hits

Trump isolerer seg

Det gr ikke helt Trumps vei om dagen. For si det forsiktig. Han tvitrer, tvitrer og tvitrer. Han lokker, truer og ljuger. Men de politiske seirene uteblir.

Jeg frykter at konsekvensen n blir at The Donald isolerer seg enda mer og kun vil omgs mennesker som sier at de elsker han i annenhver setning.

Det er ikke lett flge med p det som skjer i Washington om dagen. Det er s mye, s absurd og s vanskelig forst motivene bak, at man blir matt. Egentlig burde man bare slutte flge med. Det spiller jo ingen rolle hva europeere og andre mener. Men dessverre klarer en del av oss ikke slippe det likevel. Kanskje er det i en grenselst naiv tro p at det en dag skal skje en penbaring.

En av de mer populre selskapslekene for yeblikket er hvem skal ut? Er det justisministeren, er det utenriksministeren, er det stabssjefen eller er det Steve Bannon? Og kommer de i s fall til f fyken, eller velge si opp selv? De eneste som virker fullstendig fredet er familien.

Den seneste som forsvant var pressesjefen og fungerende kommunikasjonsdirektr Sean Spicer. Han etterlater seg ikke s mye mer enn ha vrt kilden til god satire. De siste mnedene fikk han s mye tyn fra Trump for jobben han gjorde at Spicer innfrte kameraforbud p de daglige pressebriefene slik at presidenten, som er glad i se p TV, ikke skulle ha mulighet til se hvordan Spicer hndterte de vanskelige sprsmlene.  Ganske spesielt kan man hevde.

Like interessant som hvem som skal ut, er likevel hvem Trump velger erstatte dem med.

Da Trump satte sammen sitt kjerneteam besto det i hovedsak av familie, folk han kjenner fra nringsliv og media, og strre og mindre tungvektere fra det republikanske partiapparatet. Mange han kjente godt og mange som han ikke kjente, men ble anbefalt ta med.

Jeg skal ikke insistere p at det er et mnster. Men jeg synes det er interessant at de som er ute og som det spekuleres i vre p vei ut, som justisministeren og stabssjefen i tillegg til den nevnte Spicer, alle kommer fra partiapparatet. Det er mennesker som trkket rundt p cocktailselskapene i Washington i en rrekke og som kjenner det politiske spillet. Mennesker som nok har minst likte mye lojalitet til partiet som til Trump personlig.

Trump hater tape og nr seirene n uteblir forstr nok ikke Trump hva han skal med erfarne partitopper i sin administrasjon s lenge de ikke kan overbevise partiet stemme slik Trump vil. Da vil Trump mye heller ha venner og bekjente som forsvarer han i tykt og tynt, som gjr seg godt p TV og som aldri legger skjul p at de er BIG FANS OF THE PRESIDENT.

Det ferskeste eksemplet er Spicers etterflger, Anthony Scaramucci. Den nye kommunikasjonsdirektren er en finansmann fra New York, veltalende og pen i tyet, og evnet si I love him om Trump fire ganger i lpet av sin frste opptreden fra det hvite hus. Det er slike gutter Trump liker. At Scaramucci egentlig ikke har noen vesentlig erfaring hverken fra kommunikasjon eller politikk er underordnet. Han tilfredsstiller det viktigste ansettelseskriteriet, han fremstr som blodfan!

Jeg tror vi vil se mer av dette etter hvert som det blir nye utskiftninger i staben rundt presidenten. Trump nekter innse at han selv er den viktigste grunnen til at situasjonen er som den er, og da vil han ikke ha folk rundt seg som hinter til at han kanskje br legge om stilen. Trump vil ha folk som lar Trump vre Trump, som Scaramucci sa det.

Dersom min analyse skulle vre riktig, vil vi se en president som blir stadig mer isolert i det hvite hus. En president som ikke fr de rlige rdene han trenger. En president som vil legge all skyld p de andre for at ting ikke fungerer.

Det er i s fall svrt drlige nyheter, og vil ikke redde hverken Trump eller det politiske systemet i USA. Det betyr bare at stynivet ker ytterligere, men at enda mindre skjer.

Jeg krysser fingrene for at jeg tar feil. Det siste verden trenger n er en president som isolerer seg bak en mur av familie og fans.

