hits

P tide puste med magen

- N blir det atomkrig!

Det er november 1980 og Ronald Reagan har akkurat vunnet over sittende president Jimmy Carter. Jeg er 12 r og verden er skremt. P vei inn i klasserommet etter et friminutt faller ordene fra en av min kamerater. Han hadde hrt fra sine foreldre at det f Reagan i det ovale kontor var ensbetydende med tredje verdenskrig.

Mange i Norge, og resten av verden, var helt overbeviste om det.

vkne til nyheten om at Donald Trump ser ut til bli USA's neste president var sjokkerende, selv om det tidlig i gr kom signaler som gikk i den retningen. Et raskt sk i sosiale medier viser at veldig mange akkurat n er sjokkerte, sinte og redde. Og det er definitivt ikke vanskelig finne argumenter for vre akkurat det!

Det som har vrt en av veldig mange frustrasjoner med Trump i valgkampen har vrt at han aldri har fortalt hva han vil gjre eller hvem han vil omgi seg med eller lytte til. Mantratet har vrt: "everything is going to be great, just trust me".

Akkurat n er det p et rart vis en trst. Det er jo faktisk en teoretisk mulighet for at han vil omgi seg med noen smarte folk og gjre noe riktig.

Det er i hvert fall lov hpe.

Jeg tror ikke Trump innerst inne trodde han ville bli president da han lanserte sitt kandidatur. Kanskje hadde han ikke engang lyst. Han gjorde det litt p faen og tenkte at prosessen uansett vil gjre merkevaren Trump, som jo er produktet han lever av, mer kjent over hele verden.

Nr han n fr overlevert nklene til verdens mest kjente kontor er han plutselig i en helt annen situasjon. Han har selvsagt et sterkt nske om lykkes som president og kunne peke nese til alle de som har dmt ham nord og ned.

Han nsker bli gjenvalgt om fire r og han nsker at kongressen har et flertall som sttter ham. Leverer han ikke, kommer han til bli dmt meget hardt og ganske raskt vre i en situasjon hvor han ikke fr gjort noe srlig mer i det hvite hus enn posere med familien.

Det som er 100 prosent sikkert er at nattens resultat kommer til fre til store forandringer bde hos demokratene og republikanerne. Clinton-raen er n definitivt over og ledelsen p republikansk side m g i seg selv finne ut hvor det gikk galt. Blant mye mye annet. Det kommer ikke til bli mindre interessant flge amerikansk politikk fremover.

Trump er ingen Reagan. Men n har vi ikke noe annet valg enn nske The Donald lykke til.

Kanskje gr ikke verden av hengslene selv om det virker slik akkurat n.

P tide puste med magen. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar