AllerFirstHouse avslørt!



Denne uken ble jeg utsatt for sjikane av mennesker som jeg ikke vet hvem er. Slik gikk jeg frem for å avsløre dem.

17. mars ble twitterkontoen @AllerFirstHouse lansert. Raskt ble det kjent at menneskene bak bare var ute etter å drive satire på bekostning av hardtarbeidende PR-rådgivere som meg selv. Det luktet mobbing, og at man skulle sparke nedover og ikke bare oppover.

Allerede 19. mars startet mobbingen av meg. Selve meg! Et faglig og velment blogginnlegg ble linket på et tweet fra dem med en svært syrlig bemerkning. Det var personlig, det var vondt og jeg følte meg trakassert.

Men hvem sto bak?

Jeg gikk til sikkerhetsekspert Pål Thorshammer for å høre om han hadde noen gode tips for hvordan jeg kunne gå frem. Pål sitt råd omtalte han som Open Source Intelligence, og gikk ut på å bruke «glemt passord»-metoden.

Mailadressen er i stor grad maskert, men jeg gjettet meg frem til at mailadressen var AllerFirstHouse@gmail.com. Dernest gikk til en annen Google-tjeneste ? Google+ ? for å se om jeg kunne finne AllerFirstHouse her, hvilket jeg også gjorde ? og her fikk jeg bekreftet epost-adressen også. Det er med andre ord liten tvil om at jeg har å gjøre med de samme menneskene.

Foreløpig hadde jeg kun mailadressen, men via Googles funksjon for tilbakestilling av passord får jeg beskjed om å taste inn telefonnummeret som er registrert for kontoen, og Google viser meg her at de 2 siste sifrene i nummeret er 21.

Jeg har nå en epost-adresse og 21. Litt lengre, men fortsatt langt unna. For å være på den sikre siden trenger jeg hele telefonnummeret, for det er først da jeg kan få autentisert epost-adressen mot mobilnummeret via Gmail.

Close, but no cigar som man sier.

Det hadde nå gått nesten et døgn siden mistanken min dukket opp. Det eneste som står igjen nå er å taste inn hele telefonnummeret via Google for å kunne få verifisert hvem avsenderen er. Taster jeg inn feil telefonnummer får jeg en feilmelding - taster jeg inn riktig telefonnummer får jeg derimot opp en bekreftelse.

Det viser seg at nummeret er feil. Forsøker igjen. Feil. Forsøker igjen. Feil.

FAEN, tenkte jeg. Skal disse nettmobberne slippe unna enda en gang.

Så fikk jeg tips av en kollega om å sjekke en ofte glemt fane som heter «Om oss».

Og DER, DER sto det! Idiotene som tenkte å twitre anonymt sto der i fullt navn. Hvor dum går det an å bli tenkte jeg. Helt utrolig! 1-0 til meg! Det føles godt å ha avslørt nettmobberne. Veldig godt.

Jeg har ikke bare gjort det for egen del, men for alle oss som blogger, eller som har stort selvbilde, eller som er hårsåre. Eller som er alt dette.

Nå tar jeg helg med god samvittighet.

 

hits