Twitterstorm i et vannglass

Det er blitt en populær øvelse blant journalistene å lage saker som tar utgangspunkt i hvordan en sak eller hendelse kommenteres i sosiale medier. Særlig basert på de spontane kommentarene som ruller over Twitter. Og skulle det være en overvekt av negative kommentarer, finner ordet Twitterstorm raskt sin naturlige plass i overskriften.  NRK-serien «Mammon» og reklamepausene under OL er to aktuelle hendelser.

For næringsliv og organisasjoner som blir omtalt er det ikke alltid enkelt å vite hvordan en slik sak skal håndteres og hvilken beredskap som kreves. De som er aktive på Twitter representerer ikke et gjennomsnitt av Norges befolkning, noe journalistene litt for ofte overser når de lager sine saker. Faktum er at det ofte ikke er mer representativt enn Fem-på-gaten spaltene man finner i lokalavisene.

Likevel, når en sak har funnet veien til avisene må den håndteres. (Bare så det er sagt, den må selvsagt også håndteres selv om den kun lever i sosiale medier, men det er ikke tema for dette blogginnlegget.)

Det er derfor viktig å ha en beredskap for å følge kommentarene på Twitter. Både for å kunne svare og for å forberede seg dersom man vurderer at saken kan finne veien til avisspaltene.

Jeg tenker at det er spesielt tre områder man bør vurdere alvorlighetsgraden ut ifra:

1. Hvem kritiserer? 

Twitter er full av opinionsledere, som politikere og mediefolk. Kritikk fra dem øker sannsynligheten for at saken plukkes opp av journalistene.

2. Hvor mange kritiserer?

Det vil alltid være en liten gruppe som skriker for alt de legger merke til og alt de oppfatter som annerledes. Slik er det bare.  Men i blant har denne lille gruppen et godt poeng. Dersom enda flere kaster seg på, kan dette være et symptom på en bredere oppfatning blant folket. Da er saken fort interessant for journalister.

3. Hvor negativ/skadende er kritikken?

Svært negativ kritikk er gjerne også et symptom på at selskapet vekker store reaksjoner. Noen kan sikkert da også være positive, men sannsynligheten for at de fleste er likegyldige til situasjonen er mindre. Dette er et varsko og risikoen er stor for at saken plukkes opp av tradisjonelle medier.

Man skal ikke alltid la seg styre av Twitterstormen, men man skal alltid lytte til den. I blant er det en storm i et vannglass. Andre ganger er det et symptom for noe viktig, noe større eller noe journalistisk interessant. En god beredskap og en løpende vurdering av det som skjer på Twitter bør derfor være obligatorisk for enhver organisasjon som er opptatt av sitt omdømme.

 

hits