Norge. 2015. Narvesen. Livsfarlig. Det synker ikke inn.



Det har vært populært å være Charlie Hebdo i det siste. Ikke unaturlig. Den avskyelige terroraksjonen i Paris opprører store deler av verden.

På fredag ettermiddag kom magasinet til Norge. Politi, vaktselskap og en usynlig men nærstående beredskap var på plass da Charlie Hebdo kom i salg kl. 17:00. De 170 eksemplarene ble utsolgt på 45 minutter uten annen dramatikk enn en lang og utålmodig kø.

Gambit, hvor jeg jobber, har kontor like ved Narvesen på Continental. Ingen ville si nøyaktig på hvilket tidspunkt magasinet kom til butikken, og nærmest ved en tilfeldighet etablerte noen kollegaer og meg selv derfor en liten vaktordning som var innom Narvesen litt sporadisk. Vi var jo interessert i å få tak i et eksemplar.

Skjebnen ville det slik at jeg var i butikken når det ble annonsert at magasinet var på vei. I løpet av få minutter ble en køordning etablert samtidig som pressen og menn med propp i øret ble svært så synlige både i og rett utenfor Narvesen. Jeg var blant de første i køen.

En journalist fra Aftenposten som jeg ikke kjenner henvendte seg til meg og spurte hvorfor jeg sto i denne køen, hvor lenge jeg hadde stått der etc. Utfallet ble at hun intervjuet meg og brukte et bilde av meg i avisen. Ganske udramatisk etter min vurdering.

Så skjedde noe jeg ikke så komme. Ikke i det hele tatt.

Jeg fikk henvendelser fra folk. Ikke mange, men folk jeg kjenner og stoler på, som lurte på om jeg forsto hvilken risiko jeg nå hadde utsatt meg for. Var dette virkelig gjennomtenkt? Var jeg bevisst på at radikale muslimer i Norge nå kanskje hadde satt mitt navn på listen over folk de ikke regner som sine venner.

Da tenkte jeg på det journalisten hadde fortalt meg, nemlig at mange av dem hun hadde henvendt seg til i køen ikke ville snakke med henne og på ingen måte bli tatt bilde av eller filmet. De anså det som for risikabelt.

Jeg har tenkt mye på denne saken i helgen.

Det er så absurd. At det skulle være en risiko å handle på Narvesen. Jeg vet at dette magasinet er et særlig unntak på alle måter, men likevel. Norge. 2015. Narvesen. Livsfarlig. Det synker ikke inn.

Jeg skal ikke gjøre meg til dommer over andres handlinger. Ytringsfriheten innebærer også retten til å holde kjeft og skjule sitt ansikt.

La det være sagt. Ytringsfrihet er ikke sjikaneplikt. Man skal ikke latterliggjøre noe eller noen bare fordi man kan. Man skal slå oppover og ikke nedover, som en norsk tegner formulerte det. Personlig synes jeg Charlie Hebdo går langt over streken, men jeg vil alltid forsvare deres rett til å gjøre nettopp det.

For meg har denne saken vært en vekker. Ytringsfrihet er ikke lenger et abstrakt begrep, men noe som knytter seg til noe så hverdagslig som å kunne fortelle en journalist hva man har handlet på Narvesen. Jeg innrømmer at jeg har tatt det for gitt.

Skal man ikke det?



hits