 

Bruk mindre tid p gjre narr av Trump

Mandatory Credit: Photo by Gutschalk Thorsten/action p/REX/Shutterstock (8847934e)
Donald Trump
G7 summit of State and/or Government, Taormina, Italy - 27 May 2017

Den som forsker holde seg oppdatert p hva Donald Trump holder p gjennom media, mter en jevn strm av saker som best kan kategoriseres som underholdning.

Selvsagt er det gy nr han gir folk et hndtrykk som kan medfre nakkesleng, nr han bryter seg vei blant statsledere og nr paven ved hans side virker like utilpass som en konfirmant ved alteret. Kjempegy er det nr verdens mektigste person, som skryter av at han ta kvinner hvor som helst, ikke fr lov til holde hustruens hnd. For nevne noe.

Jo da, han kan lage overskriver denne The Donald. Og p den nylige avsluttede utenlandsturen har det ikke gtt en dag uten noe le, bli forbannet eller forundres over. Mediene gasser seg og det er hytrykk p sosiale medier.

Problemet er bare at vi i vr iver etter f bekreftet at mannen er et selvsentrert fjols, blander underholdning og det som faktisk er viktig.

Denne uken har det i hvert fall skjedd viktige ting som jeg frykter drukner litt i alt tant og fjas.

Jeg er ikke 100 prosent sikker p at Trump selv forstr det, men jeg er overbevist om at de nylig avsluttede NATO og G7 mtene faktisk har forandret verden. Nr Tysklands Angela Merkel sier at det kan vre vanskelige tider i vente der gamle allianser ikke kan tas for gitt, s er det meget dramatisk.

Merkel, i motsetning til Trump, sier ikke ting for skape overskrifter eller for sette seg selv i sentrum. Det hun de facto helt nkternt sier er at hun ikke er sikker p at USA vil stille raskt og helhjertet dersom et annet NATO-land blir angrepet. Skulle det vre en riktig analyse er det bare for Putin sprette champagnen. Og for vrige NATO-land lage en plan B. Eller til og med en ny plan A.

P en mte har ikke Trump ftt p plass noe som helst s langt annet enn en konservativ hyesterettsdommer. Obamacare bestr, utfallet av budsjettforhandlingene kjenner ingen, muren er langt unna og et stort samferdselslfte virker fjernt. Over det hele svever hans og stabens forhold til Russland og mange advokater er p saken p begge sider. Trump fr ingen arbeidsro med det frste til gjennomfre politikken sin.

Men ser man p det med andre briller, er det ingen tvil om at Trump setter spor. Rett og slett fordi ord faktisk betyr noe nr man er verdens mektigste person. Det har vi sett veldig tydelig de siste dagene.

Dersom man er opprrt over det Trump sier og gjr, tror jeg det er viktig at vi begynner skille snrr og barter. Bruke mindre energi p gjre narr av ham og langt mer energi p de politiske konsekvensene av det han holder p med.

Det er lett tenke p Trump som underholdning. Men han er dessverre langt mer enn underholdning.

Det er p tide bruke mindre tid p gjre narr av Donald Trump.

Det er ikke bare medienes ansvar. Hver og en har et ansvar i det vi liker, deler og kommenterer p sosiale medier.

 

 

Photo by Gutschalk Thorsten/action p/REX/Shutterstock

 

Tar demokratene over i Det hvite hus?

Det er ikke noe nytt at det er harde maktkamper i Det hvite hus. Eller at mennesker m jobbe sammen for presidenten selv om de ikke tler trynet p hverandre. Abraham Lincoln ble kjent for bevisst ha et rivaliserende team rundt seg. Obama opererte p samme mte, og mente det var viktig for sikre at alle sider av en sak ble belyst.

Det vi n ser er likevel annerledes. Ikke minst fordi de endelse lekkasjene som kommer fra Trumps team gjr at omverdenen kan flge bataljene lpende. Nr de etablerte mediene omtaler konfliktene henviser de ikke til et par anonyme kilder, men gjerne til 15- 20 personer de har snakket med som kan bekrefte historien. Trumps stab str nrmest i k for tipse journalistene om det som skjer.

Det er flere ulike flyer og grupperinger i Trumps team, men den viktigste kampen str n mellom svigersnn og rdgiver Jared Kushner og sjefsstrateg Steve Bannon.

Kushner er en hflig, velutdannet og steinrik fyr fra New York. Han er gift med Trumps datter Ivanka og har over tid blitt en lojal og viktig rdgiver for presidenten. Kanskje den aller viktigste.

Jared Kushner er ingen rabiat, hyreorientert ideolog. Jeg tr vedde p at hver gang han har tatt kjernevelgerne til Trump i hnden, bader han lanken i antibac fr han springer tilbake til luksushotellet for nyte et glass Bordeaux med sine bereiste venner. Han har forretningsinteresser over hele verden og nsker garantert ikke noen handelskrig mellom USA og andre stormakter.

Han har sagt han beundrer Franklin D. Roosevelt og har et bilde av John F. Kennedy p kontoret. Det er f som betviler at Kushner har stemt p demokratene oftere enn p republikanerne.

Og Kushner er ikke alene med sitt politiske ststed. I tillegg til sin kone, som n har ftt eget kontor i det hvite hus, er ogs to sentrale rdgivere med bakgrunn fra Goldman Sachs, Gary Cohn og Dina Powell, p Kushner side. De er globalister, som motstanderne foraktelig kaller dem. De str for det motsatte av "America First".

Nr de mer hyreorienterte i Det hvite hus sender sms til hverandre og omtaler Gary Cohn, gjr det det ikke med navn men med en emoji av jordkloden. Litt gy da.

P motsatt side av bokseringen str Steve Bannon. En supersmart mann med grandiose ideer. P hans mest maniske dager sier han at han vil rive ned hele statsapparatet for s bygge det opp igjen. Han har vrt viktig for Trump og hjulpet The Donald med n den store gruppen desillusjonerte velger som forlanger noe langt mer enn kosmetiske forandringer i Washington.

De siste ukene er det ingen tvil om at Kushners innflytelse har kt blant annet p bekostning av Bannon. For de som ser etter slik har det vrt mange sm bevis. Blant annet at Kushner hadde en langt mer prominent plass rundt middagsbordet da Kinas president nylig stakk innom for f servert litt meget ordinr vin av avholdsmannen Trump.

Men det ble helt penbart denne uken da Trump distanserte seg fra Bannon og ba han fikse relasjonen til svigersnnen. Ellers truet Trump med selv lage orden i sysakene. Hva n enn det betyr.

De som er opptatt av politikken mer enn av maktkampen vil hevde at det ikke er et spor av Kushners antatte tenkning i noe av det Trump s langt har ftt gjennomfrt. Det lukter Bannon lang vei.

Men n str store politiske slag for dren, blant annet skattereformen og en stor satsing p samferdsel. Og kanskje en omkamp p helsereformen. Da m Trump danne en strre koalisjon i kongressen enn han fikk til da han floppet i forsket p fjerne Obamacare.

S tar demokratene over i det hvite hus? Vel, med Trump vet man aldri helt hva som kan komme til skje. Mannen har jo til og med blitt fan av NATO.

Men bli ikke overrasket om Bannon forsvinner ut og Trump beveger seg mot sentrum.

Og det er vel ikke det verste sett med norske yne?

Trump i trbbel

N er det kun 36 prosent av amerikanerne som synes Donald Trump gjr en god jobb. Det er veldig lavt. Med et par unntak har riktignok alle presidenter etter 2. verdenskrig i sine svarteste stunder vrt p 30-tallet, men aldri s tidlig i presidentperioden. Det historiske gjennomsnittet er over 60 prosent "approval rating" etter noen f mneder i det ovale kontoret.

Trump er penbart i trbbel.

Det strste nederlaget s langt kom i forrige uke. Da ble republikanerne, som alts har flertall bde i representantenes hus og senatet, tvunget til trekke den planlagte avstemningen for den nye helsereformen som etter planen skulle erstatte Obamacare.

Rett og slett fordi et antall av republikanerne nektet stemme for forslaget fra Trump.

Det er spektakulrt at republikanerne, som n har mast i syv lange r om at de skal erstatte Obamas helselov med noe langt bedre, virker s uforberedte nr de endelig fr muligheten. sitte foran TV-skjermen fredag kveld og flge dette live var for meg som en god, men p et vis lite troverdig episode av Netflix-serien "House of Cards". Det kommer til bli skrevet bker om dramaet som garantert utspilte seg bak lukkede drer i kongressen og i det hvite hus disse timene.

For de mange nordmenn og andre som misliker Trump er det lett gasse seg i skadefryd. The Donald, som har presentert seg som "forhandleren", "avtalemakeren" og forfatteren av boken "The Art of the Deal" klarte ikke engang samle sine egne. Ha, ha, ha!

De kanskje tre mest interessante observasjonene ta med seg for oss som ser dette p avstand er for det frste at republikanerne er veldig splittet og at frontene er steile. Fremover m kanskje Trump strekke ut en hnd til moderate demokrater for f det ndvendige flertallet.

For det andre er det helt penbart at samarbeidsklimaet i det hvite hus ikke er det beste. Lekkasjer viser at maktkampene er harde og at mange som trenger samarbeide, hater hverandre. Og tilsynelatende hater de hverandre stadig mer. Ikke bra.

Det tredje, som kanskje ikke er noen overraskelse, er at Trump kjeder seg nr de politiske detaljene skal diskuteres. Han snakker i store linjer og forventer at andre lser detaljene mens han selv tar seg en runde golf. Det gjr ham til en mindre effektiv salgsmann av egen politikk til kongressmedlemmene. Rett og slett fordi han ikke har et tilstrekkelig godt svar nr han blir utfordret p teknikaliteter og spissfindigheter som politikk er s mye mer fylt av enn folk flest er klar over.

Det er likevel alt for tidlig avskrive Donald Trump. Virkelig ALT for tidlig.

Han viste i nominasjonskampen at han lrer raskt og har evnen til justere seg nr han m. Det kommer han til vise fremover ogs, selv om han de neste ukene m bruke tiden p brannslukking og en evaluering av hvordan han drifter det hvite hus.

Ingen blir overrasket om en eller flere av de sentrale rdgiverne blir vingeklippet eller erstattet. Det er tross alt begrenset hvor mange store egoer i fri dressur han kan omgi seg med.

Det er ogs viktig huske at Trump ikke er noen ideolog. For ham er det ikke noe nederlag samarbeide med de moderate demokratene om det er det som skal til. Jeg tror ogs han er ganske fleksibel nr det gjelder politikken. Han kan godt justere seg litt s lenge han kan selge det som en seier. Og det er i hvert fall en gren han behersker til fingerspissene.

Trump er i trbbel. Men han har fortsatt godt med tid til komme tilbake.  

Vi har nok enda noen tusen twitter-meldinger i vente fr endelig dom kan felles.

 

Endelig er Trump igang



Verdens yne er rettet mot Washington. Donald Trump er innsatt som USAs 45 president. Kommentarene er mange, og flelsene spenner over hele skalaen fra frykt og sinne til intens glede. Mange er avventende og lurer p hva som n egentlig kommer til skje.

For de av oss som er interessert i amerikansk politikk, og ikke bare det politiske spillet, har de siste mnedene vrt frustrerende. Rett og slett fordi det har vrt vanskelig f ye p politikken til Trump. Joda, han har kommet med flere veldig konkrete utspill i valgkampen, men de fleste av disse er enten juridisk umulige (deportere millioner av innvandrere), ekstremt dyre (bygge en mur som fr den kinesiske til fremst som puslete) eller uten reell substans (erstatte Obamacare).

At mange av forslagene ogs har blitt skutt ned av hans viktigste ministre under de obligatoriske senatshringene underbygger at ikke alt kanskje har vrt like gjennomtenkt. Eller, mer korrekt. Det har vrt veldig gjennomtenkt, men da kun som grep for vinne valget. Og siden Trump ikke er en tradisjonell republikaner, er det ikke noen srlig ideologi kunne bruke som rettesnor i analysene heller.

Nr Utenriksminister Brge Brende fredag sier at "den nrmeste tiden vil gi et klarere inntrykk av hvilken politikk som utmeisles" viser det med all tydelighet at ogs vre toppdiplomater sliter med forutsi hva som kommer. Selv om de garantert ikke har gjort annet enn forske forst Trump de siste mnedene, og brukt alle tilgjengelige kanaler for skaffe seg innsikt.

