Sanders seiersrekke betyr lite

Bernie Sanders vant i natt som ventet Wyoming, den aller minst viktige delstaten med kun 14 delegater å kjempe om. Han har nå vunnet åtte av de siste ni delstatsvalgene, og totalt vunnet 16 delstater mot Clintons 18.

Etter denne seiersrekken, og basert på overskriftene i enkelte aviser, skulle man tro at han nå hadde hentet inn forspranget Clinton tidligere hadde. Det har han ikke. Han har redusert gapet med omtrent 100 delegater, og det monner ikke så veldig mye.

For å forstå hvorfor må man ha litt kjennskap til valgsystemet og delegatfordelingen.

Valgsystemet i USA er uoversiktlig og jeg skal ikke på noen måte påstå at jeg kan det fullt ut. Hvert parti i hver stat har sine prosedyrer og regler. Det er særlig knyttet til hvem som kan stemme, hvordan avstemningen foregår og hvordan delegatene fordeles når resultatet foreligger.

Det man skal merke seg er at alle nominasjonsvalgene på demokratisk side fordeler delegatene prosentvis. Det betyr at får man 52 prosent av stemmene, får man også 52 prosent av delegatene. Med andre ord, selv om man vinner får man nødvendigvis ikke så mange flere nye delegater enn konkurrenten. På republikanske side derimot er det i noen stater slik at den som vinner, uansett hvor marginal seieren er, får alle delegatene. Da blir en seier selvsagt ekstremt verdifull, som da Trump stakk av med alle de 99 delegatene i Florida.

Langt over halvparten av statene Sanders har vunnet er små stater med relativt få delegater og hvor det gjennomføres såkalte caucus-valg. Denne noe gammeldagse måten å kåre en vinner på gjøres på den måten at velgere med stemmerett møtes fysisk. Så gjennomføres det en håndsopprekning eller velgerne samles i hvert sitt hjørne avhengig av hvem de støtter.

I slike caucus-valg er det i praksis en svært liten gruppe som bestemmer hvem som vinner.  Fordi få deltar. For kandidatene dreier det seg om å få folk til å gidde å være med på denne litt tidkrevende seansen, og å sikre at de ikke bytter hjørne underveis fordi noen lokker med varme cookies. Sanders har vært meget dyktig på dette og særlig fått engasjerte studenter til å delta.

Dette betyr i sum at selv om Sanders nå har vunnet flere valg på rad, er han ikke i nærheten av å lukke gapet til Clinton når man ser på delegatfordelingen.

Sanders har nå totalt 1068 delegater (inkludert 31 superdelegater) mot Clintons 1756 (inkludert 469 superdelegater). Og man må som kjent ha 2383 delegater for å vinne. PS! Jeg vet at mange mener det er feil å inkludere superdelegatene fordi de uten forvarsel kan bytte side, og fordi nettopp det skjedde i 2008 da Obama slo Clinton. Jeg forstår argumentet, men mener man får det beste øyeblikksbildet gjennom å ta med disse.

Det er ingen tvil om at Sanders nå har et momentum, og at han evner å skape langt mer trøbbel for Clinton enn forventet. Men han er fortsatt lang unna faktisk å bli demokratenes kandidat.

Dersom Sanders skal slå Clinton må han vinne New York, California og Pennsylvania med relativt stor margin. Og/ eller må en del av superdelegatene som nå støtter Clinton, bytte side.

Teoretisk kan det selvsagt skje. Jeg tror ikke noe på det, selv om jeg mener det er i Clintons interesse at han står løpet ut.

Sanders gjennomfører en formidabel valgkamp, og har definitivt sikret seg solid innflytelse i partiet og en plass i historiebøkene.

Men president blir han ikke.

hits