3 + 1 grunner til at jeg nå blir en Vlogger



Jeg har lykkes ganske godt som blogger. OK, det må være lov å komme med litt selvskryt i en sådan stund. Man kommer liksom ingen vei som blogger om man sitter med hendene i lua.

Mitt absolutt viktigste suksesskriterium er et nært og godt samarbeid med Nettavisen. Alle mine innlegg om den amerikanske presidentvalgkampen har vært på forsiden av Nettavisen og hver seg hatt mellom 3 000 og 15 000 lesere. Som min datter Louise ville sagt det: «det er kult!»

Og nå har jeg altså bestemt meg for å ta det til neste nivå og bli en videoblogger. Det kan selvsagt bli en gigantisk flopp, men man kan ikke la seg styre av frykten for å feile.

Her er hvorfor jeg kanskje kan få noen seere, tross alt:

  1. Video er fremtiden

Man fremstår neppe som noe orakel når påstår at video er fremtiden. Det er drevet av oss som konsumenter, men også av gigantene Facebook, Google og andre.

Financial Times rapporterte 30. juli følgende fra Facebook?s kvartalspresentasjon: «Mr. Zuckerberg said this week that Facebook was remaking all its apps and services with video in mind, and suggested that in about five years video may be the main way users want to communicate, socialise and be entertained.? Noen vil sikkert spå at det vil gå raskere enn fem år.

På YouTube i dag er det grovt tre kategorier som lykkes med egne kanaler: gamere, artister og komikere. Hovedmålgruppen er i alderen 16-25 år. 

Jeg er helt overbevist om at det kommer til å forandre seg og at flere kategorier og flere målgrupper vil komme til. Jeg er nok litt tidlig ute, men det gir meg ro til å prøve og feile litt. Det kommer garantert til å bli mye feiling.

  1. Tradisjonelle medier prioriterer ikke politikk

Norske medier står midt i en enorm omstilling og må kutte kostnader i et tempo og et omfang som ryster i grunnvollene. Dette rammer også, i noen tilfeller særlig, de politiske avdelingene. Stadig færre holder seg nå med journalister som løpende kan følge det indre livet i regjeringen og på stortinget. Det blir for dyrt og politikk er sjelden noen klikkvinner. På TV er det nesten ingen politiske debattprogrammer igjen.

Dette åpner for andre som finner nye måter å dekke politikk på. Fordi politikerne får færre muligheter til synlighet i tradisjonelle medier, tror jeg også de vil være nysgjerrige på slike som meg.

  1. Må finne nye måter å kommunisere politikk på

Mitt konsept heter «House of Simen - Politikk på 7 minutter». Her ligger det flere løfter til seerne. Blant annet at gjestene kommer «hjem» til meg, og at ingen av programmene skal overstige 7 minutter. Gjerne kortere, men aldri lengre. Syv minutter er leeeenge.

Det er heller ikke tilfeldig at jeg har med navnet mitt. Dette blir en videreførelse av bloggen. Jeg skal ikke leke journalist med alt det medfører. Jeg er mitt tabloide jeg, har mine meninger og kommer til å ta opp temaer som opptar meg. Akkurat som på dagens blogg. 

MEN skal jeg lykkes må jeg utnytte mulighetene som video gir. Å se en person snakke inn i en skjerm er i utgangspunktet K J E D E L I G. Jeg har mange tanker om hvordan man kan visualisere politikk på måter du ikke ser på TV i dag uten at det blir teit. Dette skal være en politisk kanal, ikke et underholdningsprogram med politikere.

Det er også viktig for meg at politikerne skal vite at dette handler om å diskutere politikk på en tydelig og lettfattelig, men likevel grundig måte. Med glimt i øyet selvsagt. Jeg kommer til å forsøke å forstå folk, ikke å ta dem.

Også har jeg lyst til å se om jeg kan få det til

Jada, det ligger også en lyst til å få det til selvsagt. Det er mange som har bedre forutsetninger enn meg for å lykkes med dette, men med hardt og tålmodig arbeid kan man komme langt.

Tanken har modnet over et par år. Siden jeg ikke får det ut av hodet har jeg ikke noe annet valg enn å gjøre et forsøk.

Allerede nå kan du følge #houseofsimen på Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Og det du så helt øverst var min blodferske logo.

Send meg forslag på hvem jeg bør invitere og hvilke saker jeg bør ta opp.

Kjør debatt!

hits