Det eneste vi vet er at Trump har en svrt aggressiv stil, har et avslappet forhold til fakta og at han uten skrupler setter grupper opp mot hverandre hvis han mener det er i egen interesse. Talen fredag var intet unntak. Dessverre.

Derfor er jeg glad for at Trump endelig har tatt med sin velkledde og logrende familie og flyttet inn i det hvite hus.

Ikke misforst, jeg er ingen Trump-fan. Jeg er ikke i festhumr.

Likevel, endelig m Trump og hans team, faktisk begynne levere konkret politikk. One-liners m erstattes med mysommelige politiske prosesser og beslutninger det er mulig forholde seg til. Det holder ikke lenger si at han skal bygge den vakreste muren verden har sett. N m han si om han skal gjre det, hvordan den skal se ut, hvordan det skal finansieres, nr den skal st klar etc. etc. Og det p hundrevis, for ikke si tusenvis, av politikkomrder.

Det skal bli enormt befriende! Og s kan vi kanskje begynne snakke om politikk igjen. Det er lov hpe.

Endelig er Trump igang! 

 

P tide puste med magen

- N blir det atomkrig!

Det er november 1980 og Ronald Reagan har akkurat vunnet over sittende president Jimmy Carter. Jeg er 12 r og verden er skremt. P vei inn i klasserommet etter et friminutt faller ordene fra en av min kamerater. Han hadde hrt fra sine foreldre at det f Reagan i det ovale kontor var ensbetydende med tredje verdenskrig.

Mange i Norge, og resten av verden, var helt overbeviste om det.

vkne til nyheten om at Donald Trump ser ut til bli USA's neste president var sjokkerende, selv om det tidlig i gr kom signaler som gikk i den retningen. Et raskt sk i sosiale medier viser at veldig mange akkurat n er sjokkerte, sinte og redde. Og det er definitivt ikke vanskelig finne argumenter for vre akkurat det!

Det som har vrt en av veldig mange frustrasjoner med Trump i valgkampen har vrt at han aldri har fortalt hva han vil gjre eller hvem han vil omgi seg med eller lytte til. Mantratet har vrt: "everything is going to be great, just trust me".

Akkurat n er det p et rart vis en trst. Det er jo faktisk en teoretisk mulighet for at han vil omgi seg med noen smarte folk og gjre noe riktig.

Det er i hvert fall lov hpe.

Jeg tror ikke Trump innerst inne trodde han ville bli president da han lanserte sitt kandidatur. Kanskje hadde han ikke engang lyst. Han gjorde det litt p faen og tenkte at prosessen uansett vil gjre merkevaren Trump, som jo er produktet han lever av, mer kjent over hele verden.

Nr han n fr overlevert nklene til verdens mest kjente kontor er han plutselig i en helt annen situasjon. Han har selvsagt et sterkt nske om lykkes som president og kunne peke nese til alle de som har dmt ham nord og ned.

Han nsker bli gjenvalgt om fire r og han nsker at kongressen har et flertall som sttter ham. Leverer han ikke, kommer han til bli dmt meget hardt og ganske raskt vre i en situasjon hvor han ikke fr gjort noe srlig mer i det hvite hus enn posere med familien.

Det som er 100 prosent sikkert er at nattens resultat kommer til fre til store forandringer bde hos demokratene og republikanerne. Clinton-raen er n definitivt over og ledelsen p republikansk side m g i seg selv finne ut hvor det gikk galt. Blant mye mye annet. Det kommer ikke til bli mindre interessant flge amerikansk politikk fremover.

Trump er ingen Reagan. Men n har vi ikke noe annet valg enn nske The Donald lykke til.

Kanskje gr ikke verden av hengslene selv om det virker slik akkurat n.

P tide puste med magen. 

Jeg orker ikke en analyse til

Jeg sitter i glasshus og burde holdt kjeft. Jeg vet det. Men det holder n. Det holder s til de grader.

rets utgave av kampen for det hvite hus er av det bisarre slaget. Jeg skal ikke pst at det er den mest skitne i historien, det har vrt noen slik gjennom tidene, men definitivt den styggeste i moderne tid.

