingen ideologi annet enn noen instinkter som sier det skal vre lov lykkes, staten skal ikke blande seg for mye inn i livet til folk og dersom noen kdder med deg m du sl knallhardt tilbake. Utover det er han egentlig ganske pragmatisk, selv om det ikke alltid virker slik. Men Trump vil vinne, og sier det han mener m til for vinne valget. S enkelt og s kynisk.

Han er for eksempel ikke veldig opprrt, tror jeg, over at amerikanske bedrifter flytter produksjonen til Kina. Ellers ville han vel ikke gjort akkurat det samme selv? Men han fr stemmer p anklage Kina for nrmest stjele arbeidsplasser fra USA. Dermed holder han p.

S til Ted Cruz. Han er definitivt en ideolog, og alt annet en pragmatisk. Han kompromisser sjelden og har mange synspunkter som kan kalles ekstreme. Her er et utvalg:

  • Han er en konsekvent motstander av abort, selv i situasjoner hvor graviditeten skyldes voldtekt eller incest.

  • Han er en absolutt motstander av begrense retten og muligheten til bre vpen. Han mener at jo flere rettskafne borgere som har vpen, jo tryggere blir samfunnet.

  • Han er veldig opptatt av grunnloven og leser den bokstavelig. Han er uenig i at den skal forstes ut fra tidsperioden den ble skrevet i. S nr det alts str i paragraf to at alle har rett til bre vpen, vel s har man det. Over alt og hele tiden. Punktum.

  • I konflikten mellom Israel og Palestina, er han s godt som alltid 100 prosent p Israels side.

  • Han tror ikke noe srlig p menneskeskapte klimaforandringer og har lovet stoppe Obamas War on coal.

  • Han hater Obamacare intenst og har lovet avvikle det nrmest fr han har ftt hengt av seg frakken utenfor det ovale kontor.

  • Han vil gjre skattesystemet s enkelt at man kan fylle ut selvangivelsen p et postkort.

Cruz fremstr mer sympatisk fordi han snakker mer lavmlt, er forsiktig med personangrep, og fordi han ikke er like tabloid som Trump i utsagnene sine. Det er lett la seg lure.

Men nr det kommer til den reelle politikken, er det Cruz som er grn. President Trump vil tilpasse politikken etter hva som er i hans og Amerikas interesser. President Cruz har sin agenda og vil styre knallhardt etter den. Det er i hvert fall det han sier.

Trump har n 844 delegater mens Cruz har 543. Man trenger 1237 delegater for vinne i frste valgomgang p konventet.

Neste slag str p tirsdag hvor det avholdes valg i fem delstater. Pennsylvania og Maryland er de to viktigste, med hhv 71 og 38 delegater kjempe om.

S fr vi se om det er den gale eller den enda galere som stikker av med flest delegater.

Vil Trumps nabovarsel hjelpe p tirsdag?

Donald Trump vinner republikanernes nominasjonsvalg i New York p tirsdag. P meningsmlingene fr han rett over 50 prosent oppslutning. Kasich ligger p 20-tallet og Cruz noe lavere.

Trump fr alts definitivt flest stemmer. Det mer interessante er om han vinner nok delegater til virkelig kunne peke nese til sine rivaler. Det er ikke like sikkert.

Bde Cruz og Kasich har i lpet av de siste ukene beskt den fattigste delen av New York, det 15. distrikt i Bronx. Cruz har maulet ost og Kasich har langet nedp spagetti. Ved frste yekast ser det ut som om de begge vil fortelle alle statens innbyggere at de har et hjerte for de svake og at det er derfor de finner tid i en tettpakket agenda til reise innom nettopp denne delen av New York.

Feil. Dette dreier seg om matematikk, ikke hjertevarme.

Staten New York bestr av 27 valgdistrikter, og i hvert av disse skal kandidatene, helt uavhengig av antallet registrerte republikanere, kjempe om 3 delegater. Da er det nettopp de distriktene med f stemmeberettigede som blir viktig for Cruz og Kasich n i innspurten. Fordi f stemmer kan gi store utslag. I det 15. distrikt er det kun 13 000 registrerte republikanere. Det vil alts i praksis kun vre noen f tusen stemmer bak hver delegat. I de strre distriktene er det tte, ni, ti ganger flere stemmer som avgjr valget.

Det som ogs gjr denne delen av New York interessant er at over halvparten av republikanerne er Hispanic, og det er en gruppe som Trump sliter med begeistre.

Cruz har n en eneste agenda, og det er hindre at Trump fr de ndvendige 1237 delegatene han trenger f bli republikanernes kandidat i frste valgomgang p konventet i Cleveland i juli. Slik at Cruz kan sl tilbake i de pflgende valgomgangene nr delegatene str friere til stemme p hvem de vil.

Skal Trump n 1237 m han vinne cirka 60 prosent av de gjenvrende delegatene. Da m han ha alle marginene p sin side, og det starter med en overlegen seier p hjemmebane p tirsdag.

Det holder ikke f 50 prosent av stemmene. Han m sope med seg de fleste delegatene ogs.

Trump har spkefullt sagt at han vil flytte fra byen om innbyggerne ikke gir ham en overlegen seier. Det er vel det man kan kalle et nabovarsel Trump-style.

Trump har god utsikt til Bronx fra sin fasjonable leilighet p Manhattan. S vil resultatene vise om opplevelsen er at de ser opp til han eller at han ser ned p dem.

Sanders seiersrekke betyr lite

Bernie Sanders vant i natt som ventet Wyoming, den aller minst viktige delstaten med kun 14 delegater kjempe om. Han har n vunnet tte av de siste ni delstatsvalgene, og totalt vunnet 16 delstater mot Clintons 18.

Etter denne seiersrekken, og basert p overskriftene i enkelte aviser, skulle man tro at han n hadde hentet inn forspranget Clinton tidligere hadde. Det har han ikke. Han har redusert gapet med omtrent 100 delegater, og det monner ikke s veldig mye.

For forst hvorfor m man ha litt kjennskap til valgsystemet og delegatfordelingen.

Valgsystemet i USA er uoversiktlig og jeg skal ikke p noen mte pst at jeg kan det fullt ut. Hvert parti i hver stat har sine prosedyrer og regler. Det er srlig knyttet til hvem som kan stemme, hvordan avstemningen foregr og hvordan delegatene fordeles nr resultatet foreligger.

Det man skal merke seg er at alle nominasjonsvalgene p demokratisk side fordeler delegatene prosentvis. Det betyr at fr man 52 prosent av stemmene, fr man ogs 52 prosent av delegatene. Med andre ord, selv om man vinner fr man ndvendigvis ikke s mange flere nye delegater enn konkurrenten. P republikanske side derimot er det i noen stater slik at den som vinner, uansett hvor marginal seieren er, fr alle delegatene. Da blir en seier selvsagt ekstremt verdifull, som da Trump stakk av med alle de 99 delegatene i Florida.

Langt over halvparten av statene Sanders har vunnet er sm stater med relativt f delegater og hvor det gjennomfres skalte caucus-valg. Denne noe gammeldagse mten kre en vinner p gjres p den mten at velgere med stemmerett mtes fysisk. S gjennomfres det en hndsopprekning eller velgerne samles i hvert sitt hjrne avhengig av hvem de sttter.

I slike caucus-valg er det i praksis en svrt liten gruppe som bestemmer hvem som vinner.  Fordi f deltar. For kandidatene dreier det seg om f folk til gidde vre med p denne litt tidkrevende seansen, og sikre at de ikke bytter hjrne underveis fordi noen lokker med varme cookies. Sanders har vrt meget dyktig p dette og srlig ftt engasjerte studenter til delta.

Dette betyr i sum at selv om Sanders n har vunnet flere valg p rad, er han ikke i nrheten av lukke gapet til Clinton nr man ser p delegatfordelingen.

Sanders har n totalt 1068 delegater (inkludert 31 superdelegater) mot Clintons 1756 (inkludert 469 superdelegater). Og man m som kjent ha 2383 delegater for vinne. PS! Jeg vet at mange mener det er feil inkludere superdelegatene fordi de uten forvarsel kan bytte side, og fordi nettopp det skjedde i 2008 da Obama slo Clinton. Jeg forstr argumentet, men mener man fr det beste yeblikksbildet gjennom ta med disse.

Det er ingen tvil om at Sanders n har et momentum, og at han evner skape langt mer trbbel for Clinton enn forventet. Men han er fortsatt lang unna faktisk bli demokratenes kandidat.

Dersom Sanders skal sl Clinton m han vinne New York, California og Pennsylvania med relativt stor margin. Og/ eller m en del av superdelegatene som n sttter Clinton, bytte side.

Teoretisk kan det selvsagt skje. Jeg tror ikke noe p det, selv om jeg mener det er i Clintons interesse at han str lpet ut.

Sanders gjennomfrer en formidabel valgkamp, og har definitivt sikret seg solid innflytelse i partiet og en plass i historiebkene.

Men president blir han ikke.

Clinton br heie p Sanders



Bernie Sanders vant i helgen demokratenes nominasjonsvalg i Washington og Alaska samt p Hawaii. Til sammen 142 delegater sto p spill, og Sanders tok brorparten av dem.

Sanders insisterer fortsatt p at han skal vinne bde nominasjonen og presidentvalget, og entusiastiske flgere gir rikelig av egen lommebok og bidrar til at Sanders kan fortsette kampen mot Clinton.

Ser man nkternt p tallene har Sanders i praksis ingen mulighet. Clinton har s langt skaffet seg 1712 av de 2383 delegatene hun trenger for vinne nominasjonen. Sanders har etter helgen 1004. I praksis m Sanders vinne 75 prosent av alle gjenvrende delegater for dra dette i land. Det kommer ikke til skje.

Hillary Clinton blir demokratenes kandidat om hun ikke snubler i egne ben eller blir innhentet av tidligere feilvurderinger og skandaler.

Likevel spiller Sanders n en nkkelrolle i Clintons presidentambisjoner. S lenge han ikke utgjr en reell trussel, er det avgjrende viktig at Sanders holder det gende s lenge som mulig.

Hvorfor?

For det frste, er det en ting denne valgkampen s langt har vist, er det at det er en solid sammenheng mellom mengden medieomtale og oppslutning. Det tydeligste eksempelet er selvsagt Donald Trump, men det gjelder ogs de andre kandidatene. Den som er mest p TV vinner.

Sanders er den eneste grunnen til at mediene fortsatt er opptatt av og dekker hva som skjer hos demokratene. I det yeblikket Clinton kres som vinner rettes ALL oppmerksomhet mot den republikanske gjrmebrytingen, og Hillary blir langt mindre synlig i mediebildet. Det vil redusere hennes mulighet til f ut sitt budskap og garantert vre negativt for hennes oppslutning i befolkningen generelt.

For det andre, Sanders nr ut til grupper som Clinton s langt ikke evner mobilisere. Det gjelder srlig unge. En del av dem vil nok la vre stemme i november om Sanders ikke er demokratenes kandidat. Men med Cruz eller Trump som republikaneres kandidat, vil en god del holde seg for nesen og stemme p Clinton tross alt.

Sanders har sledes vekket den politiske interessen hos velgergrupper som demokratene srt trenger for beholde det hvite hus. 

Til sist kan man ogs argumentere for at Clinton n viser at hun faktisk har gjort seg fortjent til vre demokratenes kandidat, og at hun ikke fikk nominasjonen servert p slvfat slik mange spdde hun ville f. Formelt spiller det selvsagt ingen rolle, men i praktisk politikk kan det ha en viss betydning fordi det styrker hennes maktbase i eget parti.

Clinton trenger Sanders. N m hun krysse fingrene for at han str lpet helt ut.

Er dette kvinnen som stopper Trump?

Nei, denne bloggen handler ikke om Hillary Clinton. Den handler ikke om en politiker i det hele tatt. Den handler om Megyn Kelly. For yeblikket USAs mest omtalte nyhetsjournalist.

Kelly er journalisten som i en av frste debattene mellom de republikanske kandidatene tirret p seg Trump spass at han mente hun mtte ha menstruasjon basert p hvor tpelige sprsml hun stilte. En av mange situasjoner hvor Trump har gtt langt over grensen for det anstendige uten at det p noen mte har skadet hans oppslutning. Tvert imot vil mange si.

N har Trump vrt ute igjen med flere Twitter-meldinger hvor han snakker svrt nedsettende om Kelly og hennes program. En fast og sikker oppskrift for The Donald til sikre seg medieoppmerksomhet og kt oppslutning vil mange si. At det har gitt ham oppmerksomhet er det ingen tvil om. Men flere stemmer? Vi fr se.


Det som gjr denne saken pikant er at Kelly er den nest strste profilen, mlt i antall seere, p FOX News Network. Selv om FOX er et betydelig mediehus, er de utskjelte og latterliggjorte i store deler av USA og omtales av mange som en gjeng konservative grninger som bedriver propaganda snarere enn journalistikk. FOX har lenge vrt mange konservatives favorittkanal, og alle de republikanske presidentkandidatene har ftt og fr mye taletid. Trump er innom minst ett av programmene hver eneste uke.

FOX er sledes en kanal som i utgangspunktet er srlig positive til republikanske politikere. FOX er stedet hvor de fr snakke uavbrutt og iblant med stttende eller rosende kommentarer fra journalisten som intervjuer.

Kelly har jobbet i FOX siden 2004, og har n sitt eget daglige show, The Kelly File, som er et av FOX mest sette nyhetsprogrammer. Hun er uredd, utvilsomt smart og har et ego som er en superstjerne verdig. Du kdder ikke med Megyn Kelly. Det er ingen tvil om at hun har et konservativt ststed politisk, men hun har liten tlmodighet med lettvinte lsninger eller usammenhengende resonnementer.

Det er to elementer som gjr at jeg lurer p om Trump har gtt akkurat litt for langt denne gangen:

  1. Hans sjofle Twitter-meldinger har tvunget mektige krefter som i utgangspunktet er sympatiske til mye av det han str for, blant annet FOX selv, til kritisere ham. En ting er legge seg ut med en journalist som ville kappet av seg armen heller enn stemme p en republikansk presidentkandidat. Noe helt annet er kritisere, i svrt usaklige ordelag, en av stjernene i din egen andedam.
  2. Trump bommer grovt i personkarateristikken. Nr han i sin tid sa at Jeb Bush var low energy satte han ord p det veldig mange flte. Nr han sier at Kelly er average in so many ways, s kan ingen tenkende mennesker vre enige.

Men HALLO!!!! tenker du n. Trump kom jo glatt unna med beskylde dama for ha mensen, hvorfor skulle det n plutselig vre et problem si at hun er mindre begavet.

Og det er det herlige som gjr denne historien s interessant. For det var nemlig akkurat den debatten, hvor Trump i etterkant alts kom med sin kommentar om at det kom blod ut av henne, som lftet Kelly til virkelig superstjerne. Over natten fikk hun flere millioner nye faste seere til programmet sitt og noen mneder senere var hun p forsiden av Vanity Fair. N vet alle politisk interesserte i USA hvem Megyn Kelly er. Forskjellen er alts at Kelly i praksis er langt mektigere n enn hun var under den frste debatten.

Dersom Trump skal ha noen som helst mulighet til bli president trenger han et vennligsinnet FOX. Der blir han behandlet med respekt, han fr snakke om det han selv er opptatt av og han treffer de republikanske kjernevelgerne. Da er det undvendig klnete legge seg ut med en av de mest profilerte programlederne.  

Kelly kan selvsagt ikke stoppe Trump, men hun kan bidra til at republikanske velgere heller blir hjemme p valgdagen enn stemme p Trump.

Det kan koste dyrt.

Tirsdag er det slutt for Rubio

Tirsdag er en ny svrt viktig dag i nominasjonskampen. Florida, North Carolina, Illinois, Ohio og Missouri skal stemme bde p republikansk og demokratisk side.

Status p republikansk side akkurat n er at Donald Trump leder med 460 delegater. Ted Cruz har 370, Marco Rubio 163 og John Kasich 63.

Det trengs 1 237 delegater for bli nominert som presidentkandidat, og de fleste yne er n rette mot Florida. I The Sunshine State str kampen om hele 99 delegater og vinneren fr alle sammen, i motsetning til mange andre stater hvor delegatene fordeles prosentvis.

For Marco Robio er det vinn eller forsvinn.  Rubio er fdt i Miami, og har vrt senator for Florida siden 2011. Dette er hans hjemmebane, og en stat han skal og m vinne. Tidligere i uken la han hodet p blokka med utsagnet Ingen kan bli president i USA uten vinne Florida.  

Dersom han taper gr han ikke bare glipp av 99 delegater han s desperat trenger. Like viktig er det at folk helt vil miste troen p at han kan vinne, og da er kampanjen over.

Meningsmlingene gr p ingen mte Rubios vei. De fleste av dem har Trump p rundt 40 prosent, og Rubio og Cruz p drye 20. Om ikke meningsmlingene er helt p jordet, og det har de riktignok vrt noen ganger i denne nominasjonsprosessen, vil The Donald vinne med soleklar margin. I verste fall ender Rubio p tredjeplass, noe som selvsagt vil vre et katastroferesultat for ham.

Utviklingen i Florida brukes av mange som atter et eksempel p at dersom man skal hindre Trump i bli republikanernes kandidat, m noen trekke seg slik at man unngr at anti-Trump stemmene fordeles p flere kandidater. S langt har ingen av kandidatene vrt villige til ofre seg.

Forslaget om at Cruz og Rubio skulle g sammen og nrmeste trekke lodd om hvem som skulle vre hhv. president- og visepresidentkandidat, har vel ingen helt trodd p. Men hvem vet hva som skjer nr stemmene er talt opp i Florida.

Skulle Marco Rubio sl tilbake og vinne Florida p tirsdag, vil det p nytt endre dynamikken i kampen om bli republikaneres presidentkandidat.

Jeg tror ikke det skjer dessverre.

Hillary Clinton sendte sndag formiddag ut denne meldingen til sine flgere: "Donald Trump could become the presumptive Republican nominee if he wins Ohio and Florida this Tuesday. If that happens, the only thing standing between Donald Trump and the presidency will be the Democratic nominee".

Fasiten er bare noen dager unna.

Men vil Trump egentlig?

En av flere gleder med vre en valgblogger er at folk gjerne benytter anledningen til lufte sine egne vurderinger av det som skjer i USA. Et av sprsmlene jeg oftest fr n om dagen er ulike varianter av kan denne idioten virkelig bli president?.

Det er selvsagt Trump de snakker om, og det er vanskelig svare noe annet enn ja p det sprsmlet. Klart han kan det, selv om han fortsatt er et godt stykke unna.

Jeg synes likevel et langt mer interessant sprsml er nsker Trump virkelig vre president? Det er ikke tilfeldig at jeg skriver vre, for det er helt penbart at han gjerne vil bli president i den forstand at han vil vinne. vinne betyr alt for Trump - alltid.

Trump vet samtidig at det vre president i USA betyr sitte p toppen av et gigantisk byrkrati. Selv som verdens mektigste person kan du du ikke bare kan spytte ut en ordre mens du legger morgensveisen og forvente at det skjer. Det er prosedyrer, politisk spill, egenrdige byrkrater, tyngdelover i kongressen, delstatenes selvstendighet etc. etc. som p ulike mter begrenser handlingsrommet til enhver sittende president.

Dette vet Trump, og det er en type byrkrati han misliker sterkt. I det daglig omgir Trump seg med en ganske liten og svrt lojal organisasjon som nok stort sett gjr det de fr beskjed om. Det kler Trumps temperament og stil. Presidentembetet gjr det ikke.

S selv om Trump svrt gjerne vil knuse sine motstandere, ser han nok ikke like lyst p hverdagen som president og det vre lst til det hvite hus de neste fire eller tte rene.

Et annet aspekt er at Trump definitivt heller ikke nsker g inn i historien som den som delte det republikanske partiet i to og deretter tapte for Hillary Clinton. Da vil historien dmme han hardt og han vil ha skaffet seg mange nye fiender som vil kunne vre deleggende for han som forretningsmann.

Min hypotese er at Trump selv ogs innerst inne, selv om han aldri kommer til innrmme det, er litt overrasket over at han n ligger an til bli republikanernes kandidat. Han elsker det og nyter det p alle mter han kan, men samtidig begynner det nok g opp for ham hva det faktisk betyr for han og bedriftene han leder.

Jeg tror derfor at Trump n vurderer om det er mulig for han komme ut av dette som en soleklar vinner, men samtidig unng faktisk bli president. Med tanke p alle de overraskende vendingene denne nominasjonsprosessen har bydd p s langt, m vi vre pne for alt. Det er ingen penbar mte Trump kan oppn dette p, men jeg blir ikke overrasket dersom han og noen kloke hoder i partiet finner en lsning dersom de vil det nok.

Noen vil sikkert hevde at denne lille analysen tyder p at jeg er i fornektelsesfasen, og at jeg som de fleste nordmenn ikke kan utst tanken om Trump som president. Og dermed koker sammen historier uten noen som helst rot i virkeligheten.

Kanskje er det sant, og da vil jeg st igjen som tulling nr fasiten foreligger. Den risikoen lever jeg godt med.

Jeg synes uansett at denne muligheten er verdt lufte.

Clinton eller Trump, pest eller kolera?

I dag er det Super Tuesday, en av de store mileplene i nominasjonskampen. Det er valg i en rekke stater, og bildet pleier bli tydeligere nr resultatene fra disse valgene foreligger. Ikke fordi det ndvendigvis kres en endelig vinner, men fordi noen av de som ikke nr opp kaster inn hndkleet. Enten av egen vilje eller fordi bde donorer og frivillige som har stttet dem, mister motivasjonen og finner seg andre kandidater med hyere vinnersjanser.

Meningsmlingene tyder uansett n p at Donald Trump til slutt blir republikanernes kandidat og at Hillary Clinton klarer f ristet av seg Bernie Sanders og st igjen som vinner hos demokratene.

Det betyr i s fall at valget vil st mellom to kandidater som begge er hyt elsket og ganske s intenst hatet. Ser man landet under ett, er begge mer hatet enn de er elsket. 54 prosent sier de har et ufordelaktig bilde av Clinton. 40 prosent er positive. Tilsvarende tall for Trump er 58 og 37. Resterende er hverken eller.

Nr Aftenposten mandag presterer overskriften Clinton har gjenvunnet velgernes tillit, s er det oppsiktsvekkende upresist. Noen vil si at det er en blank lgn.  Ja, hun knuste Sanders i det seneste nominasjonsvalget i Sr-Carolina, men det endrer ikke det store bildet vesentlig. Det er nok mer basert p Aftenpostens intense nske om ha en demokrat i presidentstolen.

S langt jeg har klart finne ut har valget aldri tidligere sttt mellom to kandidater som begge er s polariserende. For store velgergrupper blir det et valg mellom pest og kolera, eller sitte hjemme p valgdagen. Mange moderate republikanere som ikke kan fordra Trump, ville aldri finne p stemme p Clinton. Og det er tilsvarende vanskelig se for seg at demokrater som ikke har tillit til Clinton skulle gi sin stemme til Trump.

I et mer vanlig valgr ville jeg sagt at Clinton tross alt er favoritten av de to. Men dette er alt annet enn et vanlig valgr. Det seneste beviset p uforutsigbarheten var da tidligere kandidat Chris Christie gikk ut og stttet Trump. De som pstr de s den komme, de lyver mest sannsynlig. Christie er en politisk erfaren og ganske moderat republikaner med mange fans ogs i Norge. se han p scenen omfavnet av Trump var surrealistisk for svrt mange.

I dette valget kan virkelig alt skje. Og nr alt kan skje er det vanskelig sp. Likevel drister jeg meg til oppfordre mine lesere til gjre seg klare for Trump 2.0, en ny og oppgradert versjon.

Trump er ikke dum, og han har nok et godt grep om Excelark. Dermed ser han selvsagt det samme bildet som oss.  I det yeblikket han i praksis er republikanernes kandidat vil han, tror jeg, legge om stilen rlite. Akkurat nok til at han blir spiselig for flere, og nok til at han kan sl Clinton. Han vil bli litt mer moderat i politikken og formelt knytte til seg personer som kan gi ham kt troverdighet. Det gir ikke hye odds tippe at Christie kan vre en slik.

Men frst m Trump og Clinton komme ut av denne dagen som seierherrer.

S fr vi ta det derfra.

Hvordan blir Trump som president?

Jeg er vettskremt p menneskehetens vegne.

Det var i stolheisen i Oslo Vinterpark jeg overhrte denne kommentaren. Jeg sa ingenting. To voksne menn satt og snakket om den amerikanske valgkampen, og snart dreide alt seg om Trump. Det gjr ofte det nr man snakker om USA i disse dager. De s ikke srlig lyst p at Trump kanskje overtar verdens mest kjente kontor. Slikt sett snakket de som nordmenn flest.

S kom jeg til tenke p en ganske sterk opplevelse jeg selv hadde p barneskolen. Det var november 1980, og Ronald Reagan hadde akkurat vunnet valget. P vei inn fra friminuttet forteller en av kompisene mine at n blir det helt sikkert atomkrig. Jeg husker jeg ble dritredd. Vi visse alle hva en atomkrig ville bety.

Det var stemningen i Norge p den tiden. Basert p det som ble sagt i valgkampen mot velmenende Jimmy Carter mente mange at Reagan var en gal krigshisser. De s svrt mrkt p at den aldrende skuespilleren skulle bli president. Det mtte ende i katastrofe.

Det er dog ikke uvanlig at politikere tenker at de frst m vinne valget, og s fr de utforme politikken nr de har overtatt kontorene. Kall det gjerne kynisk, men det blir ikke mindre sant av den grunn. Man sier det man m for vinne. Det betyr ikke at man faktisk tenker gjennomfre alt man sier. P ingen mte.

Donald Trump sier og foreslr mye rart. Ogs ting som han garantert ikke vil kunne gjennomfre som president. Enten fordi det er lovstridig, spektakulrt kostbart eller praktisk helt umulig. Jeg tror han vet det selv, men han ser det fungerer. Folk elsker hre om deportasjoner og murbygging, og Trump har alltid vrt en mann som gir folket det de vil ha. Han elsker bli elsket og sier det som m til for ha energi i forholdet.

Hva han s vil gjre den dagen han eventuelt flytter inn i det, for ham, noe stusselige hvite huset er det ingen som vet. Jeg tror ikke han vet det helt selv heller. N dreier det seg om vinne valget, og s tar han politikken senere.

Det vi med stor sikkerhet vet om Trump er at han har et stort ego, liker fatte beslutninger raskt og at han er en dyktig forhandler. Men ogs at han har et stort temperament og at han kan vre uforutsigbar. Vi vet ogs at han ikke har noen erfaring med lede store komplekse organisasjoner.

Alle som kan sin presidenthistorie vet at flere tidligere presidenter har hatt mange av de samme personligstrekkene. Ego, temperament og uforutsigbarhet er ikke akkurat nye nytt hos personer som trekkes mot verdens viktigste jobb.

I sum er det egentlig vanskelig si noe om hvordan Trump eventuelt blir som president; hva han vil gjre, hvordan han vil prioritere og hvilken stil han vil legge seg p. Vi vet ikke, og det er ikke gitt at det ender i katastrofe. Vi behver ikke bli vettskremte riktig enn.

Men kan han virkelig bli president? Selvsagt kan han det, selv om jeg fortsatt holder det som mindre sannsynlig. Jeg tror ikke han er s sugen selv heller. Han vil bare dra det s langt at han kan hevde at han ville blitt president dersom han virkelig hadde hatt lyst. Historien viser at han er godt fornyd s lenge han er en vinner i sin egen historiefortelling.

Vi vet mer tirsdag kveld, lokal tid, nr valglokalene stenger p den skalte Super-Tuesday. Historisk interesserte vil vite at ingen har, som Trump, vunnet bde New Hampshire og Sr-Carolina og s tapt nominasjonskampen.

More to come!

Ville blekkspruten Paul tippet Sanders?

Blekkspruten Paul, som dde i 2010, holdt til i akvariet Sea Life i Oberhausen i Tyskland. Paul var bermt for sine psttte evner til forutsi resultatene av fotballkamper som Tysklands fotballandslag spilte. Under VM i Sr-Afrika fikk han srlig mye oppmerksomhet, etter som han i tur og orden valgte rett, bde i gruppespillet og helt frem til finalen.

Flaks og tilfeldigheter selvsagt, men iblant god underholdning. Omtrent som nr eksperter p amerikansk politikk i disse dager bringer sine valganalyser til torgs.

Det er mulig lesere med bedre hukommelse enn min vil arrestere meg. Likevel, jeg vger den pstand at det i moderne tid aldri har vrt mer uavklart, p dette tidspunktet i prosessen, hvem som til slutt blir ny president enn det er n.

Det er to grunner til det. Den ene er at det er pent i begge partiene hvem som vinner nominasjonen. Den andre grunnen er at de to som s langt leder for sine respektive partier, Trump og Sanders, begge er vanskelig se for seg som president.

P lrdag braker det ls igjen. Clinton og Sanders skal slss om de demokratiske stemmene i Nevada, mens de gjenvrende seks republikanske kandidatene mtes til mannjevning i South Carolina.

Meningsmlingene viser ddt lp mellom de to demokratiske kandidatene, mens Trump har en klar ledelse p de vrige republikanerne.

Det absolutt eneste lille man med sikkerhet kan sp n, er at lrdagens resultater ikke kommer til avklare noe som helst. Kanskje, kanskje, vil en av de republikanske kandidatene med lavest oppslutningen kaste inn hndkleet om det gr riktig drlig, men det vil ikke endre noe vesentlig.

Det betyr dog ikke at resultatene i disse statene er uviktige, fordi det kan bygge momentum foran den skalte supertirsdagen 1. mars hvor det er valg i flere stater. Nr disse resultatene s foreligger vil vi med en viss sannsynlighet se konturene av hvem som vil trekke det lengste stret i hvert parti. Eller kanskje ikke.

Som dere alle skjnner er det ingen lett oppgave aksle rollen som ekspert p amerikansk presidentvalgkamp i disse dager. Man kan raskt se veldig dum ut om man er for bastant i sine konklusjoner, noe eksperter som kjent ofte er.

S jeg ber pent om lesernes tlmodighet.

Noen eksperter vil selvsagt i etterkant kunne si at de traff med hvem de mente skulle bli president. Til det er bare si at blekkspruten Paul ogs traff iblant, men han var ingen fotballekspert av den grunn.

Ville blekkspruten s tippet Sanders som vinner p lrdag? Det fr vi dessverre aldri svaret p. 

Derfor hater de Hillary

Hillary Clinton fikk seg en real nesestyver i New Hampshire. Kun 38 prosent stemte p henne, mens den selverklrte sosialisten Bernie Sanders fikk solide 60 prosent. Selv om Hillary vant knepent i Iowa, er det ingen tvil om hvem som n har mest vind i seilene p demokratisk side.

Hillary Clinton er ganske sikkert de fleste nordmenns favoritt. Vi klarer nok ikke helt ta inn over oss hvorfor det er s mange amerikanske kvinner og menn, ogs langt inn i demokratenes rekker, som virkelig ikke kan fordra henne. Hardtarbeidende, smart, opptatt av de svake og med lang politisk erfaring. Hva er problemet liksom, utover at hennes mann har tatt seg noen ekteskapelige friheter som Hillary neppe kan lastes for?

Saken er at problemene str i k. Noen har hun skapt selv, noen bidrar familieaktivitetene til og noen str hennes kjre brdre for.

Av det hun har skapt selv er det hennes e-postvaner som utenriksminister som n rir henne som en mare i mediene. Hun beskyldes for ha sauset sammen hva som er private e-poster og hva som er offisielle og svrt konfidensielle e-poster. S langt er hun ikke tatt for ha gjort noe ulovlig, men det skapes tvil om hennes dmmekraft. Og nr denne saken nevnes i media blir folk minnet om tidligere skandaler som mange husker Clinton-duoen for da Bill var president. Nye skandaler brster stvet av de gamle.

S er det Clinton Foundation, som er familiens filantropiske prosjekt, som fr mye ros og som utvilsomt har skapt imponerende resultater. Familien reiser verden rundt og samler inn penger til blant annet klimakampen, AIDS-forskningen og konomisk utvikling i u-land. Problemet for Hillary er at det er mange av de samme rikingene og bedriftene som gir penger bde til Clinton Foundation og til organisasjonene som finansierer Hillarys presidentambisjoner.

Aller mest problematisk blir det nr myndighetene i land som Oman og Kuwait, som ikke har lov donere penger til amerikanske valgkamper, gir rikelig til Clinton Foundation.

Slikt skaper naturlig nok grobunn for spekulasjoner om at mange av de som gir penger til familiens prosjekter, ene og alene gjr det for sikre seg innflytelse over Hillary den dagen hun eventuelt blir president. Igjen kommer sprsmlet opp om hun er til stole p, og hvem hun egentlig vil lytte til skulle hun flytte inn i det ovale kontor.

At Hillary har to brdre, Hugh og Tony Rodham, leser vi lite om i norske medier. Men de er til massivt bry for henne fordi deres forretninger ikke alltid tler dagens lys og fordi de oppleves bruke sine familire relasjoner uten blygsel og kun for egen vinnings skyld. For eksempel gjennom ta seg fett betalt for opptre som mellommenn for de mange som nsker komme i kontakt med den innerste sirkelen av Clinton-svren. Selv om Hillary ikke kan lastes for brdrenes forretningsmoral, bidrar det inntrykket av en familie du ikke ville kjpt bruktbil av.

S derfor sier alts hele 53 prosent av amerikanerne at de ikke stoler p Hillary Clinton. De mener rett og slett hun er urlig dame som det ikke er mulig ha tillit til.

Bush er tilbake



Jeb Bush har hatt en elendig valgkamp s langt, selv om han gjorde det ganske bra under lrdagens debatt mellom de republikanske kandidatene. Store budsjetter, mektige venner og lang politisk erfaring har ikke hjulpet stort. I Iowa fikk han stusselige 2,8 prosent av stemmene, og brukte 2800 dollar p hver stemme han endte opp med f. Money can't buy you everything.

Mange har allerede avskrevet Jeb Bush, og mener de moderate republikanerne, som ogs Bush henvender seg til, n samler seg rundt Marco Rubio for stoppe Ted Cruz og Donald Trump. Bush selv jobber ufortrdent videre, og har ikke sendt ut et eneste signal om at han vurderer kaste inn hndkle.

Da Jeb Bush lanserte sin kampanje var det med logoen Jeb! Inkludert et utropstegn han har ftt mye tyn for. Og sant skal sies, det grafiske uttrykket oste ikke akkurat av 2016.

Det mest interessante var dog at Bush-navnet var tonet ned, og familien holdt p behrig avstand. Det var Jeb som ville bli president, ikke en ny Bush som fortjente embetet fordi han skulle viderefre arven etter sin far og sin bror. For oss oppleves det selvsagt ligge lavt med at man er en Bush, siden bror George W. Bush ikke ligger an til f noen gater oppkalt etter seg i de europeiske hovedstedene med det frste. For si det p den mten. I USA er det ikke like selvsagt. Bush, srlig far men ogs bror, har definitivt sine fanskarer.

Men n, i oppkjring til tirsdagens nominasjonsvalg i New Hampshire er Bushklanen tilbake for alt remmer og ty kan bre. Frst hentet Jeb sin mor Barbara, og brukte henne til introdusere seg selv p diverse folkemter. Og den gamle damen holder penbart fortsatt koken nr familieren str p spill.

S, mer overraskende, dukket ogs George opp i en stttevideo betalt av en av de mektige organisasjonene som jobber for f Jeb valgt. En skalt Super-PAC, som kan bruke ubegrensede budsjetter p en kandidat, men som ikke har lov til vre en del av kandidatens formelle valgkamp.

Det er nesten s man kan lure p nr Bush Senior, som har passert 90, rulles inn p scenen.

Plutselig er det Jeb Bush og ikke Jeb! som er kandidaten.

Mange vil garantert si at dette viser at Jeb Bush er desperat, og at han i mangel p andre og bedre ideer ser seg ndt til bruke familien i et siste forsk p f et spass godt resultat i New Hampshire at han er med videre.

Hvem vet, kanskje funker det. Alternativt blir det stende som beviset p at Bush-raen n definitivt er over.

Uansett, akkurat n er Bush tilbake. S vil tiden vise hvor lenge.

Trump har allerede vunnet



I natt norsk tid er vi endelig i gang. Mange fler sikkert at den amerikanske valgkampen har pgtt lenge, og det har den p et vis. Men n er det alvor. Endelig skal velgerne faktisk stemme, og ikke bare si hvem de liker nr de blir spurt.

I Iowa leder Trump republikanernes nominasjonskamp foran Ted Cruz og Marco Rubio. I tillegg er det flere som fortsatt ikke har kastet inn hndkle, blant annet Jeb Bush som mange hadde hye forventninger til. Hos demokratene er det tilnrmet ddt lp mellom Hillary Clinton og Bernie Sanders.

Det er ingen tvil om at dette blir spennende.

Resultatene fra Iowa kommer ganske sikkert til avvike ganske kraftig fra meningsmlingene. Det viser erfaringene fra de siste rene. sttte en kandidat er ikke det samme som at man gidder mte opp og faktiske avgi sin stemme. Jeg tror vi skal vre forberedt p en overraskelse eller to.

Men en person har allerede vunnet.

Donald Trump.

Uansett utfallet av presidentvalgkampen, har han bygget seg en plattform som han kommer til utnytte for alt det er verdt de kommende rene. Det er nemlig merkevareeksperter som mener at Donald Trump n er i ferd med bli verdens mest verdifulle merkevare. Glem Apple, Google og Microsoft, som har en samlet markedsverdi p noen fantasilioner. Snart blir de forbigtt av Trump, ikke bare i USA, men over hele verden.

De pengene han har brukt av egen lomme i valgkampen, kommer han i s fall til f igjen mange mange ganger. le hele veien til banken vil f en helt ny betydning.

For forst verdien av dette m man kjenne til forretningsmodellen til Donald Trump. Han eier nemlig ikke s mye som han liker gi inntrykk av. Av de 17 eiendommene p Manhatten som har Trump p taket, eier han selv kun fem. De vrige 12 er lisensierte hvor andre eiendomsbesittere betaler masse penger for kunne kalle det en Trump. Rett og slett fordi det gjr eiendommen mer langt mer attraktiv for potensielle leietakere.

I tillegg str det Trump p mer enn 200 ulike produkter, fra skjorter og slips til l og steaks. Trump er gull verdt.

S langt har Trump i hovedsak vrt et amerikansk fenomen. Men med presidentvalgkampen blir plutselig hele verden et nedslagsfelt. Verdien av merkevaren ker tilsvarende, og f kan hndverket med omgjre dette til klingende mynt enn folka rundt Donald Trump.

Uansett hvilken kontoradresse Trump har om et r, har han p et vis vunnet.

Stre m lre av Trump!


Oppslutningen til Arbeiderpartiet har ikke vrt lavere siden Jonas Gahr Stre overtok som partileder etter Jens Stoltenberg i juni 2014. Stre trenger srt en dose Trump.

Man kan hevde det er en ny politisk megatrend som farer over mange land i den vestlige verden. En kende andel velgere vil ha politikere som evner sette ord p den frykten og redselen de har for fremtiden i en verden som oppleves veldig omskiftelig og uforutsigbar.

Det skyldes ikke at velgerne plutselig er blitt dummere. Det er rett og slett en helt masse mennesker som fler at de vanlig trege politiske prosessene ikke fungerer i en verden hvor endringene oppleves skje lynraskt. De vil ha action og ser etter politiske ledere med synlig vilje, kraft og engasjement.

