Trump isolerer seg

Det går ikke helt Trumps vei om dagen. For å si det forsiktig. Han tvitrer, tvitrer og tvitrer. Han lokker, truer og ljuger. Men de politiske seirene uteblir.

Jeg frykter at konsekvensen nå blir at The Donald isolerer seg enda mer og kun vil omgås mennesker som sier at de elsker han i annenhver setning.

Det er ikke lett å følge med på det som skjer i Washington om dagen. Det er så mye, så absurd og så vanskelig å forstå motivene bak, at man blir matt. Egentlig burde man bare slutte å følge med. Det spiller jo ingen rolle hva europeere og andre mener. Men dessverre klarer en del av oss ikke å slippe det likevel. Kanskje er det i en grenseløst naiv tro på at det en dag skal skje en åpenbaring.

En av de mer populære selskapslekene for øyeblikket er «hvem skal ut?» Er det justisministeren, er det utenriksministeren, er det stabssjefen eller er det Steve Bannon? Og kommer de i så fall til å få fyken, eller å velge å si opp selv? De eneste som virker fullstendig fredet er familien.

Den seneste som forsvant var pressesjefen og fungerende kommunikasjonsdirektør Sean Spicer. Han etterlater seg ikke så mye mer enn å ha vært kilden til god satire. De siste månedene fikk han så mye tyn fra Trump for jobben han gjorde at Spicer innførte kameraforbud på de daglige pressebriefene slik at presidenten, som er glad i å se på TV, ikke skulle ha mulighet til å se hvordan Spicer håndterte de vanskelige spørsmålene.  Ganske spesielt kan man hevde.

Like interessant som hvem som skal ut, er likevel hvem Trump velger å erstatte dem med.

Da Trump satte sammen sitt kjerneteam besto det i hovedsak av familie, folk han kjenner fra næringsliv og media, og større og mindre tungvektere fra det republikanske partiapparatet. Mange han kjente godt og mange som han ikke kjente, men ble anbefalt å ta med.

Jeg skal ikke insistere på at det er et mønster. Men jeg synes det er interessant at de som er ute og som det spekuleres i å være på vei ut, som justisministeren og stabssjefen i tillegg til den nevnte Spicer, alle kommer fra partiapparatet. Det er mennesker som tråkket rundt på cocktailselskapene i Washington i en årrekke og som kjenner det politiske spillet. Mennesker som nok har minst likte mye lojalitet til partiet som til Trump personlig.

Trump hater å tape og når seirene nå uteblir forstår nok ikke Trump hva han skal med erfarne partitopper i sin administrasjon så lenge de ikke kan overbevise partiet å stemme slik Trump vil. Da vil Trump mye heller ha venner og bekjente som forsvarer han i tykt og tynt, som gjør seg godt på TV og som aldri legger skjul på at de er BIG FANS OF THE PRESIDENT.

Det ferskeste eksemplet er Spicers etterfølger, Anthony Scaramucci. Den nye kommunikasjonsdirektøren er en finansmann fra New York, veltalende og pen i tøyet, og evnet å si «I love him» om Trump fire ganger i løpet av sin første opptreden fra det hvite hus. Det er slike gutter Trump liker. At Scaramucci egentlig ikke har noen vesentlig erfaring hverken fra kommunikasjon eller politikk er underordnet. Han tilfredsstiller det viktigste ansettelseskriteriet, han fremstår som blodfan!

Jeg tror vi vil se mer av dette etter hvert som det blir nye utskiftninger i staben rundt presidenten. Trump nekter å innse at han selv er den viktigste grunnen til at situasjonen er som den er, og da vil han ikke ha folk rundt seg som hinter til at han kanskje bør legge om stilen. Trump vil ha folk som «lar Trump være Trump», som Scaramucci sa det.

Dersom min analyse skulle være riktig, vil vi se en president som blir stadig mer isolert i det hvite hus. En president som ikke får de ærlige rådene han trenger. En president som vil legge all skyld på «de andre» for at ting ikke fungerer.

Det er i så fall svært dårlige nyheter, og vil ikke redde hverken Trump eller det politiske systemet i USA. Det betyr bare at støynivået øker ytterligere, men at enda mindre skjer.

Jeg krysser fingrene for at jeg tar feil. Det siste verden trenger nå er en president som isolerer seg bak en mur av familie og fans.

 

hits