Obamas elendige krisekommunikasjon



Neste uke går amerikanerne til valgurnene. En ny kongress skal velges. Kanskje vil Republikanerne overta flertallet i Senatet, og gjøre Obamas to siste år svært vanskelige. Kanskje ikke.

Det som synes klart er at Obamas reaksjon vil være avmålt og professoral. Uavhengig av om han er på vinner- eller taperlaget.

«I can feel your pain», sa Bill Clinton med troverdighet. "I can hear you", skrek George W. Bush i ruinene etter 11. september. Uavhengig av hva man måtte mene om disse herrers politikk, de evnet ofte å formidle at de forsto folkets frustrasjon.

Her sliter Obama. Big time, som de sier der borte. Too cool for Crises, for å sitere en overskrift jeg så nylig. Uansett krise, uansett folkets rop, er Obama like rolig. Syria, IS eller Ebola - alt kan løses om bare de smarteste folka setter seg ned rundt bordet og snakker sammen. «Det er ingenting å ta sånn på vei for. Hallo, slapp av folkens, professor Obama er på saken». Det er det etterlatte inntrykket mange har av sin president.

Dette er dårlig krisekommunikasjon! En vesentlig del av kommunikasjonen i forbindelse med kriser dreier seg om å anerkjenne følelsene folk har. Men Obama nekter, og fortsetter å snakke til folks hjerne snarere enn deres hjerte.

Kanskje gjør Obama mye riktig når det gjelder å finne gode løsninger på krisene. Det vet ikke jeg. Men fordi folket ikke føler seg forstått og anerkjent for sin frykt, straffer de ham med historisk lav oppslutning.

Det er et paradoks at mannen som ble president på grunn av sine talegaver, går inn i historien som presidenten som ikke evnet å kommunisere med sitt folk i krise.

Dårlig krisekommunikasjon har en høy pris.

 



#PR #Krisekommunikasjon #President #Obama #Kongressen #USA #Valg

 

hits