Veldig mange nordmenn flger, snakker om og kommenterer den amerikanske valgkampen. Spydige tunger har sgar psttt at det er blitt en hel liten industri av folk som lever av kommentere en valgkamp som er langt borte og som ndvendigvis ikke har s stor innvirkning p hverdagen til nordmenn flest. Tross alt. Men mener gjr vi og gy er det.

Men n m vi slutte analysere. Rett og slett fordi det ikke er mulig. Man kan kalle seg USA-kjenner s mye man vil, men faktum er at dette valget ikke flger noen som helst standarder. De vanlige analyseverktyene er ubrukelige, og historien kan ikke fortelle oss noe av verdi.

Om du lurer p om det er Clinton eller Trump som stikker av med seieren om en uke, kan du like gjerne sl kron eller mynt som lese hva en ekspert mener. sl kron eller mynt har i tillegg den fordelen at det gr raskere.

Jeg kjenner jeg n burde skrevet noen ord om at Clintons ledelse har skrumpet inn etter at hennes energiske e-post vaner igjen er p agendaen. At Trump faktisk kan vinne. At de begge lider under at veldig mange synes de er ufordragelige mennesker. At alt n dreier seg om hvem som best mobiliserer sine sympatisrer til faktisk g og stemme.

Det kunne jeg skrevet mye og lenge om. Jeg kunne ramset opp de viktigste vippestatene, sltt leseren i hode med meningsmlinger og jeg kunne skrytt p meg kunnskap om tidligere valgkamper. Det er jo det man gjr nr man er en ekspert.

Men faktum er at det ikke har noen verdi utover at noen kanskje kunne funnet det underholdene.

Fordi det er ren spekulasjon.

Det som er reelt er at dette kan blir en utrolig jevn batalje. Men like gjerne kan det ende med at Clinton vinner ganske overlegent. Eller at Clinton-raen avsluttes med et valgresultat s skuffende at det demokratiske partiet m bygge seg opp p nytt.

Ingen vet. Ingen har filla peiling akkurat n. Selv har jeg mest lyst til g og legge meg og st opp nr valgresultatet er klart.  

Men det gr ikke. Til det er dette valget alt for spennende selvsagt. Og noen m jo skrive om det.

Som sagt, jeg sitter i glasshus. Jeg vet det holder med analyser n. Det er mer enn nok allerede.

Men jeg klarer ikke la vre!

Kvinnen Trump ikke vger rre



Valgkampen har i det siste, som vanlig, handlet mest om Trump. Nylig har gamle opptak fortalte oss noe vi har visst veldig lenge. Donald Trump ser p seg selv som guds gave til kvinnen. De kvinnene innenfor hans radius som ikke har forsttt det, lever i konstant fare for f en hnd bde her og der. Selv hevder han at ingen mann har strre respekt for kvinner enn han selv. Han om det.

Trump skryter gjerne av sin strategi som "counterpuncher", en som alltid slr umiddelbart tilbake nr noen prver seg. Og alltid litt hardere. Listen over politikere, journalister og andre som har ftt kjenne Trumps vrede er lang. Og det spiller ingen rolle om utfordreren er kjent eller ukjent, viktig eller uviktig, demokrat eller republikaner, alle skal merke at man ikke pirker borti Trump uten f en nesestyver tilbake.

Men det er en kvinne Trump ikke har vget rre. Selv om hun n har gitt ham et presist verbalt spark i genitaliene.

Michelle Obama.

FLOTUS, First Lady of the United States, har tlmodig og klokt bygget seg en plattform for de sakene som hun brenner for. Innenfor rammen av det som er mulig for presidentens kone. Utdanning er en av Michelle Obamas mange hjertesaker sammen med kampen for bedre ernring og mot overvekt hos barn.

Over tid har hun ogs vokst som taler, og mange mener at hennes tale var den aller beste p demokratenes landsmte i sommer. Hun har en annen talestil enn sin mann. Mer direkte, men p mange mter like effektiv. Og hun leverer med en oppriktighet som f evner.

Sist torsdag tok hun i en tale et kraftfullt oppgjr med Donald Trump. Hun nevnte ikke hans navn en eneste gang, men ingen tvilte p hvem hun snakket om da hun blant annet sa: "A candidate for president of the United States has bragged about sexually assaulting women. Let's be very clear: Strong men, strong men - men who are truly role models - don't need to put down women to make themselves to feel powerful."

Hadde dette vrt omtrent hvem som helst andre enn Michelle Obama, hadde Trump spydd eder og galle p Twitter og ethvert talkshow han tok seg tid til delta p.

Men n holder han klokelig kjeft.

Grunnen er at Michelle Obama evnet lfte dette ut av politikken. Hun gjorde det til noe personlig, hun snakket som mor og kvinne. Hun artikulerte det slik at det traff kvinner (og menn) p tvers av partilinjene. Det er briljant retorikk, og fordi det er det fremstr 100 prosent ekteflt, blir det vanskelig angripe. Og med den standingen hun n har blant amerikanerne, med en "approval rating" p solide 64 prosent, blir det tilnrmet umulig.

Men Trump kommer ikke til flge Michelle Obamas rd om dempe seg. Tvert imot tror jeg. Det er n f dager til valget og Trump er p defensiven p meningsmlingene. Han kommer nok bare til spytte i alle retninger, og ikke minst fortsette hamre ls p Hillary Clinton som en korrupt, skruppells og komplett udugelig kandidat.

Godt det snart er over egentlig.

 

 

 

Flg min kanal om norsk og amerikansk politikk, House of Simen, p YouTube og Facebook:

https://www.youtube.com/channel/UCjWRj3mmOU9m0xbXN6sTnCQ
www.facebook.com/houseofsimen

Mandag avgjres presidentkampen

Mandag kveld amerikansk tid braker Hillary Clinton og Donald Trump sammen p scenen. Det er klart for den frste debatten. Alt tyder p at det kommer til bli den mest sette politiske debatten noen sinne. Rekorden er fra 1980, da 80,6 millioner fulgte debatten mellom Jimmy Carter og Ronald Reagan.

Selv om forskerne er uenige om hvor viktige disse debattene er for det endelige utfallet, forbereder kandidatene, og store deler av media, seg som om det str om liv og dd.

Det er ingen tvil om at debatten denne gangen er viktigst for Clinton. Det er henne det stilles hyest forventninger til. Dette er hennes mulighet til vise for alle og enhver at hun har den kunnskapen og erfaringen som Trump mangler. Hun er ogs en langt mer erfaren debattant, og det forventes det at hun kan bruke til sin fordel.

De tre valgte temaene for debatten er America's Direction, Achieving Prosperity og Securing America. Men kandidatene denne gangen forbereder seg nok ikke s mye p politikken som man ellers pleier.

Ganske enkelt fordi begge kommer til ha som strategi forske f den andre ut av fatning. F den andre til bli irritert, miste hodet et lite sekund og si noe minneverdig, men ikke ndvendigvis klokt.

Trump kommer til male p med at Clintons politiske karriere har vrt en vandrende katastrofe, at hun ikke er til stole p og at hun har brukt posisjonene til berike The Clinton Foundation.

Clinton kommer til vise til at Trump p ingen mte er noen vellykket forretningsmann, at han egentlig ikke har noe politisk program og at han er langt mer opptatt av seg selv enn det folket han nsker representere.

Debatten kommer nok til bli underholdende, men jeg er usikker p mye velgerne egentlig kommer til lre om kandidatenes politikk. Dette blir en kamp om hvem som har de beste svarene p de mange personlige anklagene de kommer til slynge mot hverandre. Det kommer ikke til bli vakkert og kommer neppe til bidra til at amerikanere flest fr strre tillit til sitt politiske system.

Likevel kan debatten representere begynnelsen til slutten for en av kandidatene. Clinton m overbevise politisk og retorisk for stoppe den positive trenden Trump har hatt de siste ukene. Trump m vise antydninger til statsmannstakter for f flere moderate republikanske velgere over p sin side.

Kanskje avgjres presidentkampen mandag kveld.

Det som er helt sikkert er at det ikke kommer til bli kjedelig.

 

Interessert i norsk og amerikansk politikk? Flg ogs min nystartede YouTube-kanal "HouseOfSimen"

 

 

3 + 1 grunner til at jeg n blir en Vlogger



Jeg har lykkes ganske godt som blogger. OK, det m vre lov komme med litt selvskryt i en sdan stund. Man kommer liksom ingen vei som blogger om man sitter med hendene i lua.

Mitt absolutt viktigste suksesskriterium er et nrt og godt samarbeid med Nettavisen. Alle mine innlegg om den amerikanske presidentvalgkampen har vrt p forsiden av Nettavisen og hver seg hatt mellom 3 000 og 15 000 lesere. Som min datter Louise ville sagt det: det er kult!

Og n har jeg alts bestemt meg for ta det til neste niv og bli en videoblogger. Det kan selvsagt bli en gigantisk flopp, men man kan ikke la seg styre av frykten for feile.

Her er hvorfor jeg kanskje kan f noen seere, tross alt:

  1. Video er fremtiden

Man fremstr neppe som noe orakel nr pstr at video er fremtiden. Det er drevet av oss som konsumenter, men ogs av gigantene Facebook, Google og andre.

Financial Times rapporterte 30. juli flgende fra Facebook?s kvartalspresentasjon: Mr. Zuckerberg said this week that Facebook was remaking all its apps and services with video in mind, and suggested that in about five years video may be the main way users want to communicate, socialise and be entertained.? Noen vil sikkert sp at det vil g raskere enn fem r.

P YouTube i dag er det grovt tre kategorier som lykkes med egne kanaler: gamere, artister og komikere. Hovedmlgruppen er i alderen 16-25 r. 

Jeg er helt overbevist om at det kommer til forandre seg og at flere kategorier og flere mlgrupper vil komme til. Jeg er nok litt tidlig ute, men det gir meg ro til prve og feile litt. Det kommer garantert til bli mye feiling.

  1. Tradisjonelle medier prioriterer ikke politikk

Norske medier str midt i en enorm omstilling og m kutte kostnader i et tempo og et omfang som ryster i grunnvollene. Dette rammer ogs, i noen tilfeller srlig, de politiske avdelingene. Stadig frre holder seg n med journalister som lpende kan flge det indre livet i regjeringen og p stortinget. Det blir for dyrt og politikk er sjelden noen klikkvinner. P TV er det nesten ingen politiske debattprogrammer igjen.

Dette pner for andre som finner nye mter dekke politikk p. Fordi politikerne fr frre muligheter til synlighet i tradisjonelle medier, tror jeg ogs de vil vre nysgjerrige p slike som meg.

  1. M finne nye mter kommunisere politikk p

Mitt konsept heter House of Simen - Politikk p 7 minutter. Her ligger det flere lfter til seerne. Blant annet at gjestene kommer hjem til meg, og at ingen av programmene skal overstige 7 minutter. Gjerne kortere, men aldri lengre. Syv minutter er leeeenge.

Det er heller ikke tilfeldig at jeg har med navnet mitt. Dette blir en viderefrelse av bloggen. Jeg skal ikke leke journalist med alt det medfrer. Jeg er mitt tabloide jeg, har mine meninger og kommer til ta opp temaer som opptar meg. Akkurat som p dagens blogg. 

MEN skal jeg lykkes m jeg utnytte mulighetene som video gir. se en person snakke inn i en skjerm er i utgangspunktet K J E D E L I G. Jeg har mange tanker om hvordan man kan visualisere politikk p mter du ikke ser p TV i dag uten at det blir teit. Dette skal vre en politisk kanal, ikke et underholdningsprogram med politikere.

Det er ogs viktig for meg at politikerne skal vite at dette handler om diskutere politikk p en tydelig og lettfattelig, men likevel grundig mte. Med glimt i yet selvsagt. Jeg kommer til forske forst folk, ikke ta dem.

Ogs har jeg lyst til se om jeg kan f det til

Jada, det ligger ogs en lyst til f det til selvsagt. Det er mange som har bedre forutsetninger enn meg for lykkes med dette, men med hardt og tlmodig arbeid kan man komme langt.

Tanken har modnet over et par r. Siden jeg ikke fr det ut av hodet har jeg ikke noe annet valg enn gjre et forsk.

Allerede n kan du flge #houseofsimen p Facebook, Twitter, Instagram og Snapchat. Og det du s helt verst var min blodferske logo.

Send meg forslag p hvem jeg br invitere og hvilke saker jeg br ta opp.

Kjr debatt!