Velgerne vil gjerne ha gode lsninger, men aller frst vil de ha ledere som forstr hvordan de har det. Velgerne har gitt opp troen p at de kan velge noen som er som dem, en de kan prate uanstrengt med over en l. Men de vil ha noen som kan artikulere det de fler. S kan politikerne gjerne vre milliardrer som lever s fjernt fra vanlige folk som det er mulig komme.

Derfor lykkes Donald Trump i USA og derfor feiler Jonas Gahr Stre i Norge. At den hvite arbeiderklassen i USA er redde er det bred enighet om. Jeg tror vi undervurderer hvor mange som er redde ogs i Norge. Lav oljepris, terror i Europa, kende arbeidsledighet, flyktningstrmmen, Putins aggressivitet, klimakrisen etc. Det er ikke vanskelig finne mrke skyer p himmelen for den som leter.

Noen forklarer Stres fall og regjeringens suksess p meningsmlingene med flyktningkrisen. Det er penbart noe av forklaringen, men jeg tror det stikker dypere. Mye dypere.

Med forventet kende arbeidsledighet burde opposisjonen ha gode dager i sikte. Problemet er at folk for tiden ikke tenner p retorikk av typen regjeringen har gjort for lite og for sent. Det blir for akademisk, eller politisk om du vil. Det sier ingenting om hvordan folk fler det. Jeg er bekymret for mine barns fremtid, sier statsrd Sylvi Listhaug med innlevelse, og treffer tidsnden s det gnistrer p meningsmlingene.

Det kanskje mest drepende Trump har sagt som sin konkurrent Jeb Bush at han er low energy. Det er det absolutt verste man kan vre akkurat n. Srlig i USA, men i stadig strre grad ogs i Norge. Nr folk frykter for fremtiden, vil de ha ledere som er mer opptatt av n mlet enn flge de politiske spillereglene. De ser etter ledere som utstrler den kraften og som gjerne har en handlingsorientert track-record. Da kan velgerne tilgi mye underveis, ogs lgn, tull og fanteri. Noe Trump er et bevis p.

USA og Norge er VELDIG forskjellige p alle tenkelig mter, og sammenligne politikk i de to landene frer ofte, for ikke si alltid, helt galt av sted.

Trumps suksess er helt umulig forst for nordmenn. Likevel, kanskje, om man anstrengte seg litt mer for forst fenomenet, ville man kanskje ogs forst litt bedre det som skjer i vr egen politiske andedam akkurat n.

Jeg pstr ikke at dagens regjering bestr av kruttnner. P ingen mte. Men sammenlignet med opposisjonen er det i hvert fall noen av statsrdene som iblant evner artikulere mange folks frykt og uro.

Nr s du siste Jonas Gahr Stre eller nestleder Hadia Tajik virke oppriktig opprrte p vegne av folk flest?

Meningen med bedriftslivet

"What kind of company are we going to be? The kind where everyone has a summer house?"

Mange vil dra kjensel p denne replikkvekslingen i TV-serien Mad Men mellom Don Draper og Roger Sterling. Don filosoferer over hva som er meningen med det hele. For Roger er svaret penbart, tjene meste mulig penger. Dette var midten av 60-tallet. Ville Roger svart det samme i dag?

I novemberutgaven av Harvard Business Review offentliggjres rangeringen av The Best-Performing CEOs in the World. Det interessante med rets oversikt er at de for frste gang har lagt vekt p noe mer enn avkastningen til investorene. Det teller fortsatt solide 80 prosent, men de vrige 20 er basert p selskapets ESG-indeks - Environmental, Social and Governance performance.

Uansett hva man mtte mene om slike rangeringer, og de er penbart enkle kritisere, ligger det en fundamental erkjennelse til grunn nr et milj som Harvard har kommet til at selskapets samfunnsbidrag, ut over tjene penger, er viktig nr man skal vurdere topplederens innsats.

Da er det ikke alene nok utvikle og kommunisere unike produkter og lsninger, men faktisk st for noe som angr mer enn bedriften. rets vinner, Novo Nordisk med CEO Lars Srensen i spissen, har en hy ESG-indeks blant annet fordi de tilbyr insulin til sterkt rabatterte priser til utviklingsland, og fordi de har en strengere policy enn loven plegger dem nr det gjelder teste medisiner p dyr. Novo Nordisk viser tydelige holdninger p viktige samfunnsomrder. Mener alts Harvard Business Review.

I stadig strre grad blir bedrifter avkrevd et svar p hva som er MENINGEN med dens eksistens. Hvilket bidrag gir den til samfunnet og hva slags arv vil den etterlate? Kunder, ansatte, potensielle ansatte, partnere, myndigheter og interesseorganisasjoner - alle er de blitt mer opptatt av denne dimensjonen. My only business is business, sier du? Beklager, det holder ikke om du vil ha lojale kunder, de beste partnerne, de smarteste medarbeiderne og myndigheter som sikrer deg stabile og gode rammebetingelser.

Denne meningsdimensjonen skal og m eies og frontes av topplederen. Dette dreier seg ikke om HR-direktrens personlige engasjement for regnskogen eller markedsdirektrens brennende nske om bygge skoler i Afrika. Dette er ikke en sum penger man avsetter til gode forml, eller avlat som det ogs kalles. Dette handler om bedriften, hvordan den opererer og de forretningsmessige beslutningene man tar.

Selv om dette grunnleggende dreier seg om hva bedriften faktisk gjr, er forretningsverdien i svrt stor grad knyttet til hvordan man evner kommunisere dette til interessentene. F de til lytte, anerkjenne budskapet og respondere p det i form av kjpe bedriftens produkter, nske jobbe der eller ha forstelse for endringer i rammebetingelsene. Det er en anerkjennelse man m gjre seg fortjent til i en medieverden med enormt styniv, hyperkort konsentrasjonsevne og en grunnleggende skepsis blant mange til det private nringslivet.

Dette setter penbart helt nye krav til topplederkommunikasjonen. At hun er synlig, p de riktige arenaene og med den rette agendaen. At hun fremstr troverdig, profesjonell og relevant.

I dag m topplederne ha en mer helhetlig, langsiktig og tydelig plan for sin synlighet. Det holder ikke bare med en opportunistisk tilnrming hvor man forsker komme i media hver gang man har et nytt produkt selge. Man m utvikle et narrativ, en hovedhistorie, som fungerer bde internt og eksternt, og som man evner kommunisere over tid og i flere kanaler. En hovedhistorie som bde tar innover seg hva bedriften gjr for sine kunder og ansatte, men like mye hva bedriften gjr og vil gjre for samfunnet.

Topplederne, og vrige ledelse, m legger mer vekt p og bruke mer tid p kommunikasjon. Det gjelder i dag, og i enda strre grad fremover.

What kind of company are you going to be?

Denne sto frst p trykk i Kapital nr. 19 - 5. nov 2015

Der Untergang?

Jeg har aldri jobbet i eller for Volkswagen. Annet enn vre en, frem til n, lykkelig eier av en Volkswagen Tiquan, vet jeg ikke noe mer om den pgende skandalen enn det pressen og selskapet selv serverer.

Men jeg vet en ting: det er i dag alt for tidlig snakke om de langsiktige omdmmeeffektene av denne skandalen. Det er en klassisk feil mange eksperter gjr. Midt i krigens hete spr man et selskap, en organisasjon eller et menneske nord og ned. Og s viser det seg, nr stvet har lagt seg, at den langsiktige effekten ikke ble s stor. Kanskje ble det ingen effekt i det hele tatt.

Volkswagen er akkurat n ute kjre (pling!), det er det ingen tvil om. Big time! Det kommer til koste dem massivt bde i bter og i tapt salg. De skryter av vre Das Auto. Mange nordmenn vil vel heller si Dass Auto, drittbil, akkurat n.

Likevel, jeg er imponert over hvordan selskapet og dets toppsjef s langt har reagert. Man kunne lett sett for seg at de gjemte seg, uttalte seg avventende eller snakket p en mte som bare jurister ville ftt noe meningsfylt ut av. Det skjer ikke sjelden nr globale selskaper str til knrne i mkk.

Isteden har toppsjefen gjort det eneste rette. Han har umiddelbart tatt personlig ansvar, han har ikke tatt noen forbehold og han har sagt at dette er totalt uakseptabelt. Og det i et sprk som det er mulig for vanlige folk forst.

Gjennom skriftlig materiell og video har toppsjefen snakket bde til kunder, ansatte og myndigheter. Og til vre en tysk og formell toppleder, vil jeg si at han til og med fremstr beveget. I hvert fall litt.

I USA har Volkswagens amerikanske sjef sagt offentlig at: we screwed up. En befriende rlig oppsummering spr du meg.

Ikke misforst: dette er en dyp krise for Volkswagen, og potensielt ogs for tysk bilindustri. Den kommer til pg lenge, koste mye og sette tydelige spor.

Men nr man frst har havnet i ufre, m man spille med de kortene man har. S langt har Volkswagen opptrdd klokt. Synes jeg.

Hva som blir konsekvensene videre er umulig sp. Men hevde i dag at dette er Der Untergang er en forhastet konklusjon.

Denne saken kommer til g inn i fremtidens lrebker i krisekommunikasjon. Hvorvidt det blir et skandale- eller et suksesscase gjenstr se.

#Volkswagen #Krisekommunikasjon #PR #Lederkommunikasjon

Blir debatten begynnelsen til slutten for "The Donald"?

Torsdag kveld lokal tid braker den amerikanske presidentvalgkampen virkelig i gang. De 10 republikanske kandidatene med hyest oppslutning mtes til TV-sendt debatt.

Hvor mye debatt det blir gjenstr dog se. Seansen varer i to timer og med 10 kandidater blir det ca. 10 minutters taletid per kandidat nr man trekker fra reklamepauser, introduksjoner og utsprrernes sprsml. Med de reglene som er satt for debatten vil hver kandidat f ca. syv sprsml. Det blir ikke mye tid, hverken til snakke eller til krangle.

Og midt i det hele str Donald Trump, som leder p meningsmlingene og som ingen av de andre kandidatene helt vet hvordan de skal hndtere. Strategien ser ut til vre hpe at Trump snart gr lei og finner noe annet fylle dagene med enn late som om han vil bli president.

Denne debatten blir en marginidrett hvor alle sitter og venter p det gylne yeblikket hvor en av kandidatene driter seg ut, fr en fulltreffer p en av motstanderne eller sier noe morsomt. Alle kandidatene har garantert forberedt noen one-liners som de vil bruke om muligheten byr seg. Men det m komme naturlig, ellers slr det rett tilbake p kandidaten.

Alle interesserte husker da Ronald Reagan (73) i 1984 kvestet stakkars Walter Mondale (53) med ordene: "I am not going to exploit, for political purposes, my opponent's youth and inexperience". Selv Mondale dro p smilebndet. Det fremsto som en spontan kommentar. Det var det selvsagt ikke.

Rick Perry var ikke like treffsider da han for snaue fire r siden i en debatt ikke husket hvilke departementer han ville legge ned om han ble president.

Men s var det Trump da, som tilsynelatende ikke har noen sperrer p det han sier og som har gjort fornrmelser til en paradegren. Hvem vil han ta denne gangen og p hvilken mte? De andre kandidatene ber nok til vr herre om at de ikke blir den Trump velger.

Kanskje er det ikke s mye frykte.

Personlig tror jeg at denne debatten blir begynnelsen til slutten p Trumps presidentambisjoner. Formatet passer han ikke, og han svarer ikke alltid godt for seg nr sprsmlene blir for detaljerte. Trump trives best nr han selv har hele regien og han kan snakke i generelle termer om konomi, sikkerhetspolitikk og innvandrere. Iblant fremstr han ogs som veldig sint, noe som heller ikke egner seg i en debatt som dette. Morsom er han sjelden.

At Trump ikke deltok p mandagens oppvarmingsdebatt bekrefter at han ikke ser p disse debattene som sinviktigste arena. Gutten er ikke dum.

Min strste frykt for denne debatten er at den blir kjedelig. De andre kandidatene kan fort tenke at siden Trump uansett vil vre den som fr mest oppmerksomhet i media, blir det viktigste ikke si noe dumt. Gjr man en OK opptreden s er man med videre, og s kan man heller spare kruttet til senere. Det kan vre en klok strategi politisk, men det gjr debatten mye kjedeligere.

Jeg vet selvsagt ikke. Vrt hp m vre et en eller flere av kandidatene vger vre offensive. Vger stikke seg ut.

Den som holder seg vken natt til fredag fr se.

#Trump#DonaldTrump#Valg2016#President#PR #Kommunikasjon#Republikansk#GOP

Agurkene kommer hele ret!

Forrige uke ble det hurlumhei da VGTV lanserte sitt nye program Agurknytt og flere mente de gjorde narr av lokalavisene. "VGTV serverer deg ikke-nyheter p lpende bnd" er den pirrende salgsteksten. "VGs rtne agurksalat"skriver stlandsposten og mener hele programmet er en sjikane av gode lokalsaker.

De fleste forstr agurknyheter som nyheter om uviktige hendelser som fr langt strre plass i mediene enn de fortjener. Det skjer som regel nr det er agurktid, alts i perioder som er ganske nyhetsfattige. Slik som fellesferien i Norge.

MEN det var i den gamle medievirkeligheten. Alts for et r eller to siden. N er det andre boller (pling!). Agurktiden tilhrer fortiden.

Faktum er at de fleste redaksjoner er ytterst ftallige i ferieperiodene. Det er ikke slik at det sitter en masse journalister som leter etter noe skrive om. De f som er p jobb har mer enn nok med ta unna de, lokalt eller nasjonalt sett, viktigste sakene.

Jovisst kan man undres over hvilke saker som kommer p, bde i lokale og nasjonale medier. Jeg undres hver eneste dag. Men det er ogs hele mitt poeng. Agurknyheter finner du ret rundt fordelt p alle medier. Det er ikke flere om sommeren. Men det er tydeligvis om sommeren vi har tid til irritere oss over dem.

Dersom det var slik at mediene srlig hungret etter saker om sommeren, ville PR-byrene jobbet p hytrykk nettopp da. Men det gjr vi ikke. Vi tar ferie. Fordi nlyet om sommeren ofte er ekstra trangt for de som har noe p hjertet.

Vi m slutte snakke om agurktiden. Agurkene kommer til oss uansett rstid. Og som stlandsposten ppeker, det som er agurk for et nasjonalt publikum kan vre en saftig biff for mlgruppen lokalt.

Fortsatt god sommer - uansett hva du har p menyen!

#VG #VGTV #Agurknyheter #Agurktid #Agurknytt #PR #Kommunikasjon #stlandsposten

Donald Trump er ikke dum!

Forrige uke var jeg p hotell i Sveits. Der hadde jeg en morgen gleden av dele frokost med et eldre amerikansk ektepar som helt tilfeldig ble sittende ved samme bord som meg.

Politikk og religion er temaer dannende mennesker ikke bringer til torvs nr de snakker med ukjente, men jeg klarte ikke dy meg og spurte hvem som var deres favoritt s langt i presidentvalgkampen. "Oh, we will vote for Donald Trump", sa de som om noe annet ville vrt helt utenkelig. Og deres begrunnelse var krystallklar: "He is a businessman, he can turn things around". Dersom Hillary Clinton skulle vinne, var visst lsningen flytte til Sveits. En interessant frokost kan man si.

Trump er n den republikanske kandidaten som strst oppslutning. Det har han klart gjennom vre hyrstet, sint og ved henge ut utvalgte grupper, s langt blant andre meksikanere og krigshelter. Og ved dyrke den totalt udokumenterte pstanden om at folk som lykkes i business ogs vil lykkes i politikken.

De som er overrasket over han bruker denne teknikken, eller som ikke forstr hvorfor den virker, har nok gtt glipp av noen kapitler i den politiske historieboken. Det er ikke s lenge siden at Fremskrittspartiets davrende leder Carl I. Hagen skaffet seg selv synlighet og oppslutning gjennom henge ut Finnmarkinger og alenemdre. Dette er klassisk prosedyre for vise velgerne at man ikke er en del av "the establishment". At man er en som trr si det som det er, og som sier det man mener.

Og nr man som Trump ikke er avhengig av andres penger eller meninger, er det bare gi full gass.

Det er mange, veldig mange, som avskriver Trump som en dum mann. Ja, han er vulgr, usaklig og har et gigantisk ego. Men dum er han ikke. Han vet nok at han ikke blir president, men synes penbart det er pirrende se hvor langt han faktisk kan n fr han m kaste inn hndkle.

Donald Trumps egentlige agenda, tror jeg, er innflytelse over politikken slik at den i strst mulig grad sttter hans forretninger. Han nsker ikke flytte inn i det Hvite Hus, men vil svrt gjerne bli enda rikere. Da er det greit ha satt seg i respekt overfor den neste presidenten. Gitt da selvsagt, at det blir en republikansk president.

Og underveis nyter han oppmerksomheten, synligheten og de verbale slosskampene. Det er jo verdt millioner bare det.

Nei, Donald Trump blir ikke USAs neste president. Og det er jeg glad for.

Det eldre ekteparet br nok forberede seg p at de kanskje m melde flytting til Sveits.

#Trump #DonaldTrump #Valg2016 #President #PR #Kommunikasjon #Republikansk #GOP

Skal mediene leve av dden?



Nr jeg skriver dette fler jeg det ligger svart sky over hodet mitt. Det merkes kanskje ogs p bloggen.

Forklaringen er enkel. I dag fikk jeg en overdose sykdom og dd. Det ble rett og slett for mye. Det fltes som om alle nyhetene p nettet dreide seg om drap, selvmord, drukningsulykke og enda en som har bukket under for kreften. I store bokstaver. Over alt.

Jeg gjorde det eneste rette. Jeg tok meg en nyhetspause. Ikke det enkleste gjre nr man jobber i PR-bransjen, men det fltes godt likevel.

Det er min klare oppfatning at sykdom og dd fr en stadig strre plass i nyhetsbildet i norske medier. Srlig p nettet. Jeg antar det betyr at folk liker det. At vi klikker p sakene og lar oss berre. Vi flger menneskene i deres siste levedager, vi leser om dem den dagen de dr, vi flger med dem p begravelsen, og vi hilser til dem i den digitale minneboken. Det vil si, mediene gjr det og vi henger p.

Det er kanskje bare meg, men jeg har alts ftt nok. Jeg kjenner at jeg blir tungsindig av denne stadige strmmen av dd. Jeg tenker at det ofte m bli alt for mye ogs for de etterlatte.

Selvsagt skal mediene ogs dekke sykdom og dd, men kan det ikke gjres litt mer nkternt? Kan vi ikke tone ned fleriet, fr vi alle blir enda mer kyniske? M det vre toppsak nr personen det gjelder ikke er kjent for noe annet enn dele sykdommen sin p Facebook?

Eller m vi bare vre forberedt p enda mer?

Det sies at avisenes nekrologspalter snart er dd. F leser dem, og enda frre er interessert i skrive dem. Vi har tydeligvis ikke tid til vente p nekrologen lenger. Vi vil flge den ddsdmte p sykesengen. Vi vil vite nr hun er dd. Og vi vil vite det N, og med s mange bilder som mulig. Dd, dd, dd ? klikke, klikke, klikke.

S hva gjr jeg nr det blir for mye? Jo, jeg skifter til nyhetsnettsteder som opplyser, som inspirerer og/ eller som underholder p en intelligent mte. Heldigvis finnes det mange av dem. Stadig flere faktisk.

Jeg forstr at dd selger, men ser gjerne at mediene finner noe annet leve av. Det finnes mange sterke og livgivende historier der ute!

#PR #Medier #Dd #Nekrolog

I dag har jeg sluttet lese nettavisene.

Dette er en merkedag. Jeg har sluttet lese nettavisene. VG, Dagbladet og Aftenposten. Hele gjengen. Selv Nettavisen nr sant skal sies.

Det var to hendelser de siste ukene som frte frem til dette. Den ene var at jeg fikk oppgradert meg selv til en iPhone 6 og endelig har skjermen, hastigheten og funksjonaliteten som gjr at man p en behagelig mte kan lese mer enn korte meldinger.

