Clinton bør heie på Sanders



Bernie Sanders vant i helgen demokratenes nominasjonsvalg i Washington og Alaska samt på Hawaii. Til sammen 142 delegater sto på spill, og Sanders tok brorparten av dem.

Sanders insisterer fortsatt på at han skal vinne både nominasjonen og presidentvalget, og entusiastiske følgere gir rikelig av egen lommebok og bidrar til at Sanders kan fortsette kampen mot Clinton.

Ser man nøkternt på tallene har Sanders i praksis ingen mulighet. Clinton har så langt skaffet seg 1712 av de 2383 delegatene hun trenger for å vinne nominasjonen. Sanders har etter helgen 1004. I praksis må Sanders vinne 75 prosent av alle gjenværende delegater for å dra dette i land. Det kommer ikke til å skje.

Hillary Clinton blir demokratenes kandidat om hun ikke snubler i egne ben eller blir innhentet av tidligere feilvurderinger og skandaler.

Likevel spiller Sanders nå en nøkkelrolle i Clintons presidentambisjoner. Så lenge han ikke utgjør en reell trussel, er det avgjørende viktig at Sanders holder det gående så lenge som mulig.

Hvorfor?

For det første, er det en ting denne valgkampen så langt har vist, er det at det er en solid sammenheng mellom mengden medieomtale og oppslutning. Det tydeligste eksempelet er selvsagt Donald Trump, men det gjelder også de andre kandidatene. Den som er mest på TV vinner.

Sanders er den eneste grunnen til at mediene fortsatt er opptatt av og dekker hva som skjer hos demokratene. I det øyeblikket Clinton kåres som vinner rettes ALL oppmerksomhet mot den republikanske gjørmebrytingen, og Hillary blir langt mindre synlig i mediebildet. Det vil redusere hennes mulighet til å få ut sitt budskap og garantert være negativt for hennes oppslutning i befolkningen generelt.

For det andre, Sanders når ut til grupper som Clinton så langt ikke evner å mobilisere. Det gjelder særlig unge. En del av dem vil nok la være å stemme i november om Sanders ikke er demokratenes kandidat. Men med Cruz eller Trump som republikaneres kandidat, vil en god del holde seg for nesen og stemme på Clinton tross alt.

Sanders har således vekket den politiske interessen hos velgergrupper som demokratene sårt trenger for å beholde det hvite hus. 

Til sist kan man også argumentere for at Clinton nå viser at hun faktisk har gjort seg fortjent til å være demokratenes kandidat, og at hun ikke fikk nominasjonen servert på sølvfat slik mange spådde hun ville få. Formelt spiller det selvsagt ingen rolle, men i praktisk politikk kan det ha en viss betydning fordi det styrker hennes maktbase i eget parti.

Clinton trenger Sanders. Nå må hun krysse fingrene for at han står løpet helt ut.

hits