Er Trump republikanernes redning?

I dag starter det republikanske konventet i Cleveland. Donald Trump skal krones som republikanernes presidentkandidat. Det blir garantert et politisk show av de sjeldne med et presseoppbud uten sidestykke.

Sammen med visepresidentkandidat Mike Pence skal han fronte partiet som tradisjonelt snakker varmt om gud, familien og hver mann sin egen revolver.

Trump har fått et rikt utvalg diagnoser siden han lanserte sitt kandidatur. Mange i retning av at han er en selvdiggende gærning med tynn hud og et ordforråd som en 10-åring. For de som støtter Trump er han den vellykkede forretningsmannen som de håper kan gjøre vei i vellinga og endelig få tatt et oppgjør med den etablerte politiske eliten i Washington. Ja, og så få bygget den muren da. Fortere enn svint.

Uavhengig av om The Donald blir president eller ikke, og jeg håper ikke, kan han være mannen som redder det republikanske partiet.

Her er hvordan.

Det republikanske partiet har blitt særere de siste 10 årene. Særlig den såkalte teaparty-bevegelsen har bidratt til det. Ideologisk renhet langt til høyre for midten har gradvis blitt viktigere enn å faktisk å få til noe. Å søke felles politiske løsninger med demokratene, som the Grand Old Party tradisjonelt har vært åpne for, er nå like aktuelt som å inngå et pakt med satan.

På den måten har partiet støtt fra seg konservative velgere som er opptatt av noe mer enn grunnloven, abortmotstand og våpen. Mange er også veldig trøtte av det uendelige maset om at staten nesten alltid hevdes å være roten til folks problemer.

Ovennevnte er selvsagt ikke eneste grunn, men faktum er at partitilhørigheten i USA sannsynligvis aldri har vært svakere. 39 prosent definerer nå seg selv som uavhengige, og således åpne for å lytte til begge partiene før de bestemmer seg. Dette er den høyeste andelen «Independents» Pew Research har registrert siden de startet disse målingene for 75 år siden.

Og det er her Trump kommer inn. Trump er ingen ideolog og som newyorkere flest lever han nok fint med homofili, abort og noen begrensninger i våpentilgangen. Det viser uttalelser han kom med før han ble kandidat. Selv om han nå selvsagt har falt ned på «rett» side i de spørsmålene, ettertrykkelig bekreftet gjennom valget av Pence, for å unngå at det blir et tema med kjernevelgerne.

Min analyse er at Trump har en langt bedre nese for hva folk er opptatt av enn eliten i det republikanske partiet. Selv om Trump også fremstår som ekstrem så er det i andre saker enn de vi vanligvis forbinder med republikanerne. En godt bevis på det er at mange av de som har støttet demokraten Bernie Sanders sier de heller vil stemme på Trump enn på Clinton i november. Blant annet fordi både Trump og Sanders er kritiske til de internasjonale handelsavtalene som de mener skader USA og flytter arbeidsplasser til lavkostland.

Å avfeie Trumps suksess som at det kun handler om kynisk å spille på rasisme er lettvint og farlig. Joda, han gjør det også åpenbart, men dette dreier seg om noe mer grunnleggende. Blant annet at globaliseringen, ideologien den tradisjonelle eliten i den vestlige verden sverger til, skaper nye skjevheter som ingen på toppen ser ut til å bry seg om.

Trumps gjennomslagskraft bør være vekkeren det republikanske partiet trenger og på mange måter fortjener. På sitt beste er partiet et bredt pragmatisk folkeparti som favner mange ulike grupper, og som er opptatt av å skape et tryggere og bedre liv for folk flest. Slik det var da Reagan styrte, vil kanskje endel hevde. Det er ikke det generelle inntrykket av partiet slik det fremstår i dag.

Det er jo trist at det måtte en Trump til før partiet forsto at de var i grov utakt med store velgergrupper.

Men om Trump viser seg å være republikaneres redningsmann er det kanskje verdt det. I hvert fall dersom vi slipper å slite med ham som president.

 

hits