Den andre var et intervju i Aftenposten (papir!) med en av sjefene i den amerikanske nyhetsnettsiden Mashable. Hun sier: Frst sluttet jeg abonnere p papiravisen p hverdager. S stoppet jeg helgeavisen, for jeg kunne jo lese New York Times p nett. Etter hvert sluttet jeg med det ogs. N leser jeg alt p Twitter. Der fr jeg litt New York Times, litt Buzzfeed, litt av alt.

Jeg har vrt Twitter-bruker lenge, men har slitt med f lsningen til fungere. Det har vrt snrr og barter i en ujevn strm. Jeg synes det var for lenge mellom hver gang jeg kom over noe interessant, nyttig eller virkelig morsomt. (For vrig et generelt problem med sosiale medier etter min vurdering.)

N har jeg knekt koden p Twitter, og hvilken Eureka-opplevelse det var. N har jeg forsttt hvem jeg skal flge og hvordan jeg skal lage lister som gjr at jeg kan lage nyhetsstrmmer som gir mening. Og som er knyttet opp til mine interesser.

N har jeg som eksempler en liste med norske nyhetsmedier, en med internasjonale nyheter og en med alle som skriver om PR. Og min favorittliste POTUS med det viktigste som sies og skrives om den gryende presidentvalgkampen i USA.

Det funker som rakker'n. Har du blitt hekta p telefonen, spr hustruen stadig. Svaret er nok ja.

Okey, avslrt, det er bare tull si at jeg har sluttet lese nettavisene. Jeg leser de bare p en annen mte. P en mte som for meg bde er mer nyttig og mer effektiv. Trolig har jeg aldri lest mer og fler nettaviser enn jeg gjr n.

Har du Twitter-appen kan du bare slette de andre nyhetsappene du har (med unntak av Nettavisen selvsagt...), og heller flge nettstedene p Twitter. Du fr ikke alle nyhetene, men du fr de viktigste.

A-ha tenker kanskje eventuelle faste lesere med langtidshukommelse. Endelig har unge Johannessen forsttt at ting p papir snart er en saga blogg og at han n angrer bittert p sin rosende omtale av papirets fortreffelighet. Der m jeg skuffe.

Jeg elsker fortsatt papiret, men n leser jeg nettnyheter p en annen mte.

Takk Twitter!

#Nettaviser #Medier #Mashable #Twitter #iPhone #Buzzfeed

Derfor blir Hillary USAs neste president.



S har Hillary Clinton endelig bekreftet det veldig mange har trodd ganske s lenge. Hun nsker flytte tilbake til det hvite hus. Og denne gangen med nkkelen til husets aller gjeveste kontor.

Dette blir ingen parademarsj for henne. P ingen mte. Likevel tror jeg at hun vil g seirende ut av kampen og bli USAs frste kvinnelig president.

Rett og slett fordi hun vil ha mest penger, det strste nettverket, det sterkeste rdgiverkorpset, en formidabel "star power" og en samlet erfaring ingen kan matche.

Forrige gang hun ville bli president gjorde hun noen store feil som hun ikke kommer til gjre igjen. Den kanskje strste var at hele kampanjen sist gang handlet om henne. Mens Obama frontet "hope" and "change", lanserte hun sitt kandidatur med den svrt selvsentrerte visjonen "I am in it to win!" Denne gangen vil vi se en mer ydmyk Hillary som fremstr lyttende og som nsker forbedre amerikanernes liv. Og som har et tydeligere budskap.

Hillary Clinton er en person mange elsker og neste like mange hater. Ferske tall viser at 50 prosent av amerikanerne sier at de har et godt inntrykk av henne. 39 prosent har et drlig inntrykk. Grovt sagt er det de ytterste til venstre, hvor mange av aktivistene i det demokratiske partiet befinner seg, og de ytterst til hyre, teaparty-gjengen hos republikanerne, som hater henne mest. Det viser p mange mter ogs hennes styrke. Hun har plassert seg ganske i midten av amerikansk politikk. En som kan snakke varmt om behovet for en militr invasjon det ene yeblikket og i det neste om behovet for kt bistand til fattige kvinner i utviklingsland.

S er det ingen som kan sl henne?

I eget parti er det mange som nsker at senator Elizabeth Warren skal ta opp kampen, og kanskje gjr hun det. Vinner gjr hun neppe.

P republikansk side er minst 14 navn som er nevnt, hvorav to s langt formelt har lansert sitt kandidatur. Den kanskje mest kompetente, og en som politisk sett et flertall av amerikanerne kunne stilt seg bak, er Jeb Bush. Den yngre broren til you-know-who. Men mange, inkludert visstnok hans mor, lurer p om USA er klare for en Bush nummer tre.

Uansett vil Hillary ha en fordel i at hun kan spare mye av kruttet til hun skal mte den republikanske kandidaten, mens republikanerne skal gjennom en gjrmebryting fr de fr utnevnt sin kandidat.

Mange hper, og enda flere tror, at Hillary vil bli felt av en ny eller gammel skandale. Det mangler jo ikke p slike i Clintonfamilien. Akkurat n fr hun tyn for ha brukt en privat e-post konto mens hun var utenriksminister, og senere slettet 30 000 av mailene. Selv sier hun at hun bare har slettet e-poster med privat innhold. Hennes motstandere er overbevist om at hun har slettet masse som ikke tler dagens lys.

Faktum er uansett at Clinton, bde herr og fru, har hatt en helt eksepsjonell evne til overleve skandaler. Det er liksom ingenting som biter p.

Den som skal sl Hillary m nok gjre mer enn hpe p skandaler. Han, for det blir en han, m i tillegg hpe p et mirakel.

Ellers blir Hillary USAs neste president.

#President #HillaryClinton #Clinton #Valg #USA #Valgkamp #2016



AllerFirstHouse avslrt!



Denne uken ble jeg utsatt for sjikane av mennesker som jeg ikke vet hvem er. Slikgikk jeg frem for avslre dem.

17. mars ble twitterkontoen @AllerFirstHouse lansert. Raskt ble det kjent at menneskene bak bare var ute etter drive satire p bekostning av hardtarbeidende PR-rdgivere som meg selv. Det luktet mobbing, og at man skulle sparke nedover og ikke bare oppover.

Allerede 19. mars startet mobbingen av meg. Selve meg! Et faglig og velment blogginnlegg ble linket p et tweet fra dem med en svrt syrlig bemerkning. Det var personlig, det var vondt og jeg flte meg trakassert.

Men hvem sto bak?

Jeg gikk til sikkerhetsekspert Pl Thorshammer for hre om han hadde noen gode tips for hvordan jeg kunne g frem. Pl sitt rd omtalte han som Open Source Intelligence, og gikk ut p bruke glemt passord-metoden.

Mailadressen er i stor grad maskert, men jeg gjettet meg frem til at mailadressen var AllerFirstHouse@gmail.com. Dernest gikk til en annen Google-tjeneste ? Google+ ? for se om jeg kunne finne AllerFirstHouse her, hvilket jeg ogs gjorde ? og her fikk jeg bekreftet epost-adressen ogs. Det er med andre ord liten tvil om at jeg har gjre med de samme menneskene.

Forelpig hadde jeg kun mailadressen, men via Googles funksjon for tilbakestilling av passord fr jeg beskjed om taste inn telefonnummeret som er registrert for kontoen, og Google viser meg her at de 2 siste sifrene i nummeret er 21.

Jeg har n en epost-adresse og 21. Litt lengre, men fortsatt langt unna. For vre p den sikre siden trenger jeg hele telefonnummeret, for det er frst da jeg kan f autentisert epost-adressen mot mobilnummeret via Gmail.

Close, but no cigar som man sier.

Det hadde n gtt nesten et dgn siden mistanken min dukket opp. Det eneste som str igjen n er taste inn hele telefonnummeret via Google for kunne f verifisert hvem avsenderen er. Taster jeg inn feil telefonnummer fr jeg en feilmelding- taster jeg inn riktig telefonnummer fr jeg derimot opp en bekreftelse.

Det viser seg at nummeret er feil. Forsker igjen. Feil. Forsker igjen. Feil.

FAEN, tenkte jeg. Skal disse nettmobberne slippe unna enda en gang.

S fikk jeg tips av en kollega om sjekke en ofte glemt fane som heter Om oss.

Og DER, DER sto det! Idiotene som tenkte twitre anonymt sto der i fullt navn. Hvor dum gr det an bli tenkte jeg. Helt utrolig! 1-0 til meg! Det fles godt ha avslrt nettmobberne. Veldig godt.

Jeg har ikke bare gjort det for egen del, men for alle oss som blogger, eller som har stort selvbilde, eller som er hrsre. Eller som er alt dette.

N tar jeg helg med god samvittighet.

Jeg driter i hva du kan. Hvor mange venner har du p Facebook?

De store mediene har begynt diskutere om de kanskje bidrar vel mye til bygge opp de store aktrene i sosiale medier, som Facebook og Twitter.

Mediene bruker som kjent mye energi p spre sine saker p nettet for f lesere, engasjement og videre spredning. Enkelt sagt flest mulig klikk p sakene sine.

N er sprsmlet om denne strategien over tid vil svekke medienes posisjon og omdmme mer enn de kanskje selv har tenkt over s langt.

I mitt daglige virke som PR-rdgiver har jeg merket meg en annen konsekvens av denne strategien som ikke er udelt positiv.

Nr en sak har kommet p nettet, skjer det stadig oftere at journalisten mailer intervjuobjektet med link til saken og en veldig tydelig oppfordring om dele saken i egne digitale kanaler.

Den eller de som er intervjuet i saken blir gitt en rolle som distributrer.

P ett vis hyggelig og uskyldig, men vil ganske raskt fre til at journalister vil prioritere intervjue personer med et stort nettverk og stor synlighet i sosiale medier.

Journalister leter tradisjonelt etter folk intervjue som er kompetente, relevante for saken og som gjerne er talefre og litt tabloide. Og som tar telefonen nr journalister ringer. I tillegg nsker enkelte medier over tid balanse nr det gjelder kjnn, alder og geografi etc.

Med fokus p spredning i sosiale medier, kan fort intervjuobjektets digitale nettverk vre det aller viktigste nr journalistene skal beslutte hvem de vil snakke med.

nsker mediene g den veien? Jeg mener bestemt det vil fre en snever og svrt skjev intervju-pool.

Hvis mediene likevel nsker det, vil det pvirke min jobb ogs. Da m jeg nemlig passe p at alle mine kunder bruker mer tid p Facebook og dets like. Med ett ml for yet.

Slik at journalistene gidder snakke med dem.

PS! Siden jeg ogs er avhengig av spredning i sosiale medier for imponere mine venner i bloggredaksjonen hos Nettavisen, oppfordrer jeg alle til like og dele denne artikkelen s mye dere kan. GO! GO! GO!

#PR #Medier #Facebook #Twitter #Journalist #Spredning



Et brev fra presidenten

Jeg har ventet. Det mtte skje. Endelig kommer det tilbake. Det hndskrevne brevet.

skrive et brev for hnd er en eldgammel kunst, og jeg er gammel nok til bde ha skrevet og ftt slike. Ja, det er tidkrevende, og rent faktisk sier man ndvendigvis ikke noe annet enn det man gjr i en e-post.

Likevel sier man s uendelig mye mer.

skrive et brev for hnd tar tid, du kan ikke uten videre slette det du har skrevet og s m du attptil ha en konvolutt og et frimerke. Ingen liten oppgave i effektivitetens tidsalder.

Men nettopp derfor er det stas f et slikt brev. Avsenderen formidler gjennom et hndskrevet brev at DU er viktig. At det er verdt bruke tid nettopp p DEG. Man blir sett, og f ting er viktigere for mennesker enn nettopp det.

skrive et brev p den gamle mten er litt som lage mat fra bunnen av. Det sender noen signaler om at du er bevisst, at du liker kvalitet og at du bryr deg om de du skal dele maten (brevet) med.

Det har vrt tegn p at denne trenden har vrt p gang en stund, men n er det alvor tror jeg. I siste utgave av magasinet GQ, avslrer Kevin Spacey at hans store prosjekt n er gi ut en bok om hndskrevne brev. En inspirasjonsbok for f flere til oppdage gleden med hndskrevne brev.

Spacey er en av verdens store stjerner om dagen, han har vist at han har nese for hva folk vil ha, og han har en gudbendet formidlingsevne. Derfor betyr det noe nr han lager denne boken akkurat n.

Jeg gleder meg til brste stvet av mine Montblanc-penner (#selvskryt), og venter spent p f et brev i postkassen hvor navnet mitt p konvolutten er skrevet av et faktisk menneske.

Det blir nok ikke et brev fra presidenten, men nr man fr et hndskrevet brev fler man seg viktig uansett.

PS! Er det noen som vet hvor man fr kjpt frimerker?

Etterord:

Jeg har digitale kollegaer som drar p smilebndet hver gang jeg hevder at papiret har verdi utover bidra til f fyr i peisen. La meg derfor legge til: denne trenden kommer selvsagt p toppen av det digitale. Ingen avslutter sin Facebook-konto for forfatte et hndskrevet brev. Man gjr begge deler.

Disclaimer: Gambit H+Kjobber dessverre ikke for Kevin Spacey.

#HouseOfCards #KevinSpacey #Brev #MontBlanc #GQ #Kommunikasjon #PR #Trender

Start dagen med en disruptiv frokost!

Nei. Ikke gjr det. Jeg vet ikke engang hva det betyr. Likevel frykter jeg at noen snart skryter av at de starter dagen med en disruptiv frokost.

Disruptiv ser ut til bli et av de store moteordene i 2015. Det holder ikke lenger skryte av man er nyskapende, kreativ eller unik. N er det "disrupt or die"! Bedrifter, produkter, ja selv markedskampanjer og PR skal vre disruptiv.

Og merk. Ikke det fornorskede disruptiv, men DISRUPTIVE med s bred amerikansk uttale som mulig.

Jeg blir litt matt.

De matinteresserte vil huske at ordet gourmet engang duftet det ypperste av kjkkenkunst. S plutselig skulle alt vre gourmet, fordi det var tidens ord. Da gourmet-torsk kom for salg i frysedisken var bunnen ndd. I dag er det f av Norges beste kokker som noen gang smaker p det ordet. Det er utvannet og uinteressant.

Eller ordet innovasjon. En gang et ganske distinkt og avgrenset begrep. S ble innovasjon svaret p alle utfordringer og da var det selvsagt helt ndvendig omtale enhver liten forbedring eller et nytt initiativ som en innovasjon. Flekkefjord Kommune skryter av Innovasjonsprosjektet Ungdom p rett spor. Sikkert et flott prosjekt, men et godt eksempel p at innovasjon i dag betyr s mye at det egentlig ikke betyr noe som helst.

Disruptiv er i enn et ganske klart definert begrep. Det er bare sjekke Wikipedia. Uber og Airbnb er kjente eksempler p forretningsmodeller som er disruptive. De har en lsning som er helt annerledes enn det de tradisjonelle aktrene har, og de endrer bransjen fundamentalt.

Slikt vil vi se mer av. Og det fortjener definitivt bli omtalt som disruptivt.

Men jeg kjenner p meg at det vil g med disruptiv som med gourmet og innovasjon. Det vil bli hyperinflasjon i bruken. Gullstandarden p en god ide blir at den er disruptiv. Det motsatte er dll. Og det er det jo ingen som vil vre.

Jeg har et forsinket nyttrsforsett. Jeg liker nemlig ordet disruptiv. Derfor skal jeg kun bruke det nr jeg mener det kvalifiserer innenfor den tradisjonelle definisjonen. Jeg vet det er en kamp mot vindmller, men det fr heller vre.

Med to skiver grovbrd med gulost til frokost er jeg klar for hva som helst!

PS! Gambit har ikke noe kundeforhold til organisasjonene nevnt i denne bloggen.

#PR #Innovasjon #Disruptiv #Gourmet #Ord #Gambit

Norge. 2015. Narvesen. Livsfarlig. Det synker ikke inn.



Det har vrt populrt vre Charlie Hebdo i det siste. Ikke unaturlig. Den avskyelige terroraksjonen i Paris opprrer store deler av verden.

P fredag ettermiddag kom magasinet til Norge. Politi, vaktselskap og en usynlig men nrstende beredskap var p plass da Charlie Hebdo kom i salg kl. 17:00. De 170 eksemplarene ble utsolgt p 45 minutter uten annen dramatikk enn en lang og utlmodig k.

Gambit, hvor jeg jobber, har kontor like ved Narvesen p Continental. Ingen ville si nyaktig p hvilket tidspunkt magasinet kom til butikken, og nrmest ved en tilfeldighet etablerte noen kollegaer og meg selv derfor en liten vaktordning som var innom Narvesen litt sporadisk. Vi var jo interessert i f tak i et eksemplar.

Skjebnen ville det slik at jeg var i butikken nr det ble annonsert at magasinet var p vei. I lpet av f minutter ble en kordning etablert samtidig som pressen og menn med propp i ret ble svrt s synlige bde i og rett utenfor Narvesen. Jeg var blant de frste i ken.

En journalist fra Aftenposten som jeg ikke kjenner henvendte seg til meg og spurte hvorfor jeg sto i denne ken, hvor lenge jeg hadde sttt der etc. Utfallet ble at hun intervjuet meg og brukte et bilde av meg i avisen. Ganske udramatisk etter min vurdering.

S skjedde noe jeg ikke s komme. Ikke i det hele tatt.

Jeg fikk henvendelser fra folk. Ikke mange, men folk jeg kjenner og stoler p, som lurte p om jeg forsto hvilken risiko jeg n hadde utsatt meg for. Var dette virkelig gjennomtenkt? Var jeg bevisst p at radikale muslimer i Norge n kanskje hadde satt mitt navn p listen over folk de ikke regner som sine venner.

Da tenkte jeg p det journalisten hadde fortalt meg, nemlig at mange av dem hun hadde henvendt seg til i ken ikke ville snakke med henne og p ingen mte bli tatt bilde av eller filmet. De ans det som for risikabelt.

Jeg har tenkt mye p denne saken i helgen.

Det er s absurd. At det skulle vre en risiko handle p Narvesen. Jeg vet at dette magasinet er et srlig unntak p alle mter, men likevel. Norge. 2015. Narvesen. Livsfarlig. Det synker ikke inn.

Jeg skal ikke gjre meg til dommer over andres handlinger. Ytringsfriheten innebrer ogs retten til holde kjeft og skjule sitt ansikt.

La det vre sagt. Ytringsfrihet er ikke sjikaneplikt. Man skal ikke latterliggjre noe eller noen bare fordi man kan. Man skal sl oppover og ikke nedover, som en norsk tegner formulerte det. Personlig synes jeg Charlie Hebdo gr langt over streken, men jeg vil alltid forsvare deres rett til gjre nettopp det.

For meg har denne saken vrt en vekker. Ytringsfrihet er ikke lenger et abstrakt begrep, men noe som knytter seg til noe s hverdagslig som kunne fortelle en journalist hva man har handlet p Narvesen. Jeg innrmmer at jeg har tatt det for gitt.

Skal man ikke det?



Hvem vil sette agendaen i 2015?


Nytt r og nye muligheter. En av de tingene jeg har grublet p i juleferien er hvem som kommer til sette agendaen for samfunnsdebatten i r. Her er mine konklusjoner. Tre vinnere og tre tapere.

La oss ta taperne frst. Og bare s det er sagt, vre taper p denne listen betyr selvsagt ikke at man ikke vil sette agendaen, bare at man vil gjre det i noe mindre grad enn i tidligere r.

  1. Politikerne. Kall det gjerne et demokratisk problem, men politikernes evne til sette agendaen vil forringes ytterligere i 2015. Den viktigste grunnen til det er at mediene dekker politikk p en stadig mer tabloid mte, og politikerne sliter med finne nye effektive mter kommunisere p.
  2. Mediene. Ved jevne mellomrom klarer de store mediene sette dagsorden etter grundig forarbeid. Den ferskeste saken er Aftenpostens avslring om mobilspionasje rett fr jul. Likevel vil vi se frre slike saker i 2015. Rett og slett fordi det er for dyrt bedrive den formen for journalistikk.
  3. Statlige autoriteter. I Norge har vi en rekke etater og rd som har som oppgave fortelle Nordmenn hva de br gjre. Disse sliter i den moderne medieverden fordi de ofte m ta mange hensyn og fremst moderate og nyanserte. Et eksempel er p ernring. Der lytter vi etter hvert noe mindre til statens anbefalinger og stadig mer til kjendiser, bloggere og selvoppnevnte eksperter.

S til vinnerne.

  1. Tenketankene. Hyresidens tenketank Civita med Kristin Clemet i spissen har ved jevne mellomrom klart sette agendaen. I 2014 kom ogs venstresidens Agenda mer p banen med ny leder i Marte Gerhardsen. Begge disse og flere slike vil hre godt fra seg i 2015.
  2. Kjendisene. Enkeltpersoner vil i enda strre grad sette agendaen i 2015. Alt fra klassiske TV-kjendiser til bloggere og folk med sterke meninger og et stort nettverk. En ny medievirkelighet er en av grunnene til dette.
  3. Bedrifter og organisasjoner. Stadig fler ser at det er mulig vre en tydelig stemme i samfunnsdebatten om man er godt forberedt og har noe melde. Jeg er ganske trygg p at mange vil bruke denne muligheten i 2015.

S vil noen sikkert hevde at den viktigste trenden er at det i stadig mindre grad finnes en felles samfunnsdebatt i Norge. Hovedsakelig p grunn av et mer fragmentert mediebilde. Jeg kjper ikke helt den analysen. Norge er fortsatt et lite land, og bde journalister og for s vidt bloggere har en lei tendens til lpe i flokk nr noe skjer.

2015 er sauens r i flge den kinesiske kalenderen. Kanskje betyr det at vi fr mindre skrik og mer ull i r. Den som leser blogger fr se.

PS! Gambit H+K jobber ikke for noen av organisasjonene nevnt i denne bloggen.

#Samfunnsdebatt #Kommunikasjon #Civita #Agenda #KristinClemet #MarteGerhardsen #Aftenposten #2015

Hurra for DEG!

Da er det jammen bursdag. Ikke hvilken som helst bursdag heller. Bloggen min er nemlig ett r i dag. Fra mitt frste innlegg 9. desember i fjor og frem til i dag har jeg skrevet 33 innlegg. I snitt et innlegg oftere enn hver 14. dag. Det tillater jeg meg vre fornyd med.

TUSEN TUSEN takk til DEG og alle mine andre lesere. En srlig takk til dere som har delt, likt og kommentert innleggene. Det varmer et bloggerhjerte.

Det innlegget som er mest lest og delt er Herlige smil fra SAS. Nesten 15000 har n lest det innlegget, noe som for meg er et helt ufattelig stort tall. Femtentusen. WOW!

Jeg har forsttt at bloggbursdager skal feires med bram og brask. Jeg vurderte derfor invitere de fire som har gitt meg innspill og oppmuntring underveis til et stort hageparty, men oppdaget to begrensninger. For det frste har jeg ingen hage, og for det andre er det for kaldt til den slags n.

Deretter tenkte jeg det kunne passe med en kjempefest p taket av The Thief. Masse fans, meg i sentrum og Champagne av beste merke.

Dessverre var takterrassen avstengt for sesongen.

Min siste briljante ide var gi ut alle innleggene i en tykk bok med det megetsigende navnet "Simens Salutter". En garantert bestselger. Men, det er alltid et men, siden jeg tross alt bare har skrevet 33 innlegg, mtte teksten vrt trykket i skriftstrrelse 48 for at dette skulle bli den 600-siders mursteinen jeg nsket meg.

Der ryk den ideen ogs.

S da str jeg tilbake med en rosinbolle fra Baker Hansen og en fersk kopp kaffe. Helt alene sammen med en avis. Fin feiring det egentlig.

Hurra for DEG som i blant finner inspirasjon i lese det jeg skriver. Jeg fortsetter skrive s lenge jeg har lesere. Det er mitt lfte for 2015.

PS! Mitt innlegg i fjor om Nissens omdmme som er like aktuelt i r. Det tillater jeg meg anbefale om du ikke har lest det.

#Blogg #Bursdag #Boller



Stordalens storhet

En av lrdagens sterkeste leseropplevelser er en lang artikkel i Dagens Nringsliv knyttet til Gunhild Stordalens alvorlige sykdom. Dette er ikke sirkus Stordalen slik vi kjenner dem. Dette er alvorlig. Ddelig alvorlig.

Saken er ogs et mesterstykke i krisekommunikasjon.

De har selvsagt diskutert i det uendelige om hvordan de som norske a-kjendiser skulle hndtere denne saken. Skulle de holde kjeft, skulle de si litt eller skulle de si alt? Og dersom de skulle si noe, nr og hvordan skulle de gjre det?

Det er mange hensyn ta bde av personlig, familie- og forretningsmessig art. Rdene de har ftt, har sikkert spriket i mange retninger.

De valgte en brutal penhet. Det har selvsagt kostet mye, men jeg er sikker p at det vil vise seg at de gjorde rett. N fr de massiv sympati samtidig som sakens fulle bredde er offentlig kjent. De unngr noen som helst form for spekulasjon og journalister som graver etter flere detaljer. De fr rett og slett ro.

Det vil sikkert vre kynikere som vil mene at Herr og Fru Stordalen bare har brukt anledningen til atter markedsfre seg selv og sine prosjekter. Men sorry, den kjper jeg ikke. Til det er utgangspunktet for alvorlig. De har ikke gtt offentlig ut med denne saken p denne mten fordi de hadde lyst, men fordi det var den minst drlige lsningen.

I et kommunikasjonsfaglig perspektiv er flgende verdt ta lrdom av:

  • De har gitt saken eksklusivt til ett medium. Det har gitt dem mulighet til forhandle en god avtale hvor de har ftt anledningen til godkjenne all tekst og alle bilder fr det kom p trykk. De har sikkert ogs kunnet velge hvilken journalist som skulle skrive saken.
  • De har valgt samarbeide med et medium som kunne presentere saken p en god mte. Magasinet til Dagens Nringsliv var et perfekt valg. Da ble saken ikke bare om sykdommen, men ogs om de prosjektene Gunhild Stordalen er involvert i.
  • De har valgt si og vise alt med en gang. Det gjr at saken fr enorm oppmerksomhet denne helgen, men at saken ganske raskt forsvinner fra nyhetsbildet.

Jeg er imponert av Stordalens hndtering. Det motet de s langt har vist kommer til komme godt med i den meget tffe perioden de har foran seg.

#Stordalen #Krisekommunikasjon #PR

Tommelfingerreglene

Tommelen er blitt kroppsdelen alle kommunikatrer vil smiske med. Fr man kundens tommel p sin side, er man sikret suksess i det digitale univers. Kjeder du tommelen er lpet kjrt.

"Thumb-stopping creativity" er det som gjelder om dagen. Hvordan fr du kunden til stoppe p akkurat din sak nr han raser gjennom feed'n eller nyhetsoversikten p sin mobil?

P mange mter er mobilen bare en kanal, p lik linje med avis, TV eller laptop. Og det meste som finnes i vrige kanaler forventer kunden finne ogs p mobilen.

Likevel er det noe med skjermstrrelsen og det faktum at kundene sjekker mobilen nr de er p farten, eller egentlig holder p med noe annet, som gjr det utfordrende. Tiden du har for fange oppmerksomheten kan telles i nanosekunder, og er sledes betydelig kortere enn hva du har for eksempel p en laptop.

S hva betyr dette egentlig? Jeg har oppsummert mine refleksjoner s langt i det jeg kaller "Tommelfingerregler for profesjonelle kommunikatrer":

  • Unng flotte storskjermer nr kampanjeideer skal presenteres p kontoret. Ta heller frem mobilen. Sjekk at ideen virkelig fungerer i et mobilt format fra frste stund. Fungerer det ikke p mobil, fungerer det ikke. Punktum.
  • Overskriften har aldri vrt viktigere. Bruk mye tid p utvikle en svrt god overskrift. Lag gjerne mange versjoner og se hvilken som fungerer best.
  • Leseren m tro at hun fr en umiddelbar belnning av klikke p din sak. Noe som opplyser, underholder eller provoserer. Snakk til reptilhjernen, den delen som styrer vr automatiserte atferd.

Det finnes helt sikkert flere tommelfingerregler. Kom gjerne med dine i kommentarfeltet nedenfor!

#PR #Kommunikasjon #Mobil #Kampanjer #Reptilhjernen

Hva de gamle menn kan lre oss om kommunikasjon

Kongressvalget i USA ble en seiersmarsj for republikanerne. N har de flertall bde i Representantenes Hus og i Senatet, og gleder seg til peke nese til President Obama i hans to siste r i det hvite hus.

Det er alltid noe lre om kommunikasjon i et politisk valg. Det jeg merket meg denne gangen var at republikanerne srlig lykkes p to omrder:

  • De forhindret at de mest rabiate tea-party grningene, som partiet har en del av, kom p valg eller satte partiet i et drlig lys.
  • De unngikk at noen av deres representanter sa noe dumt.

Begge deler en ganske stor bragd for The Grand Old Party sammenlignet med de siste 2-3 valgene. Men tilfeldig var det ikke.

Jeg vil hevde at det var gamlegutta, med Senator 72-r gamle Mitch McConnell (bildet) i spissen, som denne gangen tok partiet tilbake. Med stlkontroll, hardt arbeid og penger plasserte de amatrene og de ekstreme p sidelinjen og sikret at partiet ble representert av folk som kan faget og som ogs de mer moderate velgerne kunne stemme p.

Seieren var basert p alt annet enn en felles drm om Den Store Forandringen. Republikanerne hadde faktisk ingen stor visjon utover et felles hat mot Obama. Dette var geriljakrig i hvert enkelt valgdistrikt.

Og s var det, etter ordre fra de eldre herrer, ving, ving og ving for kandidatene.

Alle kandidatene fikk for eksempel, i forkant av valgkampen, fle hvordan det er ha et kamera rettet mot seg til alle dgnets timer. Det var rett og slett en hel gjeng ansatt av partiet som ikke hadde noen annen oppgave enn fotflge kandidatene og stikke et kamera i ansiktet p dem. Alt for forberede kandidatene p nrgenheten og stresset de ville mte i valgkampen. De skulle lre seg beholde roen og ikke si noe teit.

I tillegg mtte kandidatene pent finne seg i komme til Washington for mte partiets debatt-team og medietrenere. Ikke en gang eller to, men gjerne 15 til 20 ganger.

S hva kan vi konkludere med?

Den medietreningen norske politikere gr igjennom er peantter sammenlignet med dette.

Det er veldig bra vil mange si. Det tyder p at vi har selvstendige politikere og en ganske anstendig presse.

Kanskje det. Jeg tror nok likevel at de gamle menn i Washington kan lre oss ett og annet. Blant annet at velse gjr mester.

Denne gangen fungerte det i hvert fall for republikanerne.

#Valg #Kongressen #USA #PR #Kommunikasjon #Senatet #MItchMcConnell #Republikanerne #Obama

Obamas elendige krisekommunikasjon



Neste uke gr amerikanerne til valgurnene. En ny kongress skal velges. Kanskje vil Republikanerne overta flertallet i Senatet, og gjre Obamas to siste r svrt vanskelige. Kanskje ikke.

Det som synes klart er at Obamas reaksjon vil vre avmlt og professoral. Uavhengig av om han er p vinner- eller taperlaget.

I can feel your pain, sa Bill Clinton med troverdighet. "I can hear you", skrek George W. Bush i ruinene etter 11. september. Uavhengig av hva man mtte mene om disse herrers politikk, de evnet ofte formidle at de forsto folkets frustrasjon.

Her sliter Obama. Big time, som de sier der borte. Too cool for Crises, for sitere en overskrift jeg s nylig. Uansett krise, uansett folkets rop, er Obama like rolig. Syria, IS eller Ebola- alt kan lses om bare de smarteste folka setter seg ned rundt bordet og snakker sammen. Det er ingenting ta snn p vei for. Hallo, slapp av folkens, professor Obama er p saken. Det er det etterlatte inntrykket mange har av sin president.

Dette er drlig krisekommunikasjon! En vesentlig del av kommunikasjonen i forbindelse med kriser dreier seg om anerkjenne flelsene folk har. Men Obama nekter, og fortsetter snakke til folks hjerne snarere enn deres hjerte.

Kanskje gjr Obama mye riktig nr det gjelder finne gode lsninger p krisene. Det vet ikke jeg. Men fordi folket ikke fler seg forsttt og anerkjent for sin frykt, straffer de ham med historisk lav oppslutning.

Det er et paradoks at mannen som ble president p grunn av sine talegaver, gr inn i historien som presidenten som ikke evnet kommunisere med sitt folk i krise.

Drlig krisekommunikasjon har en hy pris.



#PR #Krisekommunikasjon #President #Obama #Kongressen #USA #Valg

Nr toppsjefen plutselig gr.


Forrige uke var preget av sjefer som gikk av. Frivillig og ikke fullt som frivillig. Blant annet en helsetopp og noen profilerte nringslivsledere.

En slik plutselig endring p toppen frer umiddelbart til at eiere, ansatte, media og andre etterspr klar og tydelig kommunikasjon. Styreleder forventes ha svar p meste og utlmodigheten er stor.

En plutselig sjefsavgang har mange likehetstrekk med kriser som brann, ulykke og skandaler. Situasjonen oppstr helt uventet, oppleves ofte som kaotisk og det er mye flelser involvert. En slett krisehndtering kan sette organisasjonens omdmme p spill.

Den store forskjellen er at man ikke trener p sjefsavganger.

I de aller fleste krisesituasjonene en bedrift kan oppleve har eiere, styret, ledelse og ansatte felles interesse. Det er ingen som nsker en brann, at en kollega skal bli skadet, eller at det er en alvorlig feil med produktet. Dermed kan man lage beredskapsplaner og gjennomfre krisevelser som alle sttter opp om.

Her skiller et plutselig sjefsbytte seg fra andre kriser. Et lederskifte er en krise som noen alltid nsker. Styret eller sjefen selv. Man har ikke lenger felles interesse, og det er en situasjon det kan vre vanskelig trene p.

Likevel, jeg tror styreledere i store selskaper br begynne trene p nettopp dette. Man br ha tenkt igjennom hva man skal si til hvem, p hvilken mte og i hvilke kanaler. En kortfattet plan som oppdateres ved jevne mellomrom.

Det er en krise nr toppsjefen plutselig gr. Men det betyr ikke at man ikke kan vre forberedt.

PS! Jeg har helt bevisst ikke nevnt verken firma- eller personnavn i denne bloggen. Det er fordi jeg ikke p noen mte har til hensikt evaluere enkelttilfeller. Refleksjonene i denne bloggen er kun p generelt grunnlag.

#Omdmme #PR #Krise #Toppleder #Styret #Styreleder

Er gratis pedikyr veien til de kvinnelige talentene?

Jeg er forvirret. Egentlig veldig forvirret.

Jeg er fdt p slutten av 60-tallet og har fulgt feminismen og likestillingen gjennom flere faser. Selv om jeg aldri har gtt i tog for saken, har det alltid vrt selvsagt for meg at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene. Bde p hjemmebane og i arbeidslivet.

Denne helgen leste jeg at noen av de store konsulentselskapene i USA n tilbyr manikyr- og pedikyrarrangementer for tiltrekke seg unge kvinner. De mest talentfulle p de beste universitetene mottar ste rosa invitasjoner til events hvor de kan f fikset neglene og treffe representanter fra selskapet i samme slengen.

Opplegget er visst spass vellykket at andre bedrifter n flger etter.

Hva er det som skjer?

Min arbeidsgiver, Gambit H+K, som Norges strste PR-byr, nsker selvsagt tiltrekke seg de beste unge talentene. Vi deltar p karrieredager, og viser frem mulighetene vi tilbyr s ofte som vi kan. Tanken p lokke kvinnene med neglefiksing virker derimot fjern, for si det veldig forsiktig.

Er det jeg som ikke henger med i likestillingstimene? Har jeg ikke forsttt at unge moderne blstrmper, for bruke tittelen p en nylig publisert bok, tenker helt annerledes ennmer tradisjonellefeminister? Er det rett og slett nhelt greit for en arbeidsgiver tilby kjnnsspesifikke opplegg og ting som gr direkte p utseendet?

Hadde noen, for bare f r siden, spurt om hvorvidt gratis pedikyr var veien til de kvinnelige talentene, ville det blitt tolket som et retorisk, grovt usaklig eller spydig sprsml. Er det n plutselig blitt et klokt og legitimt sprsml, ogs i Norge?

Jeg er forvirret. Hper noen unge norske kvinner der ute kan oppdatere meg.

#PR #Rekruttering #Pedikyr #Gambit #Blstrmper #EmployerBranding #karriere #Kommunikasjon

Se til Nettavisen!

Aftenposten har i dag en lengre artikkel knyttet til at stadig mer av reklamen kler seg ut som redaksjonelt stoff i mediene. En utvikling mange medieledere misliker sterkt.

Jeg burde ikke skrevet om dette. Jeg vet det. Jeg jobber i et selskap som leverer denne typen tjenester. Min egeninteresse er i overkant tydelig.

Synes likevel jeg kan f lov til skryte litt av Nettavisen.

Nettavisen har ftt mye pepper fordi de har satt sammen et produkt med bloggere, redaksjonelle saker og reklame p nye mter. Andre mediehus har vrt kritiske og beskyldt Nettavisen for bde det ene og det andre. Sannheten er likevel at leserne av Nettavisen har lrt seg se hva som er hva. Format og merking er tydelig og forutsigbar. Stadig hyere lesertall sier det meste.

Nr andre mediehus, ogs de mest serise i bransjen, n fler seg tvunget til bli mer kreative for spe p inntektene fra et fallende annonsemarked gr det ikke like bra. Artikkelen i Aftenposten refererer blant annet til flere uheldige saker i The New York Times. Det er ingen bakgrdsavis.

Der Nettavisen har gtt skritt for skritt, forsker andre medier n gjre alt i et kjempeskritt. Tilbake str forvirrede lesere og lurer p hva som skjer.

Folk er ikke livredde for kommersielle aktrer. De leser gjerne interessante saker selv om avsenderen er en bedrift- eller en blogger med tydelig egeninteresse.... Det folk ikke aksepterer er bli lurt.

Se til Nettavisen!

PS! Gambit, og vr nye satsing Bisqit, er nevnt i artikkelen jeg refererer til i Aftenposten.




#Nettavisen #Innholdsproduksjon #Bisqit #Gambit #PR #Aftenposen

lytte til kundene er bare S 2004!

Det ble litt bank p meg i gr. Frst DNB-sjef Rune Bjerkes foredrag om det han mener er en forestende betalingsrevolusjon. Deretter en prat med en god nabo som fortalte meg at han brukte konsulentdagene p f bankene til lytte mer til kundene sine.

Vi har alle lrt at det er bra lytte til kundene sine, og bankene har ikke alltid ftt ros for det. Jeg nikket anerkjennende til min nabo.

S kom jeg til tenke. Er det virkelig de som lytter til sine kunder som vinner om dagen? Google, Facebook, Amazon og Alibaba er vekstvinnere som p ulike mter n utfordrer bankenes domene. Lykkes disse fordi de lytter til markedet eller til kundene sine? Nei, vil jeg hevde. De gjr noe som er mye mer effektivt, de forholder seg til hva folk gjr. Og kun det.

Jeg har enn til gode f en kundeunderskelse fra Google hvor de spr meg p en skala fra 1 til 7 hvor fornyd jeg er med lsningen. Hvorfor sprre, nr de uansett ser alt jeg gjr p nettet? I den digitale verden er det lett se hva som fungerer og ikke. Amazon leser oss som en pen bok, for si det p den mten.

Vi har alle erfart at det er forskjell p hva folk sier at de gjr og hva de faktisk gjr. I den digitale verdenen slipper man kartlegge holdninger for si noe om hva folk med en viss sannsynlighet kommer til gjre. Man forholder seg bare til det folk gjr. Egentlig noe som markedsfrere har drmt om, men slitt med, fra fagets spede begynnelse.

S vet jeg at bank er mye mer enn data og betalingslsninger, hvor de nye aktrene n srlig gjr seg gjeldene. Jeg setter stor pris p min rdgiver i banken, og forventer at de lytter til meg. Det samme gjr andre lnekunder og det store bedriftsmarkedet.

Jeg vet jeg overdriver. Det blir aldri feil lytte til kundene sine. Selvsagt ikke. Men om bankene skal komme ut som vinnere i den betalingsrevolusjonen som Bjerke n spr, er det andre ting som gjelder. Handlekraft og investeringsvilje for eksempel. Om de lytter for mye risikerer de bli rvet av Alibaba.

#Bank #Kunder #DNB #RuneBjerke #Google #Facebook #Amazon #Betalingsrevolusjon #Alibaba #Survey

Ikke mobb Hillary!

Jeg m dele med mine lesere at jeg har et noe usunt forhold til amerikansk politikk. Jeg leser artikler og bker med innhold som egentlig ikke er viktig hverken for verden, Norge eller meg selv. Men det er noe med amerikanske politikk. Jeg kan ikke helt forklare det.

OBS! Jeg er ikke blant dem som alltid liker de demokratiske kandidatene bedre enn de republikanske, slik de fleste Nordmenn har for vane. Jeg kan til og med si bra ting om George W. Bush, selv om jeg er enig i at han ikke alltid fremsto som den skarpeste peantten i garasjen.

Men s var det Hillary Clinton da. Vil hun bli president i USA?

F, om noen, har arbeidet s hardt for f muligheten til bli spurt sprsmlet hun ikke vil svare p. Hun har nylig gitt ut bok, vre p signeringsturne over hele landet og deltatt p en rekke talkshows. Denne uken var hun sgar i den lille, men for nominasjonsprosessen viktige delstaten Iowa.

Overalt fr hun sprsmlet om hun vil stille som presidentkandidat. Og svaret er alltid en variant av jeg er bare her for hilse p venner og f meg en matbit.

N har det ndd et slikt niv at pressen har begynt mobbe henne. Den norske inkludert.

DET ER JO HELT PENBART AT HUN SIKLER P DET OVALE KONTORET! KAN HUN IKKE BARE SPYTTE DET UT! TROR HUN VI ALLE ER DUMME! Omtrent slik str det lese mellom linjene.

Jeg er uenig. Jeg mener hun har en briljant, man kan si irriterende briljant, strategi. Hun skaper momentum, pleier sitt velstende nettverk og gjr arbeidsbetingelsene nesten umulige for enhver annen demokrat som nsker seg et stort hvitt hus sentralt i Washington.

Kanskje enda viktigere egentlig, gjennom at hun formelt ikke er en kandidat str hun friere bde i forhold til hva hun kan si og gjre. I det yeblikket hun rekker opp hnden m hun forholde seg til et intrikat sett av lover og regler som bare gjr ting vanskeligere.

I sum er det flere argumenter for ikke vre en kandidat enn vre det. Inntil videre.

S det er ingen grunn til mobbe Hillary. Hun kan snart dukke opp p skjermen din. Direkte sendt fra det ovale kontor.

PS! Gambit H+K har dessverre ikke noe kundeforhold til Clinton-familien.

#Kommunikasjon #PR #Politikk #Clinton #HillaryClinton #Hillary #President #Presidentkandidat

Petter Northug, vr et geni! Please!

Petter Northug har ftt solid omdmmehjelp i dag. Av PR-ekspertene. Ikke av dem han har p sin egen lnningsliste, men de andre. De som mener mye i media. Slike som meg kanskje, selv om jeg ALDRI ALDRI ALDRI kommer til omtale meg selv som en PR-ekspert.

Dette kommer til st i lrebker om krisehndtering, Her er det regi fra ende til annen, Northug-bok er spin av hy klasse er et utvalg sitater jeg har sett.

Alt dette fordi det har kommet ut en bok i dag som f kjente til p forhnd. En bok som forteller DEN SANNE HISTORIEN om fyllekjringen og annet. En bok som alle involverte hevder kom ut n, fordi det var n den var klar. At dette var en strategisk manver, benekter utgivere og Northugs team p det sterkeste.

Jeg er enig. Det er svrt sannsynlig at dette var nye planlagt og del av en strategi. Det str mye p spill for flere. Det er vanskelig tro at det var tilfeldig. Mine bransjekollegaer har nok rett.

Likevel, tenkt om det ikke var det. Tenk om den kom ut n rett og slett fordi punktum var satt og trykkeriet hadde levert. Kanskje som en litt tilfeldig brikke i en omtrentlig plan. Alle som har lest biografier vet at tilfeldigheter ofte betyr langt mer enn planene.

Jeg vet ikke.

Det jeg vet er at vi s gjerne vil at det skal vre noe genialt over det. Vi vil s intenst at Petter Northug skal komme tilbake som verdens beste mannlige skilper. Tenk hvilken historie, hvilket drama det kan bli. Petter Northug som kom tilbake. Vr mann reiste seg. Han krabbet bokstavelig talt ut av et vrak, spente p seg skia og la seg i trening igjen. Da alle trodde han var ferdig, hadde han bare s vidt begynt. Bare tanken gir meg trer i ynene. PETTER! PETTER! PETTER!

S det er bare si: Vi vet du kan Petter, og vi vil s veldig gjerne at du lykkes. Derfor velger vi i det lengste tro at alt du gjr er del av en genial plan. PR-ekspertene bidrar der de kan, men skirennene m du vinne selv!

PS! Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til Northug

#PR #Omdmme #PetterNorthug #Krisehndtering

Herlige smil fra SAS



I dag smiler mer enn 100 ansatte i SAS i en helsides annonse i avisen Dagens Nringsliv. De smiler til Professor Victor Norman, og takker han fordi han er en lojal og god kunde.

Og det alts til mannen som i samme avis i gr sa at han reiser med SAS bare for se hvor drlig selskapet er.

Mten SAS har taklet sleivsparket fra Norman p, er som tatt ut av lreboka. Istedenfor g til angrep, blir sure eller kreve en unnskyldning p vegne av de ansatte, satt de utad helt stille i bten og ventet. Ventet p en reaksjon fra Victor Norman som de forsto mtte komme. Og den kom. Norman la seg helt flat og sa det var en mislykket og misforsttt kommentar.

Like etterp var SAS ut med nettannonser med teksten Kjre Victor Norman, No Hard Feelings.



I dag flger de alts opp med en helsides annonse i papirutgaven.

Det er lett si at denne saken var enkel, og at alle ville gjort det samme som SAS. Jeg er ikke enig. Nr man har 13 000 ansatte som blir angrepet av en profilert professor og tidligere nringsminister, skaper det selvsagt enorme reaksjoner internt, og en uendelighet av diskusjoner om hva man br gjre. I slike situasjoner er det lett tr feil.

En klok mann sa engang at all krisehndtering er enkel s lenge det ikke er flelser med i spillet. I denne saken, som i de fleste kriser, var det selvsagt mye flelser.

Desto sterkere se at de mtte krisen med herlig smil. SAS str sterkere som selskapi dag enn de gjorde i gr. De har grunn til takke Victor Norman.

PS! Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til SAS

#SAS #VictorNorman #Krisehndtering

YouTube og mitt liv som nrradiovert.

I mer enn femti r var det kun NRK som hadde lov til lage radio i Norge. Og deres meny besto av en eneste radiokanal. Forandringen kom rundt 1980, og i lpet av f r eksploderte det med nr- og lokalradioer over hele landet. Omtrent alle som hadde noe si, og vi var mange, hadde sitt eget radioprogram.

Personlig hadde jeg gleden av vre programleder for Janitsjarhalvtimen hver onsdag p en nrradio i Sandefjord. Helt sant. 30 minutter i uken var det korpsmusikk p eteren for alle som ville hre. Jeg vet i hvert fall at jeg hadde to lyttere, min mor og en kar som i hvert program ringte inn og klagde p at jeg introduserte musikken som en lt, og ikke som et stykke.

Vi hadde mye moro, men det var ingen brekraftig forretningsmodell. Etter hvert kom konsolideringene og landsdekkende kommersiell radio. Amatrenes tid var forbi.

Jeg kom til tenke p denne historien nr jeg n leser hva som skjer med og p YouTube.

Etter en periode med dansende rever og katter som spiller trommer er proffene gradvis i ferd med ta over. Jo da, jeg vet det er mye kvalitet der allerede. Men nr det lastes opp 100 timer film hvert minutt dgnet rundt, m det vre av veldig ymse kvalitet.

De siste rene har det blitt etablert nye uavhengige selskaper, skalte Multichannel Networks (MCN), som har hatt som ml vre en kanal, en plattform for amatrer som produserer godt innhold for YouTube. Enkelt fortalt en mte strukturere filmene p som gjr det enklere for seerne finne godt innhold, samtidig som de antatt gode, dog ukjente produsentene fr flere seere.

Denne forretningsmodellen har fungert godt selv om pengestrmmen har vrt moderat. Frem til n. N har de store aktrene, som tidligere s p YouTube som en tyv av deres innhold, begynt kjpe opp disse MCN'ene. AT&T, WarnerBros, Disney og Dreamworks er noen av gigantene som har lagt millioner av dollar p bordet for vre en del av neste fase av YouTube's utvikling. De har store planer.

Min spdom er at vi n ser slutten p begynnelsen for YouTube. Vi fr en ny fase hvor vi stadig sjeldnere vil se helt hjemmesnekrede filmer g som en kule. Amatrene blir selvsagt ikke borte, men de blir frre og mindre synlige. De med store markedsmuskler tar over.

YouTube blir p ingen mte mindre viktig fremover. Det vil bare fremst mye proffere. Til glede for alle som lo frste gangen de s en dansende baby, men som tenker at det holder n.

Hun sa aldri noe om det, men jeg tror heller ikke min mor grt da jeg la radiomikrofonen p hylla.

#YouTube #PR #Kommunikasjon #Disney #Dreamworks #Nrradio #Radio

Skriveleifenes hevn!

I Gambit, hvor jeg jobber, er det ikke populrt levere fra seg noe som inneholder skrivefeil. Slik er det sikkert i de fleste PR-byrer. Du kan vre ganske trygg p at en kollega plukker det opp, og da vanker det en verbal rapp over snuten.

Jeg holder fanen hyt, selv om det sikkert er en feil eller to i alle mine blogginnlegg. Jeg er opptatt av at det skal vre korrekt. Selv nr jeg sender sms er det punktum, store bokstaver og andre rariteter som de fleste har sluttet med for lenge siden.

Det er ingen tvil om at vi som er opptatt av sprket har vrt p defensiven lenge. Er e' s nye a', tenker visst mange. Det viktigste er vel at folk fr med seg budskapet.

Jeg hater si det, men slurverne har n styrket sin stilling ytterligere. Og det s sgar forskningsbasert.

En artikkel i magasinet Wired viser til forskere som mener at skrivefeil er en naturlig konsekvens av mten hjernen jobber n. Nr vi konsentrerer oss om f frem et budskap, blir hjernen mindre opptatt av detaljene. En skrivefeil er ikke et tegn p slurv, men p at man er konsentrert p det man vil formidle. Hjernen klarer ikke begge deler samtidig, og prioriterer det viktigste frst.

Det skal legges til at lsningen er ganske enkel, dog litt upraktisk i hverdagen. F en annen person til lese igjennom det du har skrevet. Eller skriv ut og les korrektur p papir heller enn p skjermen. Da vil man lett f luket ut de fleste skrivefeil. Kanskje finner man en bedre mte formulere budskapet p ogs, slik at det blir enda enklere forst.

Uansett, neste gang du finner en skrivefeil i en av mine blogger, ta det som tegn p at jeg har vrt opptatt av budskapet mer enn av bokstavenes plassering. Det er bare snn hjernen min er!

Skriveleifene har ftt sin hevn. Synd, mne sant!

#Sprk #Skrivefeil #PR #Kommunikasjon #Wired #Forskning

Selfies - eller kunsten kjede sitt publikum

Jeg tror det holder n. Med Selfies-kampanjer mener jeg. Det er nok. Det er over. Thank you and goodbye!

Hvis man teller opp er det definitivt noen vellykkede kampanjer. Men for hver suksess har det vrt 10 fiaskoer. Minst.

Det skjer dessverre alt for ofte nr et nytt digitalt fenomen dukker opp p skjermen. Enhver bedrift eller organisasjon med respekt for seg selv hiver seg p og forsker surfe p blgen. Ikke sjelden ender det med mageplask.

Denne gangen er det Selfies. De med litt hukommelse vil huske Harlem Shake, Gangnam Style og Flashmob. For nevne noen.

I all hovedsak flopper slike kampanjer fordi ideen ikke er god nok. f folk til bli avbildet sammen med firmaets logo har alene aldri vrt noen god ide. At det n har ftt et fikst navn, Selfie, og at man selv er bde foran og bak kameraet gjr ikke ideen bedre. Hvis man da i tillegg kommer med en slik kampanje nr 2431 bedrifter har gjort det fr, er det dmt til en plass i markedskampanjenes Hall of Shame.

Joda, jeg vet. Dersom man lokker med fete premier kan man f folk til gjre mye rart. Men er det, med hnden p hjertet, de riktige mlgruppene man nr? Iblant absolutt, men ofte ikke.

Nr nye fenomener dukker opp er det viktig holde hodet kaldt, og stille seg de fundamentale sprsmlene:

  1. Har vi en virkelig god kampanjeide som vil engasjere mlgruppene?
  2. Er fenomenet, i dette tilfellet selfies, en naturlig del i kampanjen?
  3. Er timingen riktig?

Om svaret p et av disse sprsmlene er nei, br man la vr. At tilsynelatende alle andre gjr det er ikke noe argument i seg selv.

Det har vrt mange morsomme selfies. N gjelder det gi seg fr man begynner kjede sitt publikum.

#Selfies #PR #Kampanjer #GangnamStyle #HarlemShake #Flashmob

Det franske kjkken merket for alltid

Det franske kjkken gikk i graven 15. juli 2014. Helsetilstanden har blitt gradvis drligere de siste rene. Dden inntraff dagen merkeordningen Fait Maison, hjemmelaget, ble innfrt p restaurantene.

Det mener i hvert fall mange franskmenn. Og jeg er enig.

Utgangspunktet er at maten p franske restauranter har blitt stadig drligere. Ferdigmat og storindustri har tatt over for de tidligere s stolte kokkene som laget mat fra bunnen basert p rvarene i eget distrikt. Selv p spisesteder som tidligere bare var hakket under stjernerestaurantene, fr man n ofte mat som er produsert et annet sted og s bare varmet opp p restauranten.

Franske politikere, og mange andre, har lenge ment at noe m gjres. Og lsningen ble en nasjonal merkeordning hvor restauranten kan sette et lite emblem p menyen p de rettene som er laget p restauranten - Fait Maison.

Men hva skal til for kalle noe for hjemmelaget? Jo, et betydelig regelverk flger ordningen og beskriver i detalj hva som er ok, og hva som ikke er det. Det er for eksempel lov kalle pommes frites som er skrelt og kuttet et annet sted et annet sted enn p restauranten for hjemmelaget. S frem de ikke har vrt frosne. Ja vel.

Det er minst tre grunner til at slike merkeordninger oftest ikke fungerer:

1 1. Man lager en ordning som dekker hele markedet, og som helt overser at det er mange ulike segmenter som er opptatt av forskjellige ting. Noen er opptatt av nringsinnhold, noen av dyrevelferd, noen av kortreist mat etc. Merkeordningen svarer ikke p det kundene vil vite.

2 2. Man undervurderer kommunikasjonen. Det krever store ressurser over lang tid for etablere en slik ordning i kundenes hode. Det kreves enkelt sagt meget god kommunikasjon og store budsjetter.

3 3. Det vil alltid vre sterke krefter i sving for undergrave slike ordninger. De som lever av selge ferdigmat vil selvsagt gjre det de kan for skape forvirring om og latterliggjre hele merkeordningen.

I stedet for ta tak i problemet, hper man at en merkeordning over tid vil styre markedets usynlige hnd i riktig retning. Oftest blir det dessverre bare med usynligheten.

Jeg hper at det franske kjkkenet str opp fra de dde. En god start vil vre slutte diskutere byrkratiske spissfindigheter i en merkeordning, og brste stvet av det som en gang var kjkkenet store deler av verden s opp til.

#Sertifisering #Frankrike #Restaurant #Mat #Matmerk #Merking #Kommunikasjon

Logoonani i fjra

Fantastisk vr, godt arrangement og artister som leverte varene. Stavernfestivalens frste dag sto til terningkast seks for meg. Regner med at resten av festivalen er like bra.

I lpet av festivaldagen ble jeg selvsagt eksponert for en rekke logoer fra sponsorer og partnere. Det obligatoriske armbndet for eksempel, var rikt utstyrt og jeg ble stadig minnet p hvilken ost jeg burde spise og hvilket fergeselskap jeg burde reise med. Blant annet.

Uproblematisk for meg og helt som forventet.

Det jeg stusser over er hvorfor ingen av selskapene bak logoene gjr forsk p engasjere meg, glede meg eller komme i dialog. Alt dreier seg om vareprver og logoeksponering. Jeg forstr at arrangrene nok legger begrensinger og ikke nsker for mange distraksjoner. Folk kommer tross alt p festivaler for hre p musikk og ha det hyggelig med venner. Ikke for bli overfalt og utsatt for mer eller mindre vellykkede stunts fra sponsorer. Jeg forstr det.

Likevel.

Ta mobilen. Alle str der med mobilen, legger ut bilder og oppdateringer, bruker den til finne hverandre p festivalomrdet etc. etc. Likevel er det ingen kommersielle aktrer som tilsynelatende forsker utnytte de mange mulighetene som ligger her. Gjre noe som kan vre til nytte eller til glede.

Eller hvorfor ikke overraske? Plutselig gi en person eller en gruppe noe spektakulrt som er synlig for de andre festivaldeltakerne. Eller yte en plutselig og fantastisk service nr noen trenger noe, har mistet noe eller lignende. Gjre noe som folk snakker om, tar bilde av og lar seg begeistre av. Og som gjr at man som sponsor, via sosiale medier, ikke bare nr festivaldeltakerne p en mer engasjerende mte, men ogs deres venner og kollegaer.

Det burde vre mulig.

Kanskje ligger de fleste begrensingene hos arrangren. I s fall br sponsorene vre litt tffere nr de skal forhandle neste rs avtale. Logoeksponering har penbart stor verdi, men evner man engasjere mlgruppen blir avkastningen p investeringen desto strre.

Jeg kommer tilbake til Stavernfestivalen neste r. Da hper jeg p noe mer enn logoonani fra sponsorenes side.

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til Stavernfestivalen.

#Stavernfestivalen #SoMe #Event #Logo #Mobil #Festivalsommer #SosialeMedier #Facebook #Twitter

Hvorfor hyller vi ikke Ida Skivenes?

Norske Ida Skivenes, bedre kjent i sosiale medier som Idafrosk, er regnet som en av de 100 mest kreative forretningspersonene i verden. Hvor blir det av anerkjennelsen her hjemme i Norge?

Det er magasinet FastCompany som str for kringen i sitt seneste nummer. Nei, dette er ikke en kring knyttet spesielt til sosiale medier eller en bestemt bransje. P listen er det blant annet skuespillere, kreftforskere og nringslivsledere. Og de kommer fra hele verden. Alle lftet frem p den prestisjetunge listen fordi de har tenkt annerledes og oppndd resultater.

Ida Skivenes er p listen fordi FastCompany mener hun benytter helt nye grep for stimulere folk til bedre matvaner. Hun har n over 220000 flgere p Instagram (http://instagram.com/idafrosk) som daglig ser hvordan vegetarmat kan bli til spiselig kunst. Det er imponerende p flere mter.

Selvsagt kan man enkelt kritisere slike lister, men det overlater jeg i denne omgangen til andre.

Min agenda er kreativitet i nringslivet. Jeg tror vi alt for ofte tenker feil, leter p gale steder og holder oss med alt for f helter. I sken etter den neste guruen, overser vi substansielle ting som skjer rundt oss og som vi kan bli inspirerte av.

Det er her FastCompany har gjort en imponerende jobb med sin liste. Selvsagt er det noen kjendiser, men overraskende mange av navnene er personer som er relativt ukjente utenfor sin egen krets.

Jeg synes det er fantastisk at det er en nordmann p listen og synes det er fascinerende hvordan FastCompany argumenterer for hvorfor akkurat Ida Skivenes fortjener en plass der.

I pvente av en ny Steve Jobs, som selvsagt aldri kommer, finnes det en mengde mennesker som viser hvordan kreativitet kan forandre verden.

Ida Skivenes er en av disse. Og for det fortjener hun en hyllest. En real hyllest!

Gambit har ikke noe kundeforhold til Ida Skivenes

#Idafrosk #Kreativitet #Instagram #FastCompany

Men svnen min fr du aldri!

Sleep your way to the top. Jeg har flt p det en stund, men etter intervjuet med redaktren Arianna Huffington i avisen Dagens Nringsliv lrdag, er jeg helt overbevist. N er det svnen som skal til pers.

Etter kologi, rawfood og mindfulness, er det svnen som skal definere om du er et fullendt menneske eller ikke. Svnen skal lftes opp til noe hellig, vakkert og mystisk. sove er ikke bare noe du skal gjre, men noe som skal planlegges, fokuseres p og snakkes om. Lenge.

Det er vel bare et tidssprsml fr folk legger ut soveselfies, tatt av partneren, for vise hvor harmoniske og lykkelige de ser ut nr de sover.

I cowboy-bkene jeg leste i oppveksten, nr de tffe gutta skulle sove p prrien med himmelen som dyne, var moralen at fr du ikke sove, er du ikke trtt nok. N er et slikt utsagn like moderne som vannseng.

Ikke misforst, det er ingen tvil om at svn er viktig. Livsviktig faktisk. Det er mange som sliter med f sove, og for dem er det over tid et alvorlig helseproblem.

Men gjennom opphye svnen til noe utenomjordisk, gjr man situasjonen verre for de som har svnproblemer. Nr tilsynelatende alle andre snakker om sin fantastiske svn, blir man bare enda mer stresset nr man selv ikke fr sove i det hele tatt.

Svn er flyttet fra bunnen av Maslows behovspyramide og helt til topps. Til og med over tilgang til Internett. (Joda, det er helt sant, bare les intervjuet med Huffington).

Jeg m innrmme at jeg blir litt matt.

Selv synes jeg nok at Frank Underwood i Netflix-suksessen "House of Cards", har sagt det mest presist: "I've always loathed the necessity of sleep. Like death, it puts even the most powerful men on their backs."

S til mulighetene. For de som jobber i svnmarkedet, uansett om det er madrassprodusenter eller foredragsholdere, venter gode tider. Og, hint hint, en drss med PR-muligheter.

Sov godt!

#Huffington #Svn #Selfie #HouseofCards #Maslow #PR

Reptilhjernen min vil ha belnning N!

Det er bare venne seg til det. Alt er blitt et spill. Ingen gjr noe som helst uten at de fr poeng. Og poengene skal komme raskt.

OK, det var kanskje en frisk pstand. Men sannheten er at de fleste under 25 r ser det slik, og at vi andre kommer etter.

Et godt eksempel er Facebook. Mange tror at man er p Facebook for ha dialog med andre mennesker. Og ja da, det er litt av det, men hovedsakelig er Facebook et spill hvor det er om gjre samle flest mulig poeng. Poeng som kan veksles inn i sosiale anerkjennelse. En Like gir et poeng, en kommentar gir flere poeng, og en deling gir masse poeng. Og ble det f poeng p det siste bildet av hunden din, begynner du raskt pnske ut hvordan du kan f den til se enda stere ut p neste bilde.

Grunnen til at denne mekanismen fungerer godt, er menneskets sken etter umiddelbar tilfredsstillelse, instant gratification. Et behov som har sitt tilholdssted i reptilhjernen. Reptilhjernenligger verst i nakken, i overgangen mellom hals og hode. Den styrer vre instinktive funksjoner, og tar i gitte situasjoner over styringen og gjr at vr adferd blir automatisk og forutsigbar.

Denne automatiserte atferden som det samle poeng frer til, kommer av behovet for stadige doser av dopamin, kroppens egen rus.

S hvor vil jeg?

Markedsfrere er i ferd med oppdage denne mekanismen, og hvordan digitale og sosiale medier kan brukes for f folk til gjre det man nsker. Nettopp ved gi kundene poeng og pflgende anerkjennelse. Jo mer riktig atferd, jo flere poeng. Og belnningen kommer raskt - instant gratification.

Forelpig er denne mekanismen mest kjent og brukt i skalt kroppsnr teknologi, eller wearables som det heter i de rette kretser. For eksempel apper og armbnd som mler lpeturene dine og gir deg poeng og mulighet for dele resultatene p nettet. Slik at du kan f velfortjent anerkjennelse umiddelbart etter lpeturen.

Men dette er bare starten. Snart vil bensinstasjonen, nrbutikken, kjpesenteret og mange flere forske styre din atferd ved gi deg poeng som du oversiktlig samler p din smarttelefon. Poeng for kjpe, for prve og for rydde, for nevne noe. Poeng som kan veksles inn i goder og anerkjennelse.

Og du kommer ikke til kunne st imot.

Reptilhjernen vil ha belnning N og da er vi villige til gjre hva som helst. S lenge vi fr poeng.

#SosialeMedier, #SoMe, #Wearables, #Facebook, #Belnning

Glem Stones, i dag er Rove i by'n!

Karl Rove, en av historiens mektigste politiske rdgivere, str p scenen i Oslo i dag i regi av tenketanken Civita. For mange politiske nerder en langt mer spektakulr hendelse enn Rolling Stones p Telenor Arena.

I Norge er Rove kjent som han som gjorde George W. Bush til president i USA. Selve Bush' hjerne sier noen, eller arkitekten som Bush selv kalte ham. At Rove egenhendig fikk Bush valgt to ganger er selvsagt en alt for enkel analyse. At han har en stor del av ren, eller skylden, for at Bush junior ble president er det likevel liten tvil om.

Rove har fans i alle politiske leire. Uavhengig av hva man mtte mene om politikken, og Rove har vrt republikaner siden han gikk i barnesko, fascineres man av hvordan Rove planlegger og gjennomfrer valgkamper.

Rove har et briljant intellekt, han kan valgsystemet bedre enn de fleste, og han har en solid nese for hvilke saker som drar de mange ulike velgergruppene til stemmeurnen. I tillegg er han flink til skape drama som gagner hans kandidat, og han vet hvilke telefoner han skal ta for skrape sammen de mange millionene som en moderne valgkamp forutsetter.

Det som likevel srlig interesserer meg, og hvor Rove kanskje har noe lre alle som vil vinne valgkamper, er hans:

  • Disiplin og metode. Rove er en enorm tallknuser og overlater lite til mageflelsen. Han gjr hjemmeleksen, kan historikken og vet hvor mange stemmer man vinner og mister nr man flagger politisk ststed i en sak. Rove lar seg ikke rive med av flyktige stemningsblger slik politiske aktrer ofte gjr. Han forholder seg til det som faktisk flytter stemmer.
  • Budskapsutvikling. Rove lar seg ikke forstyrre alt for mye av ideologi eller partiets linje. Han utvikler budskap som gir hans kandidat flere stemmer enn konkurrentene. S enkelt, og s vanskelig. Dette er selvsagt kynisk, men sannheten er at hans konkurrenter er minst like kyniske. Forskjellen er at Rove mestrer denne disiplinen bedre enn de fleste.
  • Evne til gjre konkurrentens styrker til en svakhet. Dette er en klassisk manver fra Rove. Istedenfor utfordre konkurrenten p hans svakheter, gjr han det stikk motsatte. Et godt eksempel: ha deltatt i Vietnamkrigen var tidligere en meget god ting ha p CV'n nr man ville bli president. Rove, som skulle forsvare en kar som valgte ldrikking fremfor kriging, kom hele saken i forkjpet ved f deler av debatten til dreie seg om hvilke mentale svekkelser deltakelse i krig kan medfre. Han fikk velgerne til sprre seg om en vietnamveteran egentlig har psyken som skal til for vre president. For mange ble svaret nei.

Rett skal vre rett. Ved det siste presidentvalget i USA traff Rove's analyser ganske drlig, og mange mener han n er over toppen.

Men nr man har satt sitt tydelige preg p historien, stiller fansen opp. Enten det er Rolling Stones eller Karl Rove som str p scenen.

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til personer eller organisasjoner nevnt i denne bloggen.

#KarlRove #Rove #AmerikanskPolitikk #Civita #Kommunikasjon #GeorgeWBush #PR #Valgkamp #Politikk

Er vi ferdige med Monica Lewinsky n?

1998, Bill Clinton og the intern Monica Lewinsky. Alle kjenner historien, og jeg skal ikke repetere den.

Historien har likevel ftt en ny aktualitet fordi Monica Lewinsky har valgt g on record i juniutgaven av tidsskriftet Vanity Fair. Hun str selv som avsender av hele artikkelen, og hun skriver godt, rlig og tidvis hjerteskjrende om hvordan livet hennes har vrt som That Woman. Det er oppsiktsvekkende i hvilken grad den historien fortsatt er en del av samtalen i det offentlige (og sikkert private) rom i USA.

Hun sier selv at hun gjr det n, etter mange rs selvplagt taushet, fordi hun vil ta livet sitt tilbake. Og fordi hun vil vre en stemme og en sttte for alle som opplever massiv ydmykelse i sosiale og andre medier. For, som hun selv sier, i 1998 var jeg den mest ydmykede personen i verden.

Fra mitt faglige ststed spr jeg meg selv om det st frem n p noen mte vil bidra til legge saken d?

Dette er alltid en vurdering under og etter en krise; hva skal man si, nr skal man si det og hvor og hvordan skal man si det. Eller er man best tjent med ikke si noe som helst, som har vrt Lewinskys strategi frem til n.

Etter 16 r har hun alts valgt ta til motmle i en ganske dannet artikkel i et magasin som leses av den liberale elite. Det er lett si at det er alt for lite og alt for sent. Merkevaren Monica Lewinsky, om man kan kalle det noe slikt, lever p mange mter n sitt eget liv uavhengig av personen. Det er egentlig ikke s veldig mye hun kan gjre etter s mange r.

Likevel, om hun hadde spurt meg om rd, noe jeg har sm forhpninger til, ville jeg stttet henne i det hun n har valgt gjre. Grunnen er Hillary Clintons mulig presidentambisjoner. Skulle Clinton velge stille kan du vre meget trygg p at Lewinsky-historien vil bli hentet frem og brukt politisk for alt den er verdt. Ved at Lewinsky n gr ut selv, tar hun kanskje noe av brodden av dette.

Det er i s fall det beste hun kan hpe p.

Vi er nok ikke ferdig med Monica Lewinsky, the brand. Forhpentligvis fr personen Monica Lewinsky n et litt mer normalt liv, og mulighet for hjelpe andre som havner i den offentlige gapestokken.

Det ville ikke vre ufortjent.

And for the record: Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til noen av personene nevnte i denne bloggen.

Tones fdsels-PR - Mer kommer!

Mandag kveld slapp spillselskapet Betsson nyheten om at Tone Damli Aaberge har blitt mamma p bloggen sin. Nr saken raskt ble referert til av de store mediene var det med Betsson som nyhetskilde.

En genistrek av Betsson mente noen. At nyhetsredaksjonene m bruke kommersielle aktrer som nyhetskilder fordi de har betalt for publisere nyheten frst, er en trist medieutvikling mente andre. Betsson selv hevder at de bare var frst ute med publisere nyheten og aldri har betalt for f den eksklusivt.

Jeg vet ikke hva som er sant.

Det viktige er at dette kommer til skje i stadig strre omfang. Det er bare venne seg til at bedrifter og merkevarer i blant er frst ute med nyhetene. Kommersielle aktrer leter i stadig strre grad etter unikt innhold til sine egne kanaler. Innhold som driver kundene til nettsteder, blogger og sosiale medier som bedriften selv kontrollerer. At sponsorene da for eksempel er frst med nyheter i sine kanaler av typen Tones fdsel vil vi se mer av.

Man m gjerne kalle det innholdsmarkedsfring p lavml. S lenge det fungerer kommersielt er fristelsen stor.

Tones fdsels-PR er et tegn i tiden. Mer kommer. Mye mer.

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til selskapene eller enkeltpersonene nevnt i denne bloggen.

Bedriftenes muligheter p Twitter er n.

Jeg har tidligere skrevet at Facebook er kongen p haugen i sosiale medier. Siden den gang har de styrket stillingen ytterligere. Det er bare ta av seg hatten for hva de har ftt til.

Samtidig har Facebook's suksess, og dreiningen mot at bedriftene i stadig strre grad er avhengig av kjpe annonser for f synlighet rundt budskapet sitt, frt til at srlig sm- og mellomstore bedrifter ser etter andre muligheter i sosiale medier.

En slik mulighet n er Twitter.

Denne uken har jeg lest om tre sm bedrifter utenfor Norge, en blomsterbutikk, en pub og en restaurant som alle har kt kundegrunnlaget gjennom effektiv bruk av Twitter.

Det de har til felles er at de bruker Twitterformatet effektivt, og med glimt i yet. De legger ikke ut dagens rett eller en anbefalt rosebukett. De formidler ting som flgerne synes er verdt lese og som skiller dem fra konkurrentene. I tillegg legger de ikke bare ut egne tweets - de kommenterer og kommuniserer med andre p Twitter.

Jeg mener bestemt at flere norske bedrifter br vurdere Twitter, og se om man kan utvikle en tone og en stil som kler bedriften og som skaper oppmerksomhet i Twittersamfunnet. Men da m man vre litt modig - slik de tre bedriftseksemplene over definitivt er.

Jeg er fullt klar over svakhetene med Twitter sammenlignet med Facebook. Blant annet er det langt frre som er aktive p Twitter, og det er en overvekt av journalister, politikere og folk i min bransje. Men det oppveies i noen tilfeller av pris, opplevd enkelhet og et lavere styniv.

Dersom:

  • Deler av mlgruppen er p Twitter
  • Bedriften vger vre morsom, fiffig og iblant kanskje ogs litt spydig
  • Bedriften har en gruppe av medarbeidere som kan oppdatere Twitter med jevn frekvens. Og som har, eller raskt kan f, mandat til kommentere saker i nyhetsbildet.

Da er Twitter en markedskanal vurdere. Og det gjelder vre tidlig ut fr s mange gjr det at man drukner i styhavet.

PR i smilefjesets tid

Vi lever i smilefjesets tid. Det heies, likes og roses som aldri fr. Srlig i sosiale medier. Det er tidsriktig vre positiv, mens surpompene lever i skyggenes dal.

Det interessante er at dette fenomenet n ogs kan skimtes blant journalister. Mange PR-rdgivere vil fortelle deg at journalister er konfliktskere, og at det er tanken p drama, krangel og spetakkel som fr dem ut av sengen hver dag. Og det er en del sant i det.

Faktum er uansett at det er blitt noe frre av dem. Det er drevet dels av medienes konomi siden konfliktstoff ofte krever mer research og tar lengre tid. Men jeg tror den viktigste grunnen er at leserne i strre grad vil ha ting som er nyttige, informative og underholdende. Kort sagt, man vil ha positive saker heller enn ting som gjr en nedstemt, frustrert og verste fall redd. Lengst har det gtt i USA hvor det n finnes nettaviser som utelukkende har positivt stoff.

Vi lever i smilefjesets tid.

For bedrifter og organisasjoner som sker synlighet p redaksjonell plass er dette hovedsakelig godt nytt siden det oftest er positive nyheter man nsker bringe til torgs. Nr mediene i strre grad sker, og bruker plass p positive nyheter gir det muligheter for de som vet benytte dette p en edruelig mte. Og for de som vet nr, hvor og hvordan slike nyheter skal danderes.

Bare s det er klart. Jeg er ingen nyfrelst rdgiver som plutselig bare ser godhet rundt meg. P ingen mte. Jeg bare ppeker en tidsnd det er verdt reflektere over. En tidsnd jeg mener pvirker alle som jobber med PR.

Vi lever i smilefjesets tid.

Enn s lenge.

Mens vi venter p Tsjernobyl

Du kommer til restauranten hvor flere hundre mennesker sitter og spiser lunsj. Du bestiller det du vil ha p en skjerm ved inngangen og finner et tilfeldig ledig bord hvor du slr deg ned. 10 minutter senere kommer servitren diskret med maten.

Hvordan var det mulig? Hvordan visste servitren akkurat hvor du satt?

Velkommen til MyMagic+, et gigantprosjekt fra Walt Disney, hvor en milliard dollar n investeres i teknologi som gjr det mulig samle inn og bruke data p helt nye mter. Kjernen er bndet du har rundt hndleddet nr du besker en av temaparkene. Dette bndet bruker du til bestille, betale og identifisere deg. Og Disney bruker det blant annet for vite hvem du, hva du kjper, hva du liker - og hvor du er. Kort fortalt et Big Data prosjekt som opplevelsesindustrien verden over n flger med argusyne.

Mange spr at 2014 vil bli preget av diskusjoner om hvor mye informasjon man er villig til dele med kommersielle aktrer, hvem som eier hvilke personlige data og nr vi som forbrukere sier at nok er nok. Og analysen kan hende at er riktig. For noen utvalgte miljer. Men for folk flest? Jeg tviler.

Det har ikke manglet p sterke kritikere av Disneys store prosjekt. At temaparken for eksempel vet hvor du til enhver tid er, minner for mange mer om et fengsel enn en ferieopplevelse. Likevel ser Disney ut til og lykkes. For de vet selvsagt hva de gjr, og de passer p at brukerne av MyMagic+ fr eksklusive fordeler i parken. Og er det ikke verdt oppgi noen private data for spare noen timer i k i lpet av dagen? Mange viser i handling at svaret er ja.

N om dagen ser jeg at kommersielle aktrer strekker seg langt, og passer p, gi kundene akkurat den lille fordelen som skal til for at kundene blir med p reisen. Selvsagt er det mange som bommer, og da kommer reaksjonene garantert - og det raskt.

Men for at pendelen virkelig skal snu, tror jeg vi trenger vi et datamessig Tsjernobyl. En plutselig og stor katastrofe som viser for alle og enhver hva som kan skje nr store mengder private data kommer p avveie. Noen mener sikkert at Snowden-saken har vist dette allerede, men det er forskjell p statshemmeligheter og mine hemmeligheter. Skandalen i USA i fjor hvor data fra en tredjedel av alle kredittkortbrukene kom p avveie, er kanskje det nrmeste vi har vrt.

Mens skeptikerne diskuterer, tar de aller fleste for seg av de fordelene de fr ved tillate at bedrifter og organisasjoner vet litt mer om dem. De som hper og tror at folk flest gradvis vil bli mer og mer skeptiske og en dag sier nei takk, vil bli skuffet. Dataskeptikerne har nok ikke noe annet valg enn vente p Tsjernobyl. I mellomtiden vil alle andre smile og si ja takk.

Gambit H+K har ikke noe kundeforhold til selskaper nevnt i denne bloggen

Hva er det med papiret?

Ferske leser- og opplagstall for 2013 fra Mediebedriftenes Landsforening, MBL, taler sitt tydelige sprk. Avisenes samlede opplag sank med 4,4 prosent i fjor. Superlokale aviser og nisjeavisene klarer seg best. Av dagsavisene er det bare Klassekampen som kan vise til opplagsvekst.

Tallene overrasker de frreste og bekrefter for de fleste spdommen om at papirets tid snart er over.

Jeg er skrudd sammen slik at nr alle mener det samme, tenderer jeg til mene det motsatte. S ogs nr det gjelder papirpublikasjonenes fremtid. N skal det sies at kombinasjonen av ha passert 40 r og tale for papirets fortreffelighet er en meget skummel velse. Som regel ender man da opp med merkelappen dum eller avleggs. Eller helst begge deler. Det fr st sin prve.

For belegge mitt syn bestemte jeg meg for beg litt forskning av den anerkjente typen. Jeg utpekte en fokusgruppe bestende av meg selv og satte meg som en ring for besvare flgende sprsml: Hvilke fortrinn har papirpublikasjonene sammenlignet med de elektroniske utgavene?

Og det ble i grunn en ganske bra liste etter hvert. Listen er uprioritert. Noen av punktene gr i hverandre. Og noen av elementene er definitivt mye viktigere enn andre. Likevel, her er mine uhytidelige funn kort beskrevet:

  • Fremstr over tid litt mer gjennomarbeidet. Det gr fort p nett. Det er den store styrken. Men en gang i blant gr det p bekostning av struktur, sprk og lesbarhet.
  • Sakenes vekting fremstr tydeligere. P papir har man alt fra saker som gr over flere sider til korte en-spaltere. Redaktren forteller meg hva hun mener er viktigst. P nett fremstr stort og smtt ganske likt.
  • Bedre rytme. En avis har en fast og gjennomtenkt struktur. Det er ikke tilfeldig hvilken rekkeflge sakene og temaomrdene kommer i. Det gir en god rytme med en begynnelse og en slutt. Nettet har ingen rytme. Kanskje kan man lage den selv, men det har ikke jeg ftt til.
  • Frre distraksjonsmomenter. Det er veldig lett spore av nr man er p nett eller mobil. Man flger en link eller blir fristet til sjekke Facebook innimellom. ha denne friheten er fint, men krever stor selvdisiplin og konsentrasjon.
  • Flere sanser i aktivitet. Papir kan lukte. Det kan sverte. Det lager lyd, og du tar p det. Det gir en strre og bedre leseropplevelse fordi man bruker flere sanser. Det rasjonelle mennesket vil kanskje le av dette argumentet, men jeg tror det er undervurdert.
  • Ofte bedre bilder/ bildegjengivelse. Sammenlignet med mobil og nettbrett, fremstr de fleste bilder mye bedre p papir. Ikke minst i magasiner.
  • Lukket format. P papir kommer man til en avslutning. Man har lest det man mente var interessant. Den (gode) flelsen fr man aldri p nett. Det er alltid mer man kan lese, noe som iblant kan vre veldig stressende.
  • Kan kombineres med mat. Okey, dette er litt srt. Men ligge i sofaen med nettbrettet og et par skiver med majones og annet snadder er klnete. Man ender opp med smre plegget over hele skjermen. I hvert fall de av oss som ikke spiser brdskiver med kniv og gaffel.
  • Du kan se at du faktisk har lest. Nr stuebordet er fullt av aviser som tydelig er bladd i, er det et bevis p at du har lest. Det gir en flelse av vre oppdatert. Et avsltt nettbrett gir meg aldri den samme flelsen.
  • Man vet hva andre leser. lese er ofte en sosial aktivitet. Man sitter flere og leser samtidig i ulike publikasjoner. Nr alle sitter med papir har man en viss oversikt over hva de andre leser og kan kommentere nr de kommer til en artikkel du har lest. Med nettbrett og PC er alle mer i sin egen verden. Man vet ikke om de andre leser nyheter, oppdaterer Facebook eller leser e-post. Hele det sosiale aspektet ved lese forsvinner.
  • Raskere. Faktum er at det er mye raskere bla igjennom en papiravis enn en tilsvarende i en elektronisk utgave dersom du vil ha med deg mer enn overskriften. Blant annet fordi papiravisene har et fast oppsett som gjr at du hele tiden vet hvor i avisen du befinner deg.

Bare s det er sagt: Jeg abonnerer p The Economist p iPad, jeg leser minst 3-4 nyhetsnettsider p PC og mobil hver dag og jeg flger nyhetsbildet p Twitter. Og jeg blogger p en av Norges strste nyhetsnettsider. Og ja penbart, det elektroniske har noen store fortrinn som ikke er omtalt i denne bloggposten.

Likevel, nr vi gjr opp status om fem r kommer vi til vre overrasket over hvor mye og hvor ofte vi fortsatt leser p papir. Og grunnen til at vi tok s feil, var at undervurderte viktige aspekter ved det lese.

Er du enig eller uenig? La meg hre det!

Twitterstorm i et vannglass

Det er blitt en populr velse blant journalistene lage saker som tar utgangspunkt i hvordan en sak eller hendelse kommenteres i sosiale medier. Srlig basert p de spontane kommentarene som ruller over Twitter. Og skulle det vre en overvekt av negative kommentarer, finner ordet Twitterstorm raskt sin naturlige plass i overskriften. NRK-serien Mammon og reklamepausene under OL er to aktuelle hendelser.

For nringsliv og organisasjoner som blir omtalt er det ikke alltid enkelt vite hvordan en slik sak skal hndteres og hvilken beredskap som kreves. De som er aktive p Twitter representerer ikke et gjennomsnitt av Norges befolkning, noe journalistene litt for ofte overser nr de lager sine saker. Faktum er at det ofte ikke er mer representativt enn Fem-p-gaten spaltene man finner i lokalavisene.

Likevel, nr en sak har funnet veien til avisene m den hndteres. (Bare s det er sagt, den m selvsagt ogs hndteres selv om den kun lever i sosiale medier, men det er ikke tema for dette blogginnlegget.)

Det er derfor viktig ha en beredskap for flge kommentarene p Twitter. Bde for kunne svare og for forberede seg dersom man vurderer at saken kan finne veien til avisspaltene.

Jeg tenker at det er spesielt tre omrder man br vurdere alvorlighetsgraden ut ifra:

1. Hvem kritiserer?

Twitter er full av opinionsledere, som politikere og mediefolk. Kritikk fra dem ker sannsynligheten for at saken plukkes opp av journalistene.

2. Hvor mange kritiserer?

Det vil alltid vre en liten gruppe som skriker for alt de legger merke til og alt de oppfatter som annerledes. Slik er det bare. Men i blant har denne lille gruppen et godt poeng. Dersom enda flere kaster seg p, kan dette vre et symptom p en bredere oppfatning blant folket. Da er saken fort interessant for journalister.

3. Hvor negativ/skadende er kritikken?

Svrt negativ kritikk er gjerne ogs et symptom p at selskapet vekker store reaksjoner. Noen kan sikkert da ogs vre positive, men sannsynligheten for at de fleste er likegyldige til situasjonen er mindre. Dette er et varsko og risikoen er stor for at saken plukkes opp av tradisjonelle medier.

Man skal ikke alltid la seg styre av Twitterstormen, men man skal alltid lytte til den. I blant er det en storm i et vannglass. Andre ganger er det et symptom for noe viktig, noe strre eller noe journalistisk interessant. En god beredskap og en lpende vurdering av det som skjer p Twitter br derfor vre obligatorisk for enhver organisasjon som er opptatt av sitt omdmme.

Film er bare S 2014

Det er mulig film er best p kino. Men det er ikke der det skjer om dagen.

2014 blir filmens r i sosiale medier. Generelt god respons, svrt lave produksjonskostnader og nsket om gi sine fans noe nytt er blant driverne for dette. Omtrent alle kommer til kaste seg p. Her blir humor, overraskelser og stunts servert og konsumert i filmer p noen f minutter.

Dette er for s vidt godt nytt for PR-byrene. Vi er glade i lage ting som virker, fortelle historier som engasjerer og er ikke belastet med en historie hvor en film m vre teknisk perfekt fr den gr p lufta. En knakende god ide og et kamera, s vi er klare for opptak. Publisering med en klar spredningsplan kan skje ganske umiddelbart.

De neste rene blir litt mer forvirrende for enkelte filmproduksjonsmiljer. Omstillingen til nye budsjetter blir brutal, og mange vil sikkert stille seg p sidelinjen og fokusere utelukkende p de mer tradisjonelle reklamefilmene. Andre igjen vil forske tilpasse seg.

Jeg tror uansett at dette blir en ganske kortvarig trend. Det blir for mye film av for varierende kvalitet. Litt for mange uten evne til fortelle historier som engasjerer vil forske seg. Publikum vil etter hvert g litt lei og responsen vil g ned.

Jeg gir trenden maks to r. I 2016 vil man tenke at disse mange sm filmsnuttene bare er S 2014. Da vil bedriftene igjen tenke at det er bedre med frre skikkelig gode filmer. Ogs i sosiale medier. Forventningene til kvalitet vil nrme seg reklamefilm uten vre reklamefilm, og ettersprselen etter kompetansen til profesjonelle filmproduksjonsmiljer vil ke. Filmen blir ikke borte. Bare veldig mye bedre.

Men for 2014 er det bare spenne sikkerhetsbeltene og gjre seg klar for filmens r. Vi har tross alt mye moro i vente.

Les ogs om hvordan du lager Filmer som flyr.

Facebook fortsatt bestselgeren

Det er blitt mote blant ekspertene pst at Facebook er i ferd med miste grepet p de under 18 r.

Utgangspunktet var en artikkel av professor Daniel Miller, hvor han mente ha belegg for at de yngste var i ferd med forlate Facebook. Som han sa det: It is not just on a slide, it is basically dead and buried. Artikkelen ble bredt distribuert og en sannhet var etablert.

Og for mange var det en svrt etterlengtet sannhet. Facebook er kjempen alle vil utfordre, og det er en logikk i at samme kanal ikke kan n alle. Nr 50-ringene rykker inn, rykker tenringene ut. Det finnes det mange eksempler p.

Problemet er bare at Miller baserte sine konklusjoner p et svrt tynt grunnlag. Han hadde bare snakket med 40 studenter, og det str til metodisk stryk.

Selv om anekdoter og enkelteksempler florerer vet vi stort sett bare at de yngste bruker mindre tid p Facebook enn de gjorde tidligere, og at de bruker det annerledes enn sine foreldre. Og det vet vi fordi Facebook selv har bekreftet det. Og fra TNS sin Social Media Tracker vet vi ogs at 88 prosent av de under 30 r er p Facebook daglig.

Alt annet om de unges bruk av Facebook er forelpige arbeidshypoteser og godt bevarte hemmeligheter innenfor Facebooks fire vegger.

Ingen norske virksomheter med ambisjoner i sosiale medier kommer utenom Facebook. Uansett hvilke mlgrupper de nsker kommunisere med. Verken i 2014 eller i 2015. Og det er nok den viktigste innsikten.

Fjesboka ligger fortsatt p toppen av alle bestselgerlister, og der vil den ligge i mange, mange uker til. Mener jeg.

Jeg hrer gjerne fra deg om du er uenig!

Nissens omdmme - og hva vi kan lre

Ny dansk forskning, gjengitt p forskning.no, viser at nissen har like stor troverdighet som legen.

Nissens stabilt gode omdmme er bemerkelsesverdig, og hva er det egentlig han gjr riktig? Her er mine refleksjoner, og hva jeg mener vi kan lre.

Konsistent konsept - Nissen er tro mot sitt konsept. Han fr sikkert mange innspill p hvordan han kan gjre konseptet enda bedre, men han holder seg strengt til de prosedyrer og leveranser som har fungert i en rrekke. Kall han gjerne konservativ, men jeg tror mye av grunnen til suksessen ligger her.

Sttt imot trender - Alle bedrifter kan i blant bli fristet til gjre forandringer for tilfredsstille flyktige trender. Nissen gr aldri i den fellen. Uavhengig av om for eksempel rdt, langt skjegg og store beltespenner er trendy eller ikke, insisterer han p se lik ut r etter r. Her har mange bedrifter noe lre.

Hy servicekvalitet - Nissen leverer alltid p tid, har aldri rotet bort en pakke og er alltid imtekommende nr det forventes. Med tanke p den vanvittige logistikken som ligger bak nissens leveranser juleaften og 1. juledag er det meget imponerende.

Robust franchisekonsept - Rundt om i verden er det mange som spiller rollen som nisse. Skulle det vre at drakten er for liten, at strikken er synlig eller at skjegget henger 10 centimeter under haken, fungerer det likevel. Det forteller meg at konseptet grunnleggende er knallsterkt. Nissen kan derfor bruke et stort franchisenettverk uten risikere omdmmet.

Ikke blitt for grdig - Det kanskje mest bemerkelsesverdige med nissen er at han ikke har forskt f innpass i andre hytider enn julen. Han har penbart ledig produksjonskapasitet i store deler av ret og sikkert mange medarbeidere som gr og kjeder seg. Selv om styret nok har forskt presse ham, har nissen sttt i mot. Nissens integritet bidrar til hans gode omdmme.

Beholdt magien - Det er mange eksempler p bedrifter som har hatt en egen mystikk i en periode, gjerne knyttet til en profilert toppsjef, men som over tid har blitt oppfattet mer som en av mange tilnrmet like aktrer. Nissen har klart beholde magien og bringe den videre til nye generasjoner. Dette gir nissen en metaverdi som er godt for omdmmet.

Hy kundedeltakelse - Nissen leverer bare en del av alle gavene som gis og fs i julen. Likevel evner han ofte f ren for alle gavene. f kundene til st for store deler av innsatsen selv vet vi er en god forretningside. Jeg vil si at nissen har perfeksjonert denne modellen.

Ingen skandaler - Nissen har mange hjelpere og det er store verdier i omlp. Likevel leser vi aldri at noen av hjelperne har stjlet eller blitt tatt for korrupsjon. Selvsagt har det skjedd, men nissen har en meget god krise- og beredskapsorganisasjon som tar hnd om sakene fr de nr mediene. En viktig forutsetning for et godt omdmme.

Unngtt overeksponering - Nissen er bare synlig nr det er forretningsmessig fornuftig. Nissen gjr ikke sommerintervjuer fordi han savner seg selv i mediene. Nissen porsjonerer riktig og passer p at kundene ikke gr lei av ham. Det styrker omdmmet.

Fornuftig overvkning - Nissen har som kjent et overvkningssystem uten sidestykke. Han vet hvorvidt hver eneste en av oss har vrt snill eller ikke. Likevel bruker han denne informasjonen klokt og unngr at folk fler seg overvket eller forfulgt. Han straffer heller ikke de mindre snille alt for hardt. Jeg vil si at alle overvkningsorganisasjoner som er opptatt av sitt omdmme har mye lre av nissen.

Intet innsyn - Det er et faktum, selv om det kanskje ikke er noe etterstrebe, at nissen har sikret seg at ingen har innsyn i hans finanser. I utgangspunktet har nissen ingen inntekter og meget store kostnader. Det fungerer sjelden s mange r p rad som nissen har holdt p. S det er noe i forretningsmodellen vi ikke vet. Eller det str pengesterke mennesker bak som holder sin identitet skjult. Uansett, med sin modell unngr nissen at nebbete finansjournalister graver i hans forretning og potensielt henger ham ut for drlig konomistyring. Det gjr omdmmearbeidet lettere.

Nissen br vre en inspirasjon for alle som arbeider med sikre og forbedre sitt omdmme!

Om det er noe jeg har glemt hrer jeg gjerne fra deg.

PR stunts Amazon style

Bare et PR-stunt, sier folk nedsettende. Underforsttt et utspill i media som mangler substans og troverdighet, og som ikke frer til noe annet enn i beste fall noen f sekunders oppmerksomhet i det offentlige rom.

Denne typen utspill ser man absolutt, men mye av det som folk ved frste yekast avfeier som et PR-stunt har en klar forretningsmessig agenda. Det gjelder bare se det.

N i desember har Amazon-sjefen Jeff Bezos skapt relativt mye oppstuss etter at han i TV-programmet 60 Minutes sa at han i nr fremtid s for seg at mye av det som ble bestilt p Amazon ville bli levert hjem til kundene via Octocopters, sm fjernstyrte dronelignende helikoptre. Folk mpte og kritikerne var raskt ute og ppekte de mange teknologiske, legale, praktiske og kulturelle hindringene som mtte overvinnes for f en slik lsning til fungere. Og de aller fleste, inkludert journalister, spurte seg: Kunne han virkelig mene det, eller var det bare et PR-stunt?

Bare et PR-stunt?

Ganske umiddelbart etter programmet var bde United Parcel Service, UPS og Google ute og fortalte at de ogs jobber med ulike robotprosjekter. Og nringsklyngen som jobber med utvikle ubemannede fly erfarte at en rekke nye investorer kom p banen og var nysgjerrige p hva de holder p med. Og pressen? Ja, den skrev spalte opp og spalte ned om Amazon, dets vekst og utvikling og den nyskapende toppsjefen.

Man kan trygt konstatere at Jeff Bezos, med sitt utspill, har skapt en forretningsmessig dynamikk som i sum har styrket Amazons posisjon. Og det helt uavhengig av om Octocopters blir se i nabolaget i 2015, 2020 eller kanskje aldri.

Helt nyaktig hva Amazon ville oppn med dette utspillet vet f, men at det var et PR-stunt ment for et yeblikks oppmerksomhet er helt usannsynlig etter min vurdering. At analytikere og erfarne journalister kan f seg til tro det, er et mysterium.

Bare et PR-stunt er ofte en lettvint analyse som ikke tar innover seg effekten oppslagene kan ha p ansatte, kunder, leverandrer, investorer, media eller andre. Selv om et oppslag bare gir noen f sekunders bermmelse i det offentlige rom, kan det sette mer varige spor hos en eller flere av bedriftens interessenter. Og iblant kan det endre dynamikken i en hel bransje.

Jeg vil aldri anbefale noen gjre et utspill i media som mangler substans, troverdighet eller forretningsmessig forankring. Men et PR-stunt som en del av en bredere forretningsstrategi kan vre klokt. Bare spr Amazon-sjefen, som garantert lever meget godt med at mange avfeide hans siste utspill som bare et PR-stunt!

Gambit H+K har ingen kunderelasjon til Amazon.

Blir det julegaver fra Expert likevel?

I sommer ble det solid baluba da elektronikkjeden Expert lanserte sin kampanje bygget rundt Queen-lten We Will Rock You. Budskapet var at de hadde blitt bde nye og billigere gjennom en rekke kutt. Srlig reagerte mange p at reklamemateriellet trakk frem at selskapet hadde lagt ned 358 smbutikker og at 1432 ansatte hadde mtte slutte.

Det ble straks god latin hevde at omdmmet til Expert ville f varige svekkede sjelsevner. Reklamefolk var ute og hevdet at kampanjen ogs ville rasere omdmmet til norsk reklamebransje ? selv om kampanjen ble laget av et dansk byr. I sosiale medier flommet det over av folk som lovet ALDRI mer handle p Expert.

Et halvt r har gtt, og det er kanskje p tide gjre opp en liten status.

S langt jeg kan se lever bde Expert og norsk reklamebransje i beste velgende.

Personlig synes jeg at Expert kunne spart seg for skryte av hvor mange ansatte de hadde sagt opp. Det var undvendig.

Jeg vil imidlertid oppfordre til en viss edruelighet nr det gjelder hva som svekker en bedrifts omdmme. Det er blitt altfor lettvint rope at omdmmet er p vei ned i toalettsklen hver gang en bedrift blir utsatt for tff kritikk i det offentlige rom. S enkelt er det ikke. Omdmmet pvirkes av en rekke faktorer, og folk flest har ofte andre perspektiver enn ekspertene.

Jeg vet ikke hvordan markedsandelene eller omdmmeindikatorene til Expert har utviklet seg det siste halve ret.

Jeg er likevel helt sikker p at mange av sommerens kritikere er finne i Experts butikker n i julehandelen. De lokkes av pris, utvalg, beliggenhet eller nye store flaggskipbutikker ? selv om noen kanskje har ikledd seg store briller og detektivfrakk for ikke bli gjenkjent.

God juleshopping!

Gambit H+K har ingen kunderelasjon